Utfordrer læreboka om kvinners fruktbarhet

Kvinner har fått utdelt et begrenset antall eggceller, sier læreboka. Omdiskutert forskning sier det motsatte – at eggstokkene kan vekkes og produsere nye egg i voksen alder.

Publisert
Er kvinner født med et begrenset antall eggceller eller kan det produseres nye i voksen alder? (Foto: (Illustrasjon: iStockphoto))
Er kvinner født med et begrenset antall eggceller eller kan det produseres nye i voksen alder? (Foto: (Illustrasjon: iStockphoto))

Nye eggceller?

- Kvinnens eggcelle gir sammen med en sædcelle fra mannen opphav til barn.

- Oocytter er et forstadie til eggceller. Disse dannes allerede mens kvinnen er et foster i mors mage og går deretter inn i en hvilefase inntil puberteten.

- Oocyttene dannes av en type stamcellelignende celler som kalles oogonier.

- Det har i mer enn femti år vært etablert kunnskap at mennesker i likhet med alle pattedyr ikke kan produsere nye eggceller etter fødselen.

- Ny studier utfordrer dette, men resultatene er kontroversielle.

Læreboka i medisin forteller at kvinner er født med anlegg for et visst antall egg. Når disse er brukt opp, kan det ikke skapes nye.

Nye studier utfordrer denne kunnskapen, og hevder at det finnes stamceller hos kvinner som kan gi opphav til nye egg i voksen alder.

Uenigheten berører helt sentrale deler av det vi vet om reproduksjon. Ny kunnskap kan åpne opp for helt nye teknikker for fertilitetsbehandling.

- Det er veldig interessant om dogmet som vi har hatt i lang tid kanskje ikke er riktig. Det åpner for en helt ny måte å tenke på, sier Arne Sunde, professor og leder for Fertilitetsseksjonen ved St. Olavs Hospital i Trondheim.

- Det er absolutt alt for tidlig å omskrive læreboka, understreker imidlertid forsker Gareth Greggains ved Reproduksjonsmedisinsk seksjon ved Oslo universitetssykehus.

Før fødsel

Anleggene til kvinnens eggceller kalles oocytter. Disse dannes ifølge etablert kunnskap allerede før hun er født, mens hun ennå er et foster.

Mange av disse cellene er ødelagt allerede før puberteten. Da har kroppen noen hundre tusen eggceller igjen til disposisjon. Fra disse kan det i løpet av et liv komme 450-500 egg til eggløsning og mulig befruktning.

Deretter er det slutt. Mens menn i prinsippet kan produsere sæd i rikt monn hele livet er kvinnenes fruktbarhet en begrenset ressurs.

Men hva om det finnes stamceller i eggstokkene hos voksne kvinner som kan produsere nye egg i tillegg til de som har ligget latent der fra før fødselen?

Man kan tenke seg at slike stamceller oppfører seg på samme måte som cellene som gir opphav til oocytter i fosterlivet.

Et amerikansk og et kinesisk forskningsmiljø har publisert resultater som åpner for nettopp den muligheten.

Boston-forsker

Den som åpnet ballet var Jonathan Tilly ved Massachusets General Hospital i Boston, USA. Boston-forskeren presenterte sine første resultater i 2004 og mottok sterk kritikk.

Siden da har forskerdansen fortsatt.

Tilly og hans gruppe la fram nye funn i februar i år der de hevder å ha funnet stamceller hos voksne kvinner som kan bli opphav til nye egg.

I Kina har professor Ji Wu og hennes gruppe ved Shanghai Jiao Tong University forsket på det samme.

De publiserte en studie i 2009 der de viste hvordan de hadde produsert nye og fruktbare egg basert på stamceller hentet fra mus.

Seksjonsleder Arne Sunde ved St. Olavs Hospital. (Foto: Christina Yvonne Olsen)
Seksjonsleder Arne Sunde ved St. Olavs Hospital. (Foto: Christina Yvonne Olsen)

- Sannsynliggjort


Resultatene er fortsatt kontroversielle, men professor Arne Sunde ved St. Olavs Hospital er blant de som tror forskere som Tilly kan være på sporet av noe.

Sunde er leder for Fertilitetsseksjonen ved St. Olavs Hospital i Trondheim og medlem av Bioteknologinemda.

- Det er veldig sannsynliggjort at man i hvert fall hos mus kan få en produksjon av eggceller etter fosterstadiet, sier han til forskning.no.

