Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Legionærsyken rammer menneskelungene og forårsakes av bakterien Legionella pneumophila (Foto: Center for Disease Control, USA). Sykdommen har en dødelighet på 30 prosent, og under Norges første utbrudd, i Stavanger i 2001, døde sju av de 28 smittede.
De fleste som får legionellose, som sykdommen heter på fagspråket, blir friske av seg selv, men har man et svekket immunforsvar kan smitten være skummel. Selv om legionærsyken kan behandles med antibiotika når den oppdages i tide, er det best å prøve å stoppe den før noen i det hele tatt er blitt rammet.
- Utbruddene kan nemlig forebygges, sier Egil Bjørløw fra Nasjonalt folkehelseinstitutt, og vi vet godt hvilke forhåndsregler som må tas.
Det visste de så avgjort ikke i 1976, da sykdommen ble oppdaget.
Mystisk sykdom
Den 21. juli dette året møtte over 4 000 legionærer fra annen verdenskrig opp på den 58. American Legion’s convention. Men det som skulle være et festlig gjensyn med gamle kamerater, minnet snart mer om et mareritt.
"Det kan være nok å gå forbi på gata."
Dagen etter åpningen begynte flere av deltagerne å føle seg dårlige, og ettersom dagene gikk ble over 221 mennesker syke, med symptomer som feber, hoste og pustebesvær.
72 av disse hadde ikke engang vært med på konferansen, men hadde oppholdt seg i hotellobbyen på Bellevue Stratford Hotell hvor en del av deltagerne bodde, eller bare gått forbi på gata. 34 mennesker døde før man greide å finne ut hva som feilet dem.
For mens folk i gata fablet om giftstoffer og kommunistiske komplotter for å utradere legionærene, klødde forskerne seg i hodet og skjønte ikke filla. Først i slutten av desember snublet en mann ved navn Joseph McDade over detaljer som førte til at legionellabakterien ble knepet.
Og da fant man også ut hvor smitten kom fra. Bakterien holdt til i kjølingstårnene på hotellet, og ble spredt ved hjelp av små vanndråper i lufteanlegget. De som trodde verden hadde fått en ny bakterie, tok imidlertid feil. Legionella er nemlig helt vanlig i naturlige vannkilder.
Sær bakterie
- Men det skal ganske store konsentrasjoner til for å smitte oss mennesker, forteller Bjørløw.
Bakterien trives nemlig best når temperaturen er mellom 20 og 50 grader, og så lenge vannet er kjølig formerer de seg ikke fort nok til at de utgjør noen trussel.
Dessuten må bakteriene komme seg inn i lungene for å få feste. Det skjer som oftest når bakteriebefengt vann forvandles til bitte små dråper, aerosoler, som flyr i lufta. Slike dråper kan pustes inn, og vips - så har man en gjeng med helt nye leieboere i lungene. Men legionella er egentlig ikke ute etter oss.
- Den smitter ikke fra menneske til menneske, og vi er ikke noe slags vertsdyr, sier Bjørløw.
Bakterien trives tilfeldigvis fryktelig godt nede i de varme, fuktige lungene våre, og blir gjerne boende hvis den først er kommet ned dit.
Det gjør den imidlertid ikke særlig ofte, med mindre vi stiller opp med en hjelpende hånd.
Menneskeskapte forhold
Annonse
Noen ganger rigger vi mennesker oss til med de mest perfekte forholdene for et skikkelig utbrudd. Dårlig rengjorte kjøleanlegg og boblebad er kroneksemplene. Her holder vannet bakteriens yndlingstemperatur, og sprut og damp lager små flygedråper, som spres i lufta.
Andre mulige farer er varmtvannstanker, dusjer, befuktningsanlegg for frukt og grønnsaker, bilvaskeanlegg - ja kort sagt alle steder som kan gi aerosoler ved temperaturer mellom 20 og 50 grader. Men det er fullt mulig å hindre bakterien i å få fotfeste.
Grundig vask
- Det er enkle forhåndsregler som skal til for å forhindre utbrudd av legionærsyke. Skikkelig rensing av kjøleanlegg, boblebad og vaskeanlegg er en av dem, og følger man forskriftene skal alt gå bra. I tillegg bør temperaturen i varmtvannstanker ligge på 65 grader, sier Bjørløw, som forteller at Nasjonalt folkehelseinstitutt snart gir ut en brosjyre med legionellaveiledning for alle VVS-anlegg.
Og i mellomtiden kan man ta sine egne forhåndsregler, ved å holde immunforsvaret i form og stumpe røyken. Sigaretter svekker nemlig kroppens naturlige forsvar mot infeksjoner, blant annet ved å lamme flimmerhårene som kaster ut uvedkommende saker på vei ned i lungene.
