null (Illustrasjonsfoto: Colourbox)
null (Illustrasjonsfoto: Colourbox)

Flere unge får slag

Stadig flere unge voksne og middelaldrende rammes av hjerneslag.

Publisert

Hjerneslag:

Infarkt eller blødning i venstre eller høyre side i hjernen. En av våre tre store folkesykdommer.

Vktigste årsak til varig invaliditet i befolkningen, blant de hyppigste dødsårsakene.

Rundt 12 000 får hjerneslag hvert år i Norge. Risiko for hjerneslag øker med alderen.

Kilde: Haukeland Universitetssykehus

I aldersgruppen 20-64 år har antall slagtilfeller økt kraftig på verdensbasis de siste 20 årene.

Økningen er på oppsiktsvekkende 25 prosent siden begynnelsen av 1990-tallet, viser ny Lancet-analyse.

Et stort internasjonalt forskningsteam står bak analysen, som omfatter 119 studier.

De spår at den samlede belastingen på verdenssamfunnet som følge av funksjonshemminger, sykdomsplager og for tidlig død etter slag vil doble seg i 2030.

Tendensen kan forstere seg

I Norge dør rundt 5500 personer av hjerneslag hvert år. I velstående vest-europeiske land har dødeligheten gått nedover de siste tiårene.

Men spørsmålet er om den positive utviklingen kan få seg en knekk, blant annet som følge av usunn livsstil i yngre aldersgrupper over tid.

Tendensen der stadig flere yngre mennesker får slag kan forsterke seg globalt, hvis det ikke settes inn flere forebyggende tiltak, mener forskerne.

Nylig tegnet også en studie i tidsskriftet Neurology et urovekkende bilde.

Stadig flere unge amerikanere har risikofaktorer for slag. Blant slike faktorer er  fedme, unormale kolesterolnivåer, røyking og høyt blodtrykk.

I faresonen

Slag er allerededen nest vanligste grunnen til at folk dør, verden sett under ett. Slagtilfeller har fjerne vært forbundet med temmelig høy alder, og før ble de over 75 år rammet hardest.

Nå er dette i ferd med å endre seg. 62 prosent av nye tilfeller inntreffer blant 74-åringer eller langt yngre folk, viser Lancet-analysen.

Innbyggere i land med middels eller lave inntekter, som i Øst-Europa og i Afrika sør for Sahara, framheves som særlig i faresonen for å få slag, ifølge forskerne

Heller ikke de yngste slipper helt unna. Blant personer som er 20 år eller enda yngre får rundt 83 000 hvert år.

Blodtrykk, usunn livsstil

- Den globale slagbyrden vokser raskt, og det haster med å få på plass forebyggende tiltak som både er kostnadsmessig og kulturelt akseptable, sier professor Valery Feigin ved  AUT University in New Zealand.

Flere tiltak må prioriteres for å redusere sykdomsbyrden av slag både lokalt og globalt, mener professor Graeme J Hankey ved University of Western Australia.

I en kommentarartikkel i The Lancet Global Health understreker han viktigheten av å få antall tilfeller av den dødeligste formen for slag hos folk under 75 år.

Hankey trekker blant annet fram endringer i livsstil: Det trengs strategier på folkehelsenivå for å få redusert saltinntak, kalorimengde, alkoholkonsum og røyking, mener han.

Referanse:

Valery L Feigin, m.fl. Global and regional burden of stroke during 1990–2010: findings from the Global Burden of Disease Study 2010. The Lancet, Publisert i nettutgaven, 24. oktober 2013.