Viktig helsesatsing på dødsleiet

En nasjonal satsing på muskel- og skjelettforskning anbefales lagt ned av Helse Vest, før den i det hele tatt har kommet i gang.

Publisert
(Foto: iStockphoto)
(Foto: iStockphoto)

Muskel- og skjelettlidelser

Muskel- og skjelettlidelser omfatter:

- Nakke- og rygglidelser
- Leddsykdommer og plager
- Osteoporose
- Skader
- Andre revmatiske sykdommer, inkludert bløtdelsrevmatisme

Kilde: Muskel Skjelett Tiåret (MST)

Slik kunne det blitt

Den nasjonale satsingen på muskel og skjelett var tenkt organisert slik at Helse vest skulle drive et nasjonalt forskernettverk fra Regionalt kompetansesenter for habilitering og rehabilitering i Bergen.

På den måten skulle man organisere og stimulere til forskning innenfor satsingene som beskrives i programnotatet.

Les hele programnotatet her.

NSG-møte

Nasjonal samarbeidsgruppe for medisinsk og helsefaglig forskning (NSG) møtes onsdag 3. november for å diskutere situasjonen. NSG er et rådgivende organ for medisinsk og helsefaglig forskning med representanter fra de regionale helseforetakene, breddeuniversitetene, høgskolene, Forskningsrådet, Folkehelseinstituttet og andre sentrale aktører innen helsetjenesten.

Les mer om NSG her.

Dette er skrivegruppa

Skrivegruppa besto av følgende personer:

Jan Sture Skouen, hovedredaktør, koordinator

Edith V. Lunde, medredaktør, adm. leder

Nina Vøllestad, medredaktør

Tore Solberg

Gunnar Leivseth

Aage Indahl

Hege Randi Eriksen

Muskel og skjelettlildelser er sammen med psykiske lidelser de hyppigste årsaker til sykmeldinger og uføretrygd i Norge.

Bare for rygglidelser alene er kostnadene som påføres samfunnet 13-15 milliarder årlig, ifølge et notat som inngår i forberedelsene til satsingen.

Den skulle blant annet gitt forskerne økt kunnskap - og etter hvert et bedre behandlingstilbud til pasienter.

Helse Vest har vært utpekt som vertsregion for satsingen, som er sterkt ønsket av mange. Likevel anbefaler det regionale helseforetaket nå at den legges ned.

Personkjemi

Representanter fra fagmiljøene som Helse Vest plukket ut til å planlegge i en skrivegruppe, har vært uenige om hva som skal prioriteres. Samarbeidet har knaket i sammenføyningene.

Mens tanken var å kartegge behovene for kompetanse og hva slags studier som trengs, blir resultatet i praksis at satsingen smuldrer bort.

Etter det forskning.no erfarer, har dårlig personkjemi og sprikende, steile oppfatninger innad i gruppen, gjort forarbeidene til en smertefull prosess.

Dette skal igjen ha vært avgjørende for anbefalingen om nedleggelse. Til slutt ble situasjonen vanskelig å håndtere. 

- Mange stenges ute fra arbeidslivet

- Vi vet at mange stenges ute fra arbeidslivet på grunn av muskel- og skjelettplager, sier dekanus og professor Stig A. Slørdahl på Medisinsk fakultet ved NTNU.

- Jeg har ingen problemer med å si at vi trenger mer kunnskap om denne typen lidelser, og at en nasjonal satsing ville vært viktig og bidratt til en ytterligere styrking av feltet, sier han til forskning.no.

Stig A. Slørdahl (Foto: NTNU)
Stig A. Slørdahl (Foto: NTNU)

Slørdahl uttrykker skuffelse over at det nå er bråstopp for det som skulle blitt en nasjonal dugnad.

Planen var å øke fagmiljøenes kompetanse, styrke pasienters behandlingstilbud, og dermed blant annet bedre forutsetningene for et langt liv i arbeid.

Slørdahl har ikke sittet i skrivegruppen. Han er leder for Nasjonal samarbeidsgruppe for medisinsk og helsefaglig forskning (NSG), som har en rådgivende rolle i prosessen.

Helt siden den startet i april for over fire år siden har NSG og mange med dem ment at muskel- og skjelett er et ”meget viktig satsingsområde”.

Stod steilt mot hverandre

Koordinator i skrivegruppa, Jan Sture Skouen, peker også på at uenighet skapte problemer for framdriften.

Men Skouen beskriver uenigheten som ganske annerledes enn Helse Vest, som ikke røper stort mer i sitt brev enn at det var “usemje” i gruppa, og at den kom til syne “på ulike måtar”.

