Den 1. januar i 2015 kom reformen som skulle gjøre det lettere å kombinere arbeid og trygd.

Nå har forskerne ved ved Fafo oppsummert hvordan det gikk det første halve året.

De finner at det har skjedd minimale endringer i yrkesaktiviteten blant uføre etter at reformen trådte i kraft.

Komplisert regelverk

Forskerne forklarer det delvis med at regelendringene langt fra hadde nådd ut og blitt forstått.

– Når ikke en gang NAV og Skattedirektoratet klarer å finne ut hvordan dette vil slå ut for den enkelte, er det vanskelig for den uføre selv å fullt ut skjønne regelverket.

Det sa Fafo-forsker Roy A. Nielsen under lanseringen av rapporten. Han har skrevet den sammen med kollega Magne Bråthen.

Enklere å jobbe, men mindre lønnsomt

Et av hovedelementene i uførereformen er at det ikke lenger er slik at uføregraden revurderes hvis du jobber mye. Dette betyr at de uføre ikke lenger trenger å være engstelige for å miste trygden om de tar seg litt arbeid.

En annen viktig endring er at inntektsgrensen for de som har fått uføretrygd ble redusert fra grunnbeløpet 1 G i folketrygden til 0,4 G. De som tjener mer får en avkorting i trygden. I mai 2016 var 1 G 92 576 kroner.

En tveegget reform

Knut Røed, professor ved Frischsenteret, mener at disse to endringene skal balansere to helt forskjellige hensyn. Det har gjort reformen tveegget.

– Faren for å få revurdert uføretrygden sin forsvant med reformen. Det vil gjøre det lettere å jobbe. Men på den annen side ble fribeløpet redusert og det har igjen gjort det mindre lønnsomt å jobbe etter reformen enn før.

Det var myndighetenes ønske at det skulle bli mer lønnsomt for uføre å ta seg jobb ved siden av trygden. Men det skulle heller ikke bli for lønnsomt. Da vil vi risikere at noen som egentlig kan klare seg selv, beholder uføretrygden eller søker om uføretrygd.

De uføre har faktisk dårlig helse

Til gjengjeld er det kanskje mer lønnsomt å jobbe skikkelig mye etter reformen, fordi du ikke vil miste trygden uansett.

Men der er kanskje arbeidskraftpotensialitet mindre, mener forskerne.

Når vi ikke finner noen stor effekt av reformen, er det også fordi de uføre faktisk har dårlig helse og redusert arbeidsevne. Og om du som ufør skulle få lyst til å jobbe må det jo også finne ledig arbeid og en arbeidsgiver som er villig til å ansette deg på deltid, minner Nielsen om.

Noen må ansette dem

Forskerne mener at de økonomiske insentivene som ligger i de nye regelendringene, burde vært kombinert med konkrete tiltak rettet mot arbeidsgiverne.

Reformen er et viktig grep for å øke sysselsettingen blant uføre. Men noen må være interessert i å ta denne arbeidskraften i bruk, påpekte Knut Røed da han kommenterte rapporten.

– Jeg tror at uten at det blir gjort noe med arbeidsgiversiden, vil virkningene av reformen bli begrenset. Det må gjøres et mer systematisk arbeid for å tilrettelegge og gjøre det mulig for uføre å kombinere arbeid og trygd. 

Forskerne minner om at de bare har sett på de første seks månedene av et komplisert regelverk. Folks atferd endres ikke over natten. Det kan ta tid før vi ser de langsiktige virkningene. Derfor er det foreløpig ikke mulig å fastslå at reformen var meningsløs, mener de.

Referanse:

Magne Bråthen og Roy A. Nielsen: Uførereformen – Konsekvenser for yrkesaktiviteten, Fafo-rapport 2016:27