Barn under to år som lever sammen med hunder, katter, fugler og marsvin eller andre gnagere, får ikke oftere astma i seks til ti års alder enn de som ikke har husdyr.

Helsearbeidere bør derfor ikke gi råd mot å ha eller skaffe husdyr for å forebygge astma.

Dette er konklusjonen til en stor europeisk studie.  Den bygger på 11 mindre studier fra sju land: Norge, Sverige, Danmark, Storbritannia, Tyskland, Nederland og Spania.

To runder med spørsmål

Foreldre av rundt 11 000 barn svarte først på et spørreskjema da barna var under to år. Så svarte de om igjen, da barna var blitt eldre.

I noen av studiene var barna da blitt seks år, i andre var de åtte, ni eller ti år. Forekomsten av astma holdt seg jevn i dette tidsrommet.

Det tyder på at den siste spørsmålsrunden ikke kom for tidlig, før astmaen hadde fått utvikle seg fullt ut. Studien tar altså høyde for dette, ifølge artikkelen i det åpne tidsskriftet PLoS ONE.

Ikke en helsefare

Studien gjaldt både allergisk og ikke-allergisk astma. Allergisk astma omfattet alle tilfelle hvor barna også reagerte allergisk på mat eller stoffer i lufta.

Den ikke-allergiske astmaen har ukjent årsak.

Heller ikke antall tilfelle av høysnue økte.  Husdyr er altså ikke en helsefare for små barn, ifølge denne studien.

Snarere tvert imot. Resultatene tyder nemlig på at småbarn med hunder og gnagere i hjemmet har mindre risiko for å bli følsomme for stoffer i lufta som kan framkalle allergi.

Hunder ga også beskyttelse mot  stoffer som kan gi matallergi, opplyser artikkelen.

Bedre på bondegård

Hvorfor blir da likevel noen mennesker allergiske mot husdyr? Det vet vi ikke sikkert. Trolig spiller både arv og miljø inn, skriver Karin C. Lødrup Carlsen i en epost til forskning.no.

Hun er førsteforfatter til artikkelen, og er professor II ved Kvinne- og barneklinikken på Oslo Universitetssykehus Ullevål.

Lødrup Carlsen peker likevel på andre studier som viser at barn som er vokst opp på en bondegård, har mindre allergi.

Det skyldes sannsynligvis ikke dyrene selv. Men dyreholdet fører til at barn på bondegård utsettes for mange flere typer bakterier og andre mikroorganismer enn barn i byer, ifølge Lødrup Carlsen.

Dette biologiske mikromangfoldet påvirker immunsystemet, slik  at det tåler miljøet bedre. Da vil utviklingen av astma og høysnue reduseres.

Harmonisert

Tidligere studier av barn og dyreallergi har bygget på forskjellige svar fra ulike studier, med hver sine egne forutsetninger. Dette kan forklare sprikende resultater.

I denne nye studien kunne derimot forskerne hente ut data fra en stor, felles database. Opplysningene var harmonisert. Det betød at data ble analysert på samme måte i alle land, og at allergiske sykdommer ble definert likt.

Stor undersøkelse

Det store antallet deltakere gjorde det mulig å luke ut mulige medvirkende faktorer. Slike faktorer kunne påvirke resultatet eller forklare det utfra andre årsaker, for eksempel  astma eller allergi i familien, mor som røyker under svangerskapet eller boforhold.

Undersøkelsen var også stor nok til at forskerne kunne se mindre detaljer i resultatene.

For eksempel kunne de zoome inn på spesielle aldersgrupper mellom null og to år. Slik fant de ut at det ikke var noen spesiell, kort tidsperiode der barna var mer følsomme for husdyr.

Strengere krav

Forskerne var også strengere med kravene til hva som kan kalles astma. Det var ikke nok at foreldrene meldte om den karakteristiske pipende pusten.

Barna måtte oppfylle to av tre spesielle krav: Astma diagnostisert av lege, bruk av astmamedisiner de siste 12 måneder og astmasymptomer de siste 12 måneder.

Referanse:

Karin C. Lødrup Carlsen et.al: Does Pet Ownership in Infancy Lead to Asthma or Allergy at School Age? Pooled Analysis of Individual Participant Data from 11 European Birth Cohorts, PLoS ONE, august 2012, Volume 7, Issue 8