Dette er omdiskutert i seg selv, og i tillegg kommer spørsmålet er om det samme gjelder for mennesker.

- Ubegrenset

I en studie i tidsskriftet Nature Medicine i februar i år beskrev Tilly hvordan hans team isolerte eggproduserende stamceller fra eggstokker fra voksne kvinner.

Disse var hentet fra kvinner i alderen 22 til 33 år som hadde blitt operert i forbindelse med kjønnsskifte. Eggstokkene var frosset ned og sendt fra Japan.

Stamcellene som ble hentet ut ble opphav til eggceller når de ble dyrket i laboratoriet. Eggcellene ser normale ut, men forskerne vet ikke om de kan bli befruktet.

- Om vi kan styre denne prosessen skikkelig åpner det opp for at vi en gang i framtida faktisk kan ha en ubegrenset tilgang på menneskelige egg, sa Tilly optimistisk i et intervju i forbindelse med Nature-studien.

Se videointervju på Natures nyhetssider.

Tidlig overgangsalder

Et eventuelt gjennombrudd kan få store konsekvenser for hele forskningsfeltet. Det kan også få praktisk betydning for kvinner som ikke lykkes å få barn, selv om det foreløpig kun er en framtidsvisjon.

Sunde ved St. Olavs Hospital understreker at det trengs flere studier fra uavhengige miljøer. Han mener det er for tidlig å konkludere.

- Spørsmålet vil med en gang være om dette kan brukes i behandling. Svaret er at det vet vi ikke. Det ligger uansett langt fram i tid, sier Sunde.

Dersom stamceller i eggstokkene kan stimuleres til å begynne å produsere egg i voksen alder kan dette - høyst teoretisk - utsette overgangsalderen.

Noen kvinner slutter å produsere eggceller mens de ennå er unge og går inn i overgangsalderen unormalt tidlig. Sunde sier at en behandling som kan utsette overgangsalderen spesielt vil være interessant for denne gruppa.

Forsker Gareth Greggains ved Oslo universitetssykehus. (Foto: Privat)
Forsker Gareth Greggains ved Oslo universitetssykehus. (Foto: Privat)

Kritisk


Forsker Gareth Greggains ved Reproduksjonsmedisinsk seksjon ved Oslo universitetssykehus har i likhet med Sunde fulgt den internasjonale debatten.

Greggains er imidlertid noen nyanser mer kritisk til de nye resultatene.

- Det er overraskende at ikke flere grupper har reprodusert resultatene. For dersom man kunne få til dette hadde det vært svært spennende, sier Greggains til forskning.no.

Greggains viser til at en gruppe forskere ved Göteborgs Universitet i Sverige nylig prøvde å gjenta resultatene fra Shanghai og Boston på mus.

I en artikkel i tidsskriftet PNAS fra juli i år konkluderte den Gøteborg-baserte gruppa med at cellene som var isolert slett ikke var eggproduserende stamceller. Den etablerte kunnskapen var ikke motbevist.

En av forskerne, professor Kui Liu ved Göteborgs Universitet, advarte ifølge nettstedet thescientist.com mot å overdrive resultatene fra dogmeutfordrende studier, og mente at dette kan gi falske forhåpninger hos pasienter.

Han hadde allerede fått overoptimistiske telefoner fra pasienter som håpet at stamcellene deres kunne gi dem nye barn.

Referanser:

Hua Zhang, Wenjing Zheng, Yan Shen, Deepak Adhikari, Hiroo Ueno og Kui Liu: “Experimental evidence showing that no mitotically active female germline progenitors exist in postnatal mouse ovaries,” PNAS, 31. juli 2012.

Yvonne A. R. White, Dori C. Woods, Yasushi Takai, Osamu Ishihara, Hiroyuki Seki og Jonathan L. Tilly: ”Oocyte formation by mitotically active germ cells purified from ovaries of reproductive-age women,” Nature Medicine, 26. februar 2012.

Kang Zou, Zhe Yuan, Zhaojuan Yang, Huacheng Luo, Kejing Sun, Li Zhou, Jie Xiang, Lingjun Shi, Qingsheng Yu, Yong Zhang, Ruoyu Hou og Ji Wu: “Production of offspring from a germline stem cell line derived from neonatal ovaries,” Nature Cell Biology, 12. april 2009.

Forsidebildet viser eggcelle. (Illustrasjon: iStockphoto)