- Det var rett og slett sammensetningen av personer som ikke var så heldig. Hvis gruppen hadde vært sammensatt av andre folk, kunne det blitt noe av satsingen, mener Skouen.

Han har hatt et øverste faglig ansvar som hovedredaktør for notatet. Til daglig er han seksjonsoverlege ved Avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering, Haukeland Universitetssykehus, forsker ved det regionale kompetansesenteret og ved Universitetet i Bergen.

Jan Sture Skouen (Foto: UiB)
Jan Sture Skouen (Foto: UiB)

Skouen mener planene var en fantastisk flott mulighet til å gjøre noe mer på feltet.

- Kliniske forsøk i Norge kunne for eksempel i større grad tatt tak i faktorer som forårsaker langvarig sykefravær og i større grad oppnådd forståelse for årsakssammenhenger til smertene.

- Vi kunne virkelig fått en mulighet til å gjøre noe med dette, sier han.

- Mange kunne bidratt

- Er det sånn som Helse Vest skriver, at “fagfeltet er omfattande og mangfoldig, og at ei felles satsing under ein hatt vil være problematisk”?

- I utgangspunktet mener jeg ikke det. Det er riktig at fagfeltet er komplekst, men det er viktig å få fram av norske fagfolk kjenner utfordringene og at tverrfagligheten og viljen til samarbeid jevnt over er stor. I hvert fall samarbeider forskere blant leger og fysioterapeuter veldig godt.

Skouen mener at mange gode forskere kunne bidratt i en satsing.

- I dag er mye av det som skjer for fragmentert, og vi trenger en samlende satsing, sier Skouen.

- Svært mangelfullt

Samarbeidsproblemer til tross, det eksisterer en versjon av et notat for satsingen, som skrivegruppen til slutt leverte ferdig våren 2009. Skouen måtte gjøre mye av jobben på slutten selv, med hjelp fra et par andre, opplyser han.

Les hele programnotatet her.

Notatet karakteriserer forskningen på deler av feltet som ”svært mangelfull”.

”Helsetjenesten mangler nødvendig kunnskapsgrunnlag og kompetanse”, slås det også fast.

Tross til dels store behov for å øke kunnskapsgrunnlaget, på et felt som berører hverdagen til mange arbeidstakere og pensjonsister, blir altså satsingen anbefalt nedlagt.

”(…) fagområdet er omfattande og mangfaldig” og en ”felles satsing under ein hatt vil vere problematisk”, skriver Helse vest i brevet et brev datert 13. september. Det er sendt NSG, samt Helse- og omsorgesepartementet.

- Veldig synd

- Det er veldig synd at vi ikke klarer å utføre et planleggingsarbeid som gir grunnlag for å gå videre, sier professor Nina K. Vøllestad, som til daglig er professor og nestleder ved Institutt for helse og samfunn ved Universitetet i Oslo.

Hun er en av medredaktørene på programnotatet, og mener mange faktorer har bidratt til at arbeidet ble veldig vanskelig.

- Feltet muskel- og skjelettplager favner en enorm klinisk bredde, alt fra ryggoperasjoner og spesialisert medisin, til de uspesifikke plagene. 

- Vi som satt i skrivegruppen gjorde noen avgrensninger og prøvde å samle oss om noe. Men det har vært uenighet i skrivergruppen om hva som skulle vektlegges, sier Vøllestad.

Hun mener det også har vært litt utydelig hvordan programnotatet skulle følges opp, om og hvordan midler skulle fordeles i oppfølgingen, hva man ville oppnå og hvordan samarbeidet skulle arte seg

- Et mysterium for meg

Kort tid etter at gruppen hadde levert sitt notat i 2009, bad NSG dem vurdere å hente inn flere medlemmer, samt å lage et revidert programnotat.

- Den mest sentrale bemerkningen fra NSG var ønsket om mer fokus på spesifikke ryggproblemer hvor det foreligger en sannsynlig organisk årsak til ryggsmertene, sier Skouen.

- Men det ville ikke flertallet i denne skrivegruppen høre på, og her ligger forklaringen på at vi begrenset innholdet i notatet til uspesifikke muskel- og skjelettlidelser, fortsetter han.

Noe revidert notat ble aldri skrevet. Brevet fra Helse Vet forteller at flere av de opprinnelige medlemmene “ikkje ønskjer å være med vidare, og at det er problem med å finne nye representantar”.

Ingen av de forskning.no har vært i kontakt med har lyst til å snakke om hvem dette er.

- Helse Vest var enige i behovet for å få nye og flere medlemmer av gruppa, men de klarte ikke å rekruttere noen. Hvorfor de ikke lyktes med det, er for meg et mysterium, sier Skouen.

