Babyers sjanser for å overleve har variert med både hvor i landet de ble født og foreldrenes inntekt.

De geografiske forskjellene i spedbarnsdødelighet i Norge ble utjevnet allerede før 1960.

– Men det tok mange tiår før forskjellen i spedbarnsdødelighet mellom rike og fattige familier ble borte, sier økonomiprofessor Kjell G. Salvanes til forskning.no.

Han er forsker ved Senter for fremragende forskning, FAIR, ved Norges Handelshøyskole (NHH).

Lik risiko for å miste barn uansett inntekt

Nå er sjansen for at en baby overlever første leveår, ikke lenger avhengig av at familien har god økonomi, viser en NHH-studie.

Salvanes har undersøkt forskjeller på dødelighet for ulike inntektsgrupper over tid, sammen med professor Aline Bütikofer og doktorgradsstipendiat René Karadakic.

De har brukt norske inntekts- og dødelighetsdata og analysert dødeligheten i ulike aldersgrupper fra 1950-tallet frem til i dag.

Forskningen deres ble nylig nevnt i New York Times, i en artikkel om hvordan utbygging av helsestasjoner for mor og barn kan bekjempe fattigdom.

Dobbelt så høy dødelighet blant fattige

Lenge var spedbarnsdødelighet mer utbredt blant lavinntekts-familier. I 1951 døde nesten dobbelt så mange barn av fattige foreldre det første leveåret, som i rike familier.

Den gang døde 28 barn per tusen levendefødte i laveste inntektsklasse. Mens «bare» 15 barn per tusen døde i de rikeste familiene.

Men først i 2015 ble risikoen for at et barn dør i første leveår lik uavhengig av foreldrenes inntekt.

Forskerne har sammenlignet de ti prosent rikeste med de ti prosent fattigste familiene i Norge.

Velstående mødre endret atferd raskere

Dødeligheten blant spedbarn har aldri vært så lav som nå i Norge.

De siste tiårene har den falt kraftig fra 15 per tusen i 1967 til 2,5 døde per tusen i 2018.

De siste tiårene har vi også hatt inntektsvekst. Men forskerne har visst relativt lite om den faktiske koblingen mellom disse forholdene.

– Det er viktig å forstå årsakene til at ulikhet geografisk og mellom sosiale grupper har utjevnet seg i Norge, sier professor Aline Bütikofer, medforfatter av studien.

Velferdsprogrammer, som helsestasjoner og barnevaksiner, reduserte spedbarnsdødeligheten særlig i fattige områder. Dette førte til at geografiske forskjeller ble utjevnet før 1960, går forskerne ut fra.

– Hvorfor varte forskjellene så lenge mellom sosiale grupper?

– Velstående familier var raskere med å endre atferd basert på nye forskningsfunn. Som faren ved å røyke som gravid, sier Salvanes.

Krybbedød sank etter advarsel mot mageleie

På slutten av 1980-tallet til starten av 1990-tallet sank dødeligheten bratt for spedbarn som var mellom en måned og ett år gamle.

– Dette sammenfalt med en artikkel i en av Norges største aviser, som omtalte sammenhengen mellom soveposisjon og krybbedød, plutselig spedbarnsdød-syndrom, sier Salvanes.

Artikkelen var basert på resultatene fra en stor, norsk spørreundersøkelse.

Den førte til en stor, offentlig opplysningskampanje: Foreldre ble oppfordret til å la barna sove på ryggen og ikke mageleie.

Senere forskning bekreftet at mageleie kunne