Klorinmysteriet oppklart

Alle bruker klorin for å desinfisere bad og kjøkken, men hvordan det dreper bakterier har vært et mysterium – inntil nå.

Publisert

Klorin ødelegger bakterier ved å ødelegge proteinene deres, viser forskning fra University of Michigan i USA. Mekanismen er omtrent den samme som ved kraftig oppvarming.

Klorin inneholder blant annet stoffet hypoklorsyrling. Dette stoffet dannes når klor løses i vann, for eksempel i vaskebøtta.

Klor tilsettes også noen steder drikkevannet og vannet i svømmebassenger for å drepe bakterier.

Som å koke bakteriene

Modell av klorsyremolekyl, den bakteriedrepende bestanddelen i klorin.
Modell av klorsyremolekyl, den bakteriedrepende bestanddelen i klorin.

Når bakterier får hypoklorsyrling på seg, blir proteinene i bakterien forandret. De folder seg ut, mister delvis sin originale fasong, klumper seg sammen og blir ødelagt.

Denne mekanismen kalles koagulering. Det er koagulering som får det flytende proteinet i eggehvite til å bli en stiv, hardkokt masse når vi koker det. Bakterier blir ”kokt” når vi får feber. Klorin gir altså omtrent samme effekt, men uten varme.

Å bli ”hardkokt” av hypoklorsyrling eller feber er en trist skjebne for en bakterie. Derfor har bakterien også utviklet et forsvar i form av et hetesjokkprotein.

Klorinforsvar

Hetesjokkproteinet kalles også stressprotein. Nesten alle levende organismer har slike stressproteiner, fra bakterier til mennesker. Stressproteinet reagerer på febervarme eller klorsyre.

Det folder seg delvis ut, mister fasongen og klumper seg sammen, akkurat som andre proteiner.

Men stressproteinet er laget for å tåle dette, i alle fall hvis varmen eller klorsyra ikke blir for sterk. Når stressproteinet hardner, gir det beskyttelse til resten av cellen. Stressproteinet tar på sett og vis ”støyten” – innen visse grenser.

At bakterier har utviklet beskyttelse mot feber, høres naturlig ut. Men hvorfor har de laget et forsvar mot klorin?

Hvite blodlegemer lager klorsyre

En nøytrofil granulocytt (brun, med tre rosa flekker) i mikroskopet.
En nøytrofil granulocytt (brun, med tre rosa flekker) i mikroskopet.

Hypoklorsyrling finnes ikke bare i vaskebøtta. Stoffet blir også laget av hvite blodlegemer, kroppens naturlige forsvar.

Den vanligste typen hvite blodlegemer kalles nøytrofile granulocytter. De “spiser” bakteriene ved å kapsle seg rundt dem.

Der inne blir bakterien angrepet av enzymer som lager hypoklorsyrling.

Når du har puss eller verk i et sår, er dette stort sett slike nøytrofile granulocytter som har gitt sitt liv for å kjempe mot bakterier.

Ulempen er at kroppens eget ”klorin” ikke bare ødelegger bakterier, men også kroppens egne celler. Derfor kan vevet rundt steder med langvarig betennelse bli skadet.

Tilfeldig oppdagelse

I en pressemelding fra University of Michigan forteller molekylærbiologen Ursula Jakob at forskerteamet snublet over klorinets hemmelighet ved en tilfeldighet midt i et annet prosjekt.

Resultatene publiseres i tidsskriftet Cell.

Referanse:

Jakob et al.: “Bleach Activates A Redox-Regulated Chaperone by Oxidative Protein Unfolding.” Publishing in Cell 135, 691–701, November 14, 2008. DOI 10.1016/j.cell.2008.09.024

Lenker:

Tidsskriftet Cell
University of Michigan
Informasjon om hovedforfatteren Ursula Jacob