Det er sannsynlig at borreliainfeksjoner kan bli kroniske, mener to professorer. Det går mot den vanlige forståelsen av borreliose.  (Foto: Smileus / Shutterstock / NTB scanpix)
Det er sannsynlig at borreliainfeksjoner kan bli kroniske, mener to professorer. Det går mot den vanlige forståelsen av borreliose. (Foto: Smileus / Shutterstock / NTB scanpix)

Slik kan borrelia gjøre deg syk for livet

Borreliabakterier kan gi livsvarige symptomer uten at det kan spores med vanlige tester, mener professorer.

Publisert

Borrelia

Infeksjon fra bakteriearten borrelia kalles også Lyme Sygdom (PTLDS) eller borreliose.

Borrelia-bakterien overføres med flått som finnes i naturen, særlig i skog og beplantede områder. Borrelia-infeksjon smitter ikke mellom mennesker.

Første stadium av infeksjonen viser seg innen uker etter smitte med et karakteristisk rødt og tydelig avgrenset hudutslett rundt bittstedet.

I det andre stadiet kan infeksjonen spre seg fra bittstedet til andre organer, som for eksempel hjernen (nevroborreliose). Symptomene på nevroborreliose viser seg typisk som hodepine og nakke/ryggstivhet og utstrålende nervesmerter eller muskellammelser, oftest i ansiktet.

Det finnes også andre og mer sjeldne og langvarige sykdomsforløp av annet og tredje stadium av borreliose, som leddbetennelse og karakteristiske utslett på huden.

Kilde: Statens Serum Institut.

Ifølge de internasjonale retningslinjene er en antibiotikabehandling på to til tre uker nok til å fjerne den flåttbårne borreliabakterien fra kroppen.

Men en nyere studie tyder på at borreliabakterier kan organisere seg i personer med borreliose – borreliainfeksjon – og danne biofilm som ofte overlever antibiotikakurer.

En slik biofilm oppstår når flere bakterier går sammen og danner en type beskyttelseslag som gjør at bakteriene kan unngå og overleve immunforsvaret og antibiotika.

Når bakteriene lykkes med å danne en biofilm i et menneske, vil infeksjonen ofte vise seg å være uhelbredelig og utvikle seg til en kronisk tilstand.

Resultatet peker mot at borreliabakterier kanskje kan gi kroniske infeksjoner og fortsette å gi symptomer, konkluderer forskerne bak studien som er publisert i European Journal of Microbiology and Immunology.

Får støtte fra dansk professor

Konklusjonen er i strid med den vanlige oppfatningen, men professor Thomas Bjarnsholt som selv forsker på biofilm, er ikke i tvil om at den kan være riktig:

– Ut fra denne studien og hva vi vet om bakterier generelt, vil jeg gå langt som å si at jeg vil spise hatten min hvis ikke at borreliabakterier også lager biofilm hvis de får sjansen til det.

– Og da vil man ikke kunne behandle seg ut av det med tre ukers antibiotika. Det er 100 prosent sikkert, sier Bjarnsholt.

Han er professor ved Institut for Immunologi og Mikrobiologi og Costerton Biofilm Center ved Københavns Universitet.

– Så ja, det er mulig at et menneske kan få en kronisk borreliainfeksjon. Hvor ofte det skjer, kan jeg ikke si noe om, legger han til.

Hevelser avslørte biofilm

I den nye studien fant forskergruppen fra New Haven University i USA og Medical University Innsbruck i Østerrike borrelia-biofilm i vev som ble tatt fra seks pasienter med borrelial lymphocytoma.

Denne sykdommen kjennetegnes ved hevelse på ytterpunktene på kroppen, som ører, nese og hender. Det kan være følgene av en langvarig borreliainfeksjon som ikke har blitt behandlet.

Med flere typer studier kunne forskerne konstatere at borreliabakterier hadde klumpet sammen seg i vevet som hadde hevelse, og klart å lage biofilm.

