Helseforsikringer skal gi raskere utredning og behandling ved at pasienten slipper å havne i offentlig helsekø. Men bedrifter med slike forsikringer for sine ansatte, har likevel ikke lavere sykefravær enn andre, viser undersøkelse fra SINTEF. (Foto: Microstock)
Helseforsikringer skal gi raskere utredning og behandling ved at pasienten slipper å havne i offentlig helsekø. Men bedrifter med slike forsikringer for sine ansatte, har likevel ikke lavere sykefravær enn andre, viser undersøkelse fra SINTEF. (Foto: Microstock)

Helseforsikringer gir ikke mindre sykefravær

Nesten en halv million nordmenn har nå helseforsikring gjennom jobben. Men helseforsikring reduserer ikke sykefraværet. – En unødvendig forsikring, sier forsker ved SINTEF.

Publisert
- Helseforsikring er en unødvendig forsikring for bedrifter, sier forsker Karl-Gerhard Hem ved SINTEF.  (Foto: SINTEF)
- Helseforsikring er en unødvendig forsikring for bedrifter, sier forsker Karl-Gerhard Hem ved SINTEF. (Foto: SINTEF)

Eksplosiv vekst i helseforsikring

Antallet som nå har privat helseforsikring gjennom sin bedrift er økt fra 14 600 ved utgangen av 2003 til 470 500 per 1. juli 2015. Det er en gjennomsnittlig årlig vekst på over 33 prosent per år. 

Mer enn 90 prosent av de forsikrede er dekket av kollektive avtaler. Gjennomsnittlig premie er nå vel 2 300 kr per år.

Ved å tegne helseforsikringer for de ansatte i en bedrift vil man motta tjenester (undersøkelse eller behandling) innen en på forhånd fastsatt frist. De ulike forsikringsproduktene varierer noe for slike garantier. Men som eksempel gir ett selskap valget mellom en 10 dagers eller en 20 dagers garanti, der førstnevnte har om lag 30 prosent høyere pris. 

Pasienter som har helseforsikring vil derfor i praksis komme fortere frem i helsekøen, og få undersøkelse eller behandling raskere enn i det ordinære helsevesenet. Forutsatt at de mottar en effektiv behandling

Stadig flere norske bedrifter har de siste årene kjøpt helseforsikring for sine ansatte. Hensikten er at de ansatte skal få raskere behandling ved sykdom, for å unngå lengre sykefravær fra jobben.

Men nå viser en undersøkelse at helseforsikring ikke bidrar til å redusere sykefraværet i bedriftene. Undersøkelsen er utført av SINTEF og finansiert gjennom NHOs arbeidsmiljøfond.

Ikke mindre sykefravær

– Vi finner ikke spor av at bedrifter med helseforsikring får redusert sykefravær på grunn av denne forsikringen.

Bedrifter som har private helseforsikringer for sine ansatte har riktignok lavere sykefravær enn andre bedrifter, men det hadde de også før de tegnet forsikringen, sier forsker Karl-Gerhard Hem ved SINTEFs avdeling for teknologi og samfunn til forskning.no.

Lover kortere ventetid

Forsikringsselskapene som selger helseforsikringer har i flere år markedsført dem med at de ansatte slipper å gå sykmeldt i ukevis mens de venter på å komme til undersøkelse hos spesialist.

Besparelsen for bedriftene er at de slipper utgifter til sykelønn i arbeidsgiverperioden.

Ventetiden vil avhenge av kapasiteten ved det aktuelle behandlingsstedet, og av hvor mye det haster i henvisningen. Ventetiden hos spesialist i det offentlige helsevesen er om lag 70 døgn i gjennomsnitt for lidelser som ikke er livstruende.

Halvparten må vente under 40 dager. 

Raskere behandling

Private helseforsikringer skal gi den forsikrede raskere utredning og behandling i helsevesenet.  Ved å gi pasientene hjelp raskere, vil sykefraværet gå ned, ifølge forsikringsselskapene.

Og mange bedrifter har kjøpt argumentasjonen. Nesten en halv million nordmenn har nå helseforsikring gjennom sin arbeidsgiver, mot bare 14 600 ved utgangen av 2003. 

Mange i helsekø er ikke sykmeldt

– Hva er grunnen til at bedrifter med helseforsikring ikke har mindre sykefravær?

– Det har vi ikke undersøkt i denne studien, sier Hem.

Men han har noen mulige forklaringer basert på annen kunnskap.

– Det er for det første mange som står i helsekø som ikke er sykmeldte, sier Hem.

Typiske eksempler kan være de som venter på en meniskoperasjon, hofteoperasjon eller brokkoperasjon, men allikevel greier å gå på jobb.

Bare 10 prosent av befolkningen er sykmeldt mens de venter på behandling. 

De fleste sykmeldte står ikke i kø

En annen grunn er at de fleste som er sykmeldt, er det på grunn av muskel- og skjelettsykdommer eller på grunn av psykiske lidelser, forklarer Hem.

De færreste av den første gruppen blir friske etter å ha fått undersøkelse hos spesialist. Mange blir heller ikke operert.

– Bare fem–seks prosent av alle som havner på sykehus blir operert, ifølge forskeren. 

Mange trenger riktignok sykemelding etter operasjon, og her vil det ikke være noen forskjell mellom om de har fått rask behandling eller ikke, påpeker Hem.

Overflødig?

– Er dette en overflødig forsikring å tegne, da?

– Ja. Et av forsikringsselskapene markedsfører seg med at de hjelper pasienter med å velge et sykehus med raskere behandling gjennom fritt sykehusvalg.

Dette er for så vidt noe man kan fikse selv på internett eller gjennom HELFOS hjelpetelefon som er gratis, svarer Hem.

Slik ble studien gjort

Datagrunnlaget er en spørreundersøkelse blant et utvalg av NHOs medlemmer, supplert med kundedata fra forsikringsselskapene. Data om helseforsikringer er koblet med data fra Statistisk sentralbyrå om registrert legemeldt sykefravær for per bedrift. Over 7000 bedrifter er med.