NSG behandler saken

NSG og leder Stig Slørdahl skal diskutere anbefalingen om nedleggelse, og hva som bør skje videre, på et møte i samarbeidsgruppen onsdag 3. november.

- Når de ikke klarer å bli enige om felles prioriteringer, så er jo det skuffende. NSG hadde ønsket at satsingen lyktes, for muskel og skjelett er utvilsomt et forskningsfelt der vi trenger et langt bedre kunnskapsgrunnlag enn dagens for å behandle og følge opp pasienter, sier Slørdahl.

- Samtidig er vi avhengige av at fagmiljøene i de ulike helseregionene finner fram til en forskningsplattform de kan være enige om i en slik nasjonal satsing.

- Litt av intensjonen med satsingen er jo prosjekter på tvers av de regionale helseforetakene. Klarer man ikke å bli enige, så er det tross alt bedre at aktivitetene opprettholdes regionalt, sier Slørdahl.

Etter det forskning.no erfarer, kan det være aktuelt å foreslå at et annet regionalt helseforetak blir vert for satsingen.

- Hvorfor har det vært så vanskelig for fagmiljøene å komme til enighet, man har jobbet med satsingen siden 2006?

- Det ble faglig uenighet, om prioriteringer. Men dette spørsmålet vil jeg helst at du stiller til Helse Vest. Mitt perspektiv ligger mer på det overordnede planet, vi i NSG har ønsket en satsing, og prioritert å jobbe for å få dette til, sier Slørdahl.

Vil ikke gå i detaljer

Fagdirektør Baard-Christian Schem i Helse Vest mener det ikke fantes noen annen utvei enn å anbefale at den planlagte satsingen legges død.

- Jeg hadde ønsket at satsingen på muskel og skjelett skulle lykkes, men når betingelsene for det ikke er til stede, er jeg glad for at vi stopper planleggingen, før den utløser omfattende ressursbruk og mye av aktørenes tid, sier Schem.

Schem har virket i stillingen i Helse Vest siden årsskiftet, og sier at han før det ikke fulgte prosessen i detalj. Han bekrefter som flere andre at det har vært en faglig uenighet.

Men han vil ikke gå næmere inn på hva den består i, og gjentar karaktersitikker fra brevet:

- Fordi feltet er så stort og komplisert, har det vært vanskelig å enes om en retning, det er nok for vidt til å bli samlet under en satsing, mener Schem.

- Burde Helse Vest prøvd å finne en ny modell for en nasjonal satsing på feltet?

- Vi skal se etter muligheter for ulike satsinger. Når man ikke har lyktes med å iverksette en, betyr ikke det at feltet vil være dødt.

- Når man i en modell ikke har klarhet i organiseringen av satsingen, er det bedre å stoppe opp, tenke seg om og eventuelt restarte prosessen senere, mener Schem.

Ordknapt i departementet

Helse- og omsorgsdepartementet er observatør i NSG, og har mottatt brevet fra Helse Vest. Avdelingsdirektør Maiken Engelstad har forskning i helseforetakene som et arbeidsfelt, og hun er Norges delegat til EUs rammeprogram for helseforskning.

Hun vil likevel ikke mene noe om Helse Vests anbefaling.

- På et generelt grunnlag kan jeg si at departementet ønsker at landets helseregioner i større grad samarbeider om forskning og forskningsprosjekter, sier Engelstad til forskning.no.

Hun opplyser at departementet ikke har stilt krav om at de regionale helseforetakene skal inngå et nasjonalt forskningssamarbeid innen feltet muskel og skjelettforskning spesielt.

- Våre styringssignaler går gjennom årlige oppdragsdokumenter til helseforetakene, som blant annet beskriver krav og oppgaver knyttet til den årlige bevilgningen, sier Engelstad.

- Samarbeid innen minst to fagområder

Hun opplyser i stedet at det i oppdragsdokumentet for 2006 ble stilt krav om at de regionale helseforetakene skulle iverksette forskningssamarbeid innenfor minst to fagområder. I oppdragsdokumentet året etter ble dette videreført, og presisert:

Der står det at et helseforetak i samarbeid med øvrige regionale helseforetakene skal iverksette forskningssamarbeid innenfor minst to fagområder gjennom etablering av formelle forskernettverk og/eller andre eventuelle tiltak.

I oppdragsdokumentet for 2008 ble kravet videreført:

”Helse X skal i samarbeid med øvrige regionale helseforetak sikre gjennomføring av forsknignssamarbeid innenfor utvalgte tematiske områder gjennom etablering av formelle forskernettverk og/eller andre tiltak, jf oppdrag gitt i 2006 og 2007.