Ved den arvelige formen av Alzheimer samler det seg såkalt bomullsplakk på hjernebarken. Finnenes studier av dette fenomenet bekreftes av medisinere i USA, Japan, Australia, Storbritannia og Belgia, opplyser den finske spesialisten Matti Haltia.

Funnene som han og hans kolleger har gjort, kan forandre vitenskapens oppfatning av hvordan Alzheimers sykdom oppstår. Professor Haltia mener at oppdagelsene også kan øke sjansene for at det i fremtiden blir funnet et botemiddel for sykdommen.

-Alzheimer er ikke en enkelt sykdom, men en sykdomsgruppe der det felles symptomet er demens. Bare fem prosent av alle Alzheimer-pasienter har en genetisk arvelig sykdomsform, sier Haltia ifølge nyhetsbyrået FNB.

Han understreker at forskerne fortsatt har mye arbeid foran seg, før de eventuelt kan finne årsaken til den vanlige formen for Alzheimers. I motsetning til den arvelige vet man fortsatt nesten ingen ting om denne variantens opprinnelse, påpeker Matti Haltia.

I Norge lider 65 000 av demenssykdommer, og mellom 10 000 og 12 000 nye tilfeller oppdages hvert år. Alzheimer er tilstanden som rammer flest.

(NTB)