Tre av fire par som går til en fertilitetsklinikk for å bli gravide, ender med å få barn innen fem år. Kvinnens alder er veldig viktig for om behandlingen lykkes. (Illustrasjonsfoto: Martin Allinger / Shutterstock / NTB scanpix)
Tre av fire par som prøver assistert befruktning, får barn innen fem år
Det viser en ny stor studie av danske par.
Om studien
Forskerne innhentet data for 20 000 danske par som fikk fertilitetsbehandling mellom 2007 og 2010.
Bare par som ikke brukte sæd- eller eggdonorer, ble tatt med i studien.
Forskerne fulgte opp i de para etter henholdsvis to, tre og fem år. 20 000 par ble fulgt i to år, 14 500 ble fulgt i tre år, mens 5000 par ble fulgt i fem år.
Forskerne skilte ikke mellom tilfellene der unnfangelsene skjedde ved hjelp av assistert befruktning og de som skjedde på naturlig måte. De så bare på om de parene fikk barn eller ikke.
Par som begynner et løp med fruktbarhetsbehandling, har ofte to altoverveiende spørsmål:
«Hva er sjansene våre for å få barn?» og «Hvor lang tid kommer det til å ta?»
En ny studie som forskere ved Københavns Universitet og Hvidovre Hospital har gjort, gir svar på disse spørsmålene.
Ifølge studien av 20 000 par som prøvde å bli gravide med assistert befruktning mellom 2007 og 2010, fikk tre av fire par barn før det var gått fem år.
57 prosent fikk barn allerede innen to år.
Med den nye studien i hånden kan leger bedre gi råd til parene om sjansene de har for å få barn. Det mener forskeren bak den nye studien.
– Tradisjonelt sett har vi målt suksessraten for fertilitetsbehandlinger i antall behandlingsforsøk, men dette sier ikke så mye om de langsiktige sjansene for å få et barn.
Tallene i studien har forskerne skaffet ved å hente data fra nasjonale registre.
– Dermed får vi ikke bare den samlede sjansen for å få et barn ved hjelp av behandling, men også hva sjansene er for å få barn ved naturlig befruktning for alle par som har vært til fertilitetsbehandling.
Det sier lege og doktorgradsstudent Sara Sofia Malchau fra Institut for Obstetrik og Gynækologi ved Hvidovre Hospital, Københavns Universitet.
De nye forskningsresultatene ble nylig offentliggjort på en konferanse i Helsinki.
– Bekrefter det vi visste fra før
Spesialist og klinikksjef på Dansk Fertilitetsklinikk på Frederiksberg i København, Ursula Bentin-Ley, har sett på nye resultatene.
Hun mener at de bekrefter ting som fagfolk visste fra før.
– Vi har alltid visst at om lag tre fjerdedeler av de som besøker oss, ender med å få barn, så sånn sett er det ikke noen nyhet.
– Studien bekrefter også det aller viktigste for å bli gravid – nemlig kvinnens alder. Det er mye lettere å bli gravid hvis kvinnen er under 35 år enn hvis hun er over 40 år, sier Bentin-Ley.
Klinikksjefen forteller også at det for tiden er slik at de danske helsemyndighetene pålegger fruktbarhetsklinikker å rådgi folk ut fra resultatene de har på den aktuelle klinikken.
Men Bentin-Ley synes også det vil være fint å kunne fortelle pasientene hvordan statistikken ser ut på landsbasis og å kunne si noen om sannsynligheten ut fra alderen til kvinnen.
Hun synes også at det gir mening å se på kvinnens samlede sjanser for å få barn, slik forskerne har gjort, i stedet for å måle suksessraten ut fra antall behandlingsforsøk.
Skal brukes i rådgivning av barnløse
I den nye studien har forskerne samlet data som klinikker kan bruke i rådgivningen av par som kommer til behandling.
Disse dataene er hentet i nasjonale registre og viser ganske nøyaktig sjansene for at parene vil få barn, ut fra ulike faktorer.
For eksempel viser tallene at kvinner som begynner en behandling før de fyller 35 år, har 80 prosent sjanse for å få et barn innen fem år. Dette tallet faller til 60 prosent for kvinner mellom 35 og 40 år og er bare 26 prosent for kvinner over 40 år.
– Folk vet kanskje godt at sjansene for å få et barn faller dramatisk med alderen. Det gjelder ikke bare naturlig unnfangelse, men det gjelder også ved kunstig befruktning.
– Slik datastøttet rådgivning er godt for leger å kunne gi kvinner og par ved fertilitetsklinikkene. Man bør være klar over at kvinnens alder er den aller viktigste faktoren for å bli gravid på enten den ene eller den andre måten, sier Sara Sofia Malchau.
Hun understreker også at dette absolutt ikke er ny kunnskap.
Så store er sjansene
I studien har forskerne også sett på hvor gode sjansene er i de to hovedtypene av fruktbarhetsbehandling:
Inseminering og prøverørsbefruktning.
Her viser studien blant annet hvordan sjansen for å bli gravid faller med alderen for de enkelte typene behandling.
Kvinner under 35 har altså 65 prosent sjanse for å bli gravide innen to år hvis de blir inseminert. Tilsvarende er tallet 60 prosent med prøverørsbefruktning.
For kvinner mellom 35 og 40 år har tallene falt til henholdsvis 50 og 45 prosent, mens de for kvinner over 40 år er helt nede på henholdsvis 26 og 21 prosent.
Tallene inkluderer både unnfangelser ved hjelp av fertilitetsbehandling og barn som parene lager på naturlig måte mens de er i behandlingsløpet.
– Vi har tilsvarende tall for suksessrater etter tre og fem år. Disse kan leger bruke til å gi råd og avveie forventninger i forhold til behandlingstype og kvinnens alder ved begynt på behandling.
– Dermed kan de si hva parenes sjanser er for å bli gravide innen bestemte tidsrom, forklarer Malchau.
Røyking og høy BMI reduserer sjansen
Andre parametere enn alder har også betydning, viser de nye forskningsfunnene.
Ikke overraskende er det de samme faktorene som spiller inn i sjansene for suksess med befruktning på den naturlige måten.
Kvinner med en BMI over 30 en nedsatt sjanse for å bli gravide ved hjelp av fruktbarhetsbehandling, og det samme gjelder kvinner som røyker.
– Man kan bruke disse dataene på mange måter i rådgivningen. Kvinnens alder er den viktigste faktoren som påvirker sjansene for suksess, og det er viktig å vurdere, hvis et par gjerne vil ha mer enn ett barn.
– Disse dataene kan brukes til rådgivning av par som kommer til sin første behandling, og som ikke skal behandles med donerte egg eller sæd. Det er mulig å gi dem en langsiktig og individuell prognose ut ifra hvor gamle de er, infertilitetsdiagnose og så videre, sier Malchau.
© Videnskab.dk. Oversatt av Marianne Nordahl for forskning.no.
