Trafikk øker allergirisiko

Barn som bor i nærheten av trafikkerte veier har opp mot 50 prosent større risiko for å utvikle allergi, astma og eksem.

Publisert
(Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)
(Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)

Jo nærmere veien hjemmet er, jo høyere blir risikoen for at barnet utvikler astmabronkitt, høysnue, eksem og allergisk sensitivisering.

Det viser en studie fra et tysk forskningssenter for miljø og helse ved Institut für Epidemiologie i München.

- Barn som bor veldig nær en trafikkert vei, er mer utsatt for større mengder partikler og gasser, men også partikler og gasser som nylig har blitt sluppet ut. De kan være giftigere, sier Joachim Heinrich, som har ledet forskningen.

- Funnene gir sterk dokumentasjon for de negative effektene av trafikkrelatert luftforurensning på atopiske sykdommer, i tillegg til allergisk sensitivisering, sier han.

Sensitivisering

Atopiske sykdommer inkluderer eksem, astma og vanlige allergier hvor immunforsvaret setter i gang en overreaksjon mot en ellers ufarlig ytre påvirkning.

For at kliniske allergier skal utvikles, må det til en såkalt hypersensitivisering. Dette krever gjentatt kontakt med det allergifremkallende stoffet (allergenet).

Sensitiviseringsperioden kan variere med hvorvidt det er snakk om et kraftig allergen eller ikke, og hvor intens eksponeringen er. Hårproteinene fra husdyr kan for eksempel være kraftige allergener.

I de fleste tilfeller må kroppen utsettes for allergenet flere ganger – for eksempel kan det ta flere år med polleneksponering før tydelig høysnue utvikler seg. Noen allergier kan imidlertid utvikle seg over korte tidsrom.

Økende fokus

De siste årene har det vært et økende fokus på den mulige betydningen av luftforurensning, spesielt svevestøv, for utvikling og forsterking av astma og luftveisallergi.

- Trafikkforurensning er en blanding av svevestøv og ulike gasser. Slik forurensning kan forverre symptomer på luftveissykdommer, spesielt astma, men også høysnue, skriver Folkehelseinstituttet på sine nettsider.

Svevestøv kan for eksempel bære med seg allergener, slik at partiklene fører til at mengden allergen som pustes inn øker.

- Partiklene kan antakelig også påvirke vevsreaksjonen mot allergenet.

Betennelsesreaksjoner skapt av forurensningen kan også gjøre at allergener lettere kommer i kontakt med de immuncellene som er viktige for å utøse og utvikle allergiske reaksjoner.

- Forurensningskomponenter kan også direkte påvirke i hvilken grad cellene reagerer på allergenet, skriver Folkehelseinstituttet.

Avstand til vei

Den tyske studien omfatter nærmere 2 900 barn i fireårsalderen og mer enn 3 000 i seksårsalderen. Forskerne har undersøkt lege-diagnostisert astma og allergi i forhold til langvarig eksponering for trafikkrelatert forurensning.

Barnas eksponering for trafikkforurensning ble kalkulert som en funksjon av avstanden fra hjemmene til store veier ved fødselen, og ved to, tre og seks års alder.

Foreldrene svarte på spørreskjema om barnas diagnoser og symptomer, og barna ble vurdert i forhold til astma, pipende pust, nysing og eksem.

50 prosent større risiko

Ved seksårsalderen ble barna også testet for matvareallergier.

I tillegg gjorde forskerne tester av lufta, hvor de målte areosoler som sot, og nitrogenoksid, som er markører for trafikkforurensning. Målingene ble gjort på 40 steder nær områder med mye trafikk.

Etter å ha kontrollert for individuelle karakteristikker som foreldres allergi, husdyr, og antall søsken, fant de tyske forskerne en positiv sammenheng mellom avstanden til den nærmeste veien og astmabronkitt, høysnue og eksem.

Barna som bodde nærmest de store veiene, hadde en 50 prosent større risiko for allergisk sensitivisering.

Sosioøkonomiske faktorer

Det er ikke første gang forurensning og allergisk sensitivisering knyttes sammen, men metoden med å bruke avstanden til trafikkerte veier som mål for hvor mye forurensning barna utsettes for, har vært problematisk.

Det er nemlig mange sosioøkonomiske faktorer knyttet til hvorvidt folk bor nær trafikken eller ikke.

I München, og andre gamle europeiske byer, er veier og bygninger imidlertid strukturert på en måte som gjør at sosioøkonomiske fordeler ikke nødvendigvis øker sjansen for at hjemmet ligger langt fra trafikkårene, mener forskerne.

- Klar forskjell

- I denne studien var det mulig å bestemme at sosioøkonomiske faktorer ikke var en forstyrrende faktor i analysen, men at det var en klar forskjell mellom barnas allergiske utvikling i forhold til nærheten til en vei, skriver American Thoracic Society i en pressemelding.

- Vi fant konsekvent sterke assosiasjoner mellom avstanden til den nærmeste hovedveien og utfallet av allergiske sykdommer, sier Heinrich.

- Barn som bor nærmere enn 50 meter fra en travel vei, har den høyeste sannsynligheten for å utvikle allergiske symptomer, sammenlignet med barn som bor lenger unna, sier han.

Referanse:

Verena Morgenstern, Anne Zutavern, Josef Cyrys, Inken Brockow, Sibylle Koletzko, Ursula Krämer, Heidrun Behrendt, Olf Herbarth, Andrea von Berg, Carl Peter Bauer, H.-Erich Wichmann, Joachim Heinrich; Atopic Diseases, Allergic Sensitization, and Exposure to Traffic-related Air Pollution in Children; American Journal of Respiratory and Critical Care Medicine; 2008; 177: 1331-1337; doi:10.1164/rccm.200701-036OC.

Lenker:

Forskningsinstituttet: Institut für Epidemiologie

Folkehelseinstituttet: Astma og luftveisallergi