E.coli kan gi varig helserisiko

Har du hatt mageinfeksjon som følge av E.coli-bakterien kan du ha økt risiko for å få hjertesykdom, høyt blodtrykk og nyresvekkelse senere i livet.

En klase E.coli-bakterier forstørret 10 000 ganger. (Foto: Agricultural Research Service/ Wikimedia Commons)
En klase E.coli-bakterier forstørret 10 000 ganger. (Foto: Agricultural Research Service/ Wikimedia Commons)

E. coli

Escherichia coli (E. coli) er en av våre vanligste tarmbakterier.  

Bakterien hjelper oss til å fordøye maten vi spiser og lager vitaminer vi er avhengig av.

Sykdomsfremkallende E. coli/EHEC finner vi i tarmen hos drøvtyggere.

EHEC er en samlebetegnelse på visse sykdomsfremkallende E.coli-former.

Disse er giftproduserende og kan gi blodig diaré og den alvorlige komplikasjonen Hemolytisk-uremisk syndrom. Dette rammer hovedsaklig barn.

E. coli O157, også kjent som hamburgerbakterien, er den vanligste EHEC-formene.

Hittil i år er det meldt 44 tilfeller av infeksjon med EHEC til Folkehelseinstituttet.

Kilde:

Veterinærinstituttet, Folkehelseinstituttett og Nortura

Gastroenteritt og enteritt

Gastroenteritt er en betennelse eller katarr i magesekk og tarmer. Opptrer akutt, vanligvis på grunn av infeksjon med bakterier eller virus.

Kan også oppstå på grunn av giftstoffer som disse har produsert, for eksempel i bedervet mat.

Tilstanden arter seg med kvalme, brekninger, diaré og feber.

Enteritt er en tarmbetennelse, et samlebegrep på ulike sykdommer som angriper tarmsystemet.

Disse kan være akutte, som ved gastroenteritt, med diaré, oppkast og smerter.

De kan også være mer kroniske, som Crohns sykdom eller enterokolitt (ulcerøs kolitt).

Kilde:

Store norske leksikon

Smitte og oppbygning

Bakterien kan havne i maten vår fra drøvtyggernes avføring.

Til drikkevannet og badevannet vårt kan bakterien komme via slakting og produksjon av kjøttprodukter, og under melking.

I tillegg kan avføring med bakterier renne ned fra beite til drikkevann og badevann.

E. coli deles i undergrupper (serogrupper (O-grupper)) som bestemmes av hvordan bakterien er bygget opp.

Noen av undergruppene kan gjøre oss syke. De O-gruppene som er oftest assosiert med sykdom hos mennesker, er O26, O103, O111, O145 og O157.

Kilde:

Veterinærinstituttet

Funnene kommer fra en helseundersøkelse som ble gjort etter et utbrudd av blant annet E.coli-bakterie i den lille canadiske byen Walkertons kommunale drikkevannskilde i 2000.

Undersøkelsen fulgte 1977 voksne innbyggere i byen i åtte år fra utbruddet skjedde.

Studien viser at de som fikk en type mageinfeksjon på grunn av bakterien blant annet hadde over dobbelt så stor risiko for å oppleve en hjerte og kar-relatert sykdomshendelse, sammenlignet med de som holdt seg friske.

54 prosent av personene i studien hadde hatt mageinfeksjonen da utbruddet pågikk, mens resten enten hadde hatt milde symptomer eller ikke blitt syke.

E.coli-bakterien i Walkerton var av samme stamme som også ble funnet i to alvorlige tilfeller av infeksjonen i Norge i høst.

Etterlyser tettere oppfølging

Magesyken som personene i den canadiske byen hadde fått kalles gastroenteritt. Det er en mage- og tarmbetennelse, og kalles også mage- og tarmkatarr på norsk.

I studien ble det regnet at personene hadde hatt dette hvis de hadde hatt diaré i tre dager, blodig diaré eller tre tilfeller av løs mage i løpet av en dag.

Siden 2003 har det vært mellom 15 og 108 årlige innmeldte tilfeller av denne og liknende mage- og tarmsykdommer i Norge årlig - som følge av gruppen med E.coli-bakterier som Walkteron-bakterien tilhører. Det vuser tall fra Folkehelseinstituttet.

Det er flere registrerte tilfeller i årene med utbrudd, både fordi flere faktisk blir syke, men også fordi det letes mer etter bakterien.

Nå etterlyser de britiske forskerne en tettere og mer langvarig oppfølging av personer som har blitt syke av E.coli-infeksjon, enn det som gis i dag.

- Bør ha årlig overvåkning

I årene etter utbruddet i Walkerton hadde de som fikk gastroenteritt ikke bare økt sjanse for hjerte-og karsykdom, sammenlignet med de som bare hadde hatt milde symptomer eller ikke blitt syke i det hele tatt.

De hadde også større sannsynlighet for å utvikle høyt blodtrykk, og 3,4 ganger så høy risiko for å få svekkelser i nyrene, ifølge studien.

- Årlig overvåkning av blodtrykk og periodisk oppfølging av nyrefunksjon kan være å anbefale for de som har opplevd gastroenteritt som følge av slik E.coli-bakterie, skriver forskerne i sin artikkel om funnene i British medical journal.

Mørketall blant voksne?

- Studien er interessant, sier Helga Gudmundsdottir. Hun er overlege på nyremedisinsk avdeling ved Ullevål Universitetssykehus.

Etter hva hun kjenner til, finnes det ingen norske retningslinjer for oppfølging av voksne E.coli-pasienter, av typen de canadiske forskerne etterlyser.

Verken Helsedirektoratet eller Folkehelseinstituttet har utarbeidet retningslinjer for slik oppfølging, og heller ingen andre forskning.no har snakket med kjenner til at noe slikt brukes i Norge.

Gusmundsdottir utelukker ikke at enkelte kan ha fått for eksempel hjerte- og karsykdom etter en slik bakterieinfeksjon, uten at helsevesenet har fanget opp at bakterien kan ha hatt en finger med i spillet.

- Samtidig er utbrudd svært sjeldne, og det finnes mange viktigere faktorer som kan forebygge hjerte- og karsykdommer, som for eksempel å få folk til å måle blodtrykket jevnlig, sier hun.

Bekrefter skadevirkning av E.coli

Gudmundsdottir mener studien mest av alt har rent faglig interesse.

- Studien viser at langtidseffektene man ser av E.coli-infeksjoner nok er knyttet til endotelskader, og at disse skadene kan gi hjerte- og karsykdommer, høyt blodtrykk og nyreskader på sikt.

Endotelskader er de skadene som giftstoffene fra E.coli gir på det tynne laget av celler som dekker veggene i blodårer og lymfeårer.

Det kan for eksempel gjøre at det dannes blodpropper i årene, ifølge Gudmundsdottir.

"Å gjennomsteke all farsemat er et av rådene fra Nasjonalt Folkehelseinstitutt som skal minske risikoen for å få en E.coli-infeksjon. (Foto: www.colorbox.no)"
"Å gjennomsteke all farsemat er et av rådene fra Nasjonalt Folkehelseinstitutt som skal minske risikoen for å få en E.coli-infeksjon. (Foto: www.colorbox.no)"

Gjelder antakeligvis ikke barn

Langtidsrisikoen som den nye canadiske studien viser, har ikke blitt påvist hos personer som var yngre enn 18 år da utbruddet skjedde, ifølge forskerne.

En årsak kan være at det ble satt sterkt medisinsk fokus på barn da utbruddet pågikk.

En annen mulighet eller tilleggsfaktor er at barn har bedre nyrereserver slik at de lettere kommer seg etter infeksjonen, tror forskerne.

- Bør jobbe forebyggende etter utbrudd

Den nye studien tyder på at skadene hos voksne kan oppstå til tross for at gastroenteritt i seg selv vanligvis ikke  oppleves som en alvorlig sykdom.

- Dette er ikke pasienter som vi får inn her på nyremedisinsk avdeling, men kanskje heller de som primærhelsetjenesten får besøk av, sier Gudmundsdottir.

Men hvis du rammes av hjerte- og karsykdom eller høytblodtrykk, og det viser seg at en E.coli-infeksjon noen år tilbake kan ha spilt inn, vil en lege likevel ikke kunne gjøre noe annet enn hun ville ha gjort dersom matbakterien ikke var med i bildet, ifølge henne.

Derimot er det når E.coli-utbrudd skjer at man bør være oppmerksom, og starte oppfølging, mener Gudmundsdottir.

- Nå en pasient først har fått høyt blodtrykk eller en hjerte- og karlidelse vil det ikke ha noen terapeutisk konsekvens, sier hun.

Hun mener det er viktig at man følger opp enkeltindivider som har fått påvist infeksjon når E.coli-utbrudd skjer, og spesielt der det har vært gastroenteritt i bildet.

Folkehelsa fokuserer på smittevern

Line Vold er seniorrådgiver i avdeling for infeksjonsovervåkning i Folkehelseinstituttet, og merker seg de nye funnene. 

På Folkehelseinstituttet jobber man mest med smittevernråd, og Vold mener de ikke er de rette til å avgjøre hvordan pasienter bør oppfølges i årene etter en E.coli-infeksjon, med tanke på senvirkninger.

Hun sier at de samtidig prøver å holde seg oppdatert på nye funn knyttet til bakterien, og fortløpende tar dem opp til vurdering i forhold til hvilke råd de gir.

Det er alltid ting som kunne vært interessant vite mer om, mener hun.

Hvis det er slik at gastroenteritt  som følge av E.coli -infeksjon kan gi økt sykdomsrisiko i ettertid, kunne det være interessant å vite om dette gjelder ved enteritt som man har fått av andre bakterier også, mener Vold.

E.coli kan være underrapportert

Med visse alvorligere unntak, er det bare de tilfellene der folk har gått til lege og fått bekreftet ved en prøve at de har infeksjonen, som havner i Folkehelsas statistikk.

De årene det er E.coli-utbrudd er det naturlig nok også flest tilfeller. Det er  fordi flere er syke, men også fordi sykdommen får mer oppmerksomhet og man leter mer, ifølge Vold.

- Man finner en større del av isfjellet fordi man tar flere prøver av mennesker, både i smittesporingssammenheng og fordi diagnosen er mer aktuell, ifølge Vold.

- Hvis det er slik at voksne som får gastroenteritt ved E.coli har større risiko for å få enkelte sykdommer, vil dere vurdere infeksjonen som enda mer alvorlig?

- En slik infeksjon vurderes allerede som meget alvorlig, og det brukes masse ressurser på å finne smittekilden og følge opp tilfellene når man har et utbrudd, sier Vold.

E.coli i Norge

I Norge ble E.coli av typen som rammet den canadiske drikkevannskilden første gang påvist i 1992, og det har vært registrert tre dødsfall som følge av infeksjonen, ifølge Folkehelseinstituttet. Alle disse var barn.

Nå har man altså en studie som ser langtidseffekten av infeksjon fra denne bakterien - det finnes ingen like studier som ser på langtidseffektene av andre typer E.coli-infeksjoner.

Man vet imidlertid at nettopp denne typen er ekstra farlig når det gjelder å forårsake sykdom, ifølge Helga Gudmundsdottir.

Siden 2003 har tallet variert fra 66 til 477 årlige innmeldte tilfeller av gastroenteritt og liknende mage- og tarmsykdommer i Norge årlig som følge av ulike typer E.coli-infeksjoner, ifølge Folkehelseinstituttets tall.

- Det er ekstremt sjelden at man har et datamateriale som dette fra Canada. Det vil derfor ikke bli enkelt å skulle gjenta en slik studie for å finne ut om andre typer E.coli-infeksjoner også kan gi disse senvirkningene, sier hun til forskning.no.

Kilde:

W.F Clark m.fl. Long term risk for hypertension, renal impairment, and cardiovascular disease after gastroenteritis from drinking water contaminated with Escherichia coli O157:H7: a prospective cohort study. British medical journal, 17.november 2010. BMJ 2010;341:c6020 doi:10.1136/bmj.c602

Folkehelseinstituttets informasjon om E.coli.

Powered by Labrador CMS