– Det er vanligvis svært vanskelig å finne bakterie-biofilm i kroppen med mindre man har en anelse om hvor biofilmen sitter.

– Men det ser ut til at forskerne har hatt hell med å finne borrelia-biofilm her. Men det går ikke an å konkludere med at biofilmen alltid vil være i disse hevelsene ut fra denne studien, sier Bjarnsholt.

Et nærbilde av bakterien Borrelia burgdorferi som forårsaker sykdommen borreliose. (Foto: Centers for Disease Control and Prevention/Wikimedia commons.)
Et nærbilde av bakterien Borrelia burgdorferi som forårsaker sykdommen borreliose. (Foto: Centers for Disease Control and Prevention/Wikimedia commons.)

Borrelia-tester kan ikke spore infeksjonen

Når bakteriene sitter som biofilm, kan de i større grad slippe unna immunforsvaret så det ikke blir dannet antistoffer.

Derfor kan ikke biofilm-infeksjoner spores med antistofftester, ifølge professor Garth Ehrlich ved Drexel College of Medicine i USA.

– Det er disse testene man bruker i dag for å vurdere om en person er infisert med borreliabakterier, sier han.

Erlich leder tre amerikanske forskningssentre – Center for Advanced Microbial Processing, Center for Genomic Sciences og Genomics Core Facility. Han fortsetter:

– Derfor må vi ikke stole blindt på testene våre når kunnskapen vår om biofilm tyder på at alle bakterier kan lage slike.

Men det er grunn til å være skeptisk overfor den nye studien.

Forskerne bak studien har ikke sammenlignet resultatet med en analyse av vev tatt fra friske personer, altså en kontrollgruppe.

Studien er samtidig den første til å påvise borrelia-biofilm. Sånn sett kan det sies å være banebrytende forskning, men artikkelen er publisert i et mindre open access-tidsskrift som fortsatt ikke er blitt registrert i Web of Science.

Det er Web of Science som tildeler vitenskapelige tidsskrifter en såkalt impact factor som bidrar til å si noe om tidsskriftets pålitelighet og kvalitet.

Ikke alltid kvalitetssikret

Open access-tidsskrifter tar mot betaling fra forskere for å publisere studien deres.

Det har ført til såkalte predator journals eller på norsk: rovtidsskrifter – som ikke har noen grundig fagfellevurdering. En slik vurdering fra andre forskere på feltet er med på å sikre kvaliteten på forskningen som blir publisert i et tidsskrift.

I forskningsartikkelen vi omtaler her, ser vi at det bare har gått ti dager fra tidsskriftet mottok artikkelen, til de godkjente den for publisering. Det gir kort tid til en fagfellevurdering. Hos andre tidsskrifter går det ofte flere måneder.

Men Thomas Bjarnsholt mener, etter å ha lest artikkelen, at forskningen er solid nok.

– Det er mistenkelig at forskningsartikkelen er gått gjennom fagfellevurdering så raskt, og det mangler riktignok også en kontrollgruppe i studien. På tross av disse manglene, er studiens metode, resultater og artikkelens argumenter saklige nok, sier Bjarnsholt.

– Og det ville være rart hvis borreliabakterier ikke lager biofilm, når alle andre bakterier synes å gjøre det, legger han til.

Andre forskere er skeptiske

På Klinisk Center for Vektorbårne Infektioner ved Odense Universitetshospital undersøker og behandler de blant andre pasienter som fortsatt har symptomer etter antibiotikabehandling for borreliainfeksjoner, såkalt post treatment Lyme disease syndrom (PTLDS).

Her mener de at det ikke er sannsynlig at biofilm forårsaker symptomene.

– Vi holder fremdeles på med å undersøke PTLDS-patientgruppe, men for tiden er det ikke sterk dokumentasjon som peker på at de fortsatt har en infeksjon.

– En del av pasientene som kommer til oss har gått lenge med infeksjonen før behandling. Det har gjort skade på kroppen og nervene deres som ikke blir bedre av mer antibiotika, sier Sigurdur Skarphédinson, førsteamanuensis ved Syddansk Universitet og overlege og leder senteret.

