Til tross for at hunder nedstammer fra ulv er mange hunderaser miniutgaver. Nå har et amerikansk og engelsk forskerteam avdekket hvorfor mikrohunder ikke vokser seg større.

Analyser av hunde-DNA viser en regulerende gensekvens ved siden av voksegenet IGF1 (“Insulin-like Growth Factor 1”).

En undersøkelse av 3 241 hunder fra 143 forskjellige raser avdekket at alle små hunderaser har denne voksebremsende sekvensen lokalisert ved siden av IGF1.

Genetisk vekstbrems

IGF1-genet stimulerer vekst hos pattedyr, inkludert mennesker, fra fødsel til voksen alder.

Men i minihunder har mutasjoner i DNA lokalisert ved siden av voksegenet hindret genets funksjon, forteller biolog K. Gordon Lark ved University of Utah.

Sammen med kollega Kevin Chase begynte han undersøkelsen ved å analysere DNA fra over 500 portugisiske vannhunder, en rase med hunder i mange ulike størrelser.

- Av alle pattedyr har hunder det største spennet i størrelser, sier Lark.

- Hvorfor alle disse størrelsene har alltid vært et stort spørsmål. Ved å undersøke den portugisiske vannhunden, som har vektklasser fra 10 til 30 kilo, oppdaget vi at IGF1 spilte en avgjørende rolle.

Hundeshow med blod

Forskerteamet utførte et omfattende detektivarbeid ved å reise rundt til hundeshow og samle blod og celler fra små og store hunder - chihuahua, pekingesere, pudler, sanktbernhardshunder, irsk ulvehund og mange andre.

Funnene viste at alle små hunderaser hadde en ting felles - den samme vekstbremsende DNA-sekvensen plassert ved siden av IGF1.

Større hunder har også det samme IGF1-genet men ikke noe vekstbrems-DNA, og vokser dermed til en mer normal hundestørrelse.

Unntaket er tøffingen rottweiler, som faktisk også har minihund-DNA - uten at det hindrer hunden i å vokse opp. Andre gener som ennå ikke er oppdaget spiller trolig inn her, mener Kevin Chase.

Nedstammer fra liten ulv

Hunder nedstammer fra ulv og ble temmet rundt 15 000 år siden av mennesker.

Den samme minihund-sekvensen (eller haplotypen) ble funnet i hunderaser som er fjernt beslektet og fra ulike verdenstrøk, så den må være like gammel som minihundene selv - minst 12 000 år, konkluderer forskerne.

- Siden denne haplotypen finnes i alle små hunder oppsto den enten i hunder da de først ble temmet, eller hundene nedstammer fra en liten ulv, sier Lark.

Hvis våre forfedre først var dumdristige nok til å adoptere en ulv, er det temmelig sannsynlig at de ville ta inn en liten ulv og ingen diger gråtass.

En “kunstig seleksjon” der mennesker konsekvent foretrakk små hunder kunne føre til utbredelsen av miniraser over tid.

Kan hjelpe mot kreft og diabetes

Neste fase i minihund-forskningen blir å finne den spesifikke mutasjonen for minihunder ved å ale opp mus med denne haplotypen for å se hvordan musestørrelsen blir påvirket.

Men dette handler om mer enn å finne opphavet til gneldrete minibikkjer.

På sikt håper forskerne dette analysearbeidet kan danne en modell for å spore opp genetiske årsaker til andre egenskaper - inkludert menneskesykdommer som hjertelidelser, diabetes og kreft.

Referanse:

Sutter, Bustamante, Chase, Lark et.al: “A single IGF1 allele is a major determinant of small size in dogs”; Science Vol. 316 Nr.5821; Sammendrag.

Ingressbilde: Kevin Chase med hunder i assorterte størrelser, f.v. en portugisisk vannhund og to malteser-pudler. Foto: Diana Chase, University of Utah.