Annette Estes, en av forskerne bak den nye studien, leker med en toåring ved University of Washington Autism Center. (Foto: Kathryn Sauber)
Annette Estes, en av forskerne bak den nye studien, leker med en toåring ved University of Washington Autism Center. (Foto: Kathryn Sauber)

Fant tidlige endringer i hjernen til autister

Hjernen får karakteristiske trekk allerede før symptomene melder seg, ifølge en ny studie.

Publisert

Det er over 20 år siden forskere oppdaget at voksne med autismespekterforstyrrelser har større hjernevolum enn normalt. Og mer forskning har siden pekt mot at denne overveksten begynner i de aller første leveårene.

Nå har et team av forskere undersøkt hvor tidlig de kunne finne fysiske forskjeller i hjernen på barn med autisme.

Det viste seg å være allerede ved seks til 12 måneders alder, og før noen symptomer hadde vist seg.

Vekst i hjernebarken

Heather Hazlett og kollegaene hennes undersøkte oppførselen og avbildet hjernene til 148 barn ved seks, 12 og 24 måneder. 106 av barna kom fra såkalte høyrisikofamilier, der et eldre søsken hadde fått diagnosen autisme. De 42 resterende kom fra lavrisikofamilier der ingen hadde autisme.

Resultatene viste at det tidlig dukket opp forskjeller mellom barna som senere fikk autisme-diagnoser og de som ikke fikk det, uavhengig av hvilken familie de kom fra.

I alderen mellom seks og 12 måneder hadde noen av barna større vekst i overflata av hjernebarken. Dette hang sammen med større hjernevolum senere i utviklinga, og de fleste av disse barna fikk etter hvert diagnosen autisme.

Forskerne kunne også lage et beregningsprogram som var i stand til å forutsi hvem som fikk autisme ut fra de tidlige bildene av hjernen.

Trenger kunnskap

Hva et slikt program skal brukes til, er imidlertid ikke helt klart. Foreløpig vet ikke forskerne om de tidlige endringene i overflateveksten i hjernebarken er unike for barn med autisme, eller om de også kan være knyttet til andre forstyrrelser i nervesystemet.

Verktøyet må i tillegg testes ut i andre studier før vi er sikker på at det faktisk virker som det skal.

Men selv om det nye funnet ikke resulterer i noen praktisk bruk, kan det likevel være nyttig. For vi trenger all kunnskap vi kan få tak i om autisme.

Studier har avdekket mange faktorer som kan virke inn på utviklinga av autisme, fra gener og mors alder til røyking og miljøgifter.

Andre undersøkelser antyder at tarmbakterier har noe av skylda for tilstanden, og at de dermed også kanskje kan bli noe av løsningen på problemet.

Men fortsatt er det mye vi ikke vet. Og behandlingsmulighetene er begrensede.

Som Folkehelseinstituttet skriver: Det finnes tiltak for å hjelpe barn med autisme og familiene deres å takle hverdagen bedre, men vi har fortsatt ingen behandling som kurerer lidelsen.

Referanse:

Heather Cody Hazlett m. fl., Early brain development in infants at high risk for autism spectrum disorder, Nature, februar 2017. Sammendrag.