Flere studier: Antibiotika hjelper ikke PTLDS

Flere studier tyder på at pasienter som fortsatt har symptomer etter tre ukers antibiotika, ikke blir bedre av mer antibiotika.

I en nyere gjennomgang av den samlede forskningen på feltet, publisert i Nature, konkluderer tre forskere for eksempel med at personer med PTLDS ikke får færre symptomer etter tre ukers antibiotikakur.

Hvis det var biofilm som forårsaket PTLDS, ville langvarig antibiotikabehandling redusere symptomene også etter tre uker.

Derfor ser det ut til at det ikke er biofilm som er årsaken til symptomene, mener den tyske professoren Volker Fingerle som er en av de tre forskerne bak gjennomgangen.

– En lang rekke studier viser at folk som har hatt borreliose og som opplever symptomer etter behandling, ikke blir bedre av antibiotika.

– Det er sannsynligvis noe helt annet som forårsaker symptomene, og det må vi lære mer om, sier Fingerle, professor på det tyske statsinstituttet Bayerisches Landesamt für Gesundheit und Lebensmittelsicherheit.

Symptomer kan skyldes andre infeksjoner

Forklaringen på symptomene kan kanskje finnes i andre infeksjoner som flåtten bærer på.

Leger er lite oppmerksomme på hvordan andre mikroorganismer som finnes i flått, påvirker mennesker, mener Nanna Skaarup Andersen. Hun er lege og doktorgradsstudent ved Klinisk Center for Vektorbårne Infektioner ved Odense Universitetshospital.

– Vi vet heller ikke mye om hvordan det påvirker oss hvis vi får infeksjoner fra flere forskjellige mikroorganismer samtidig,

– Noen av pasientene som fremdeles har symptomer etter endt behandling, har kanskje symptomer fra andre mikroorganismer enn borreliabakteriene, uten at legen deres har oppdaget det. Det kan være derfor de ikke har fått den rette behandlingen.

– Generelt bør vi bli mer oppmerksomme på andre muligheter enn borrelia, fortsetter hun.

Alternative tjener på vitenskapelig usikkerhet

I kjølvannet på uenigheten blant forskere og leger om hvorvidt symptomene etter en antibiotikakur kan skyldes en varig infeksjon, har det oppstått et marked hvor alternative behandlere tilbyr en ikke-vitenskapelig basert behandlingsform.

Særlig i Tyskland er det mange leger og behandlere som bruker alternative behandlingsformer, ifølge Volker Fingerle.

– Alternative diagnose- og behandlingsformer er et enormt marked i Tyskland, siden det er lovlig å stille diagnose som man vil og kalle seg selv spesialist i å behandle borreliose, uten egentlig å ha de utdanningsmessige kvalifikasjonene til det, sier han.

Fingerle synes dette er ergerlig.

– Kanskje feiler det pasientene noe annet enn borreliose. Det må undersøkes av en dyktig og pålitelighet fagperson, sier han.

Garth Ehrlich er medlem av organisasjonen ILADS, som kritiserer de vanlige internasjonale retningslinjene for behandling av borreliainfeksjoner.

Selv om han er kritisk overfor nåværende retningslinjer, er han ikke tilhenger av at folk oppsøker alternative behandlere som går mot vitenskapen. Men han forstår det.

– Jeg forstår godt at de gjør det når det ikke andre tilbud. Vi mangler rett og slett redskaper for å stille en diagnose og behandle borreliose forårsaket av borrelia-biofilm, sier Ehrlich.

Referanse

E. Sapi m. fl: Evidence of in Vivo Existence of Borrelia Biofilm in Borrelial Lymphocytomas. European Journal of Microbiology and Immunology, 2016. Doi: 10.1556/1886.2015.00049 Sammendrag.

© Videnskab.dk. Oversatt av Marianne Nordahl for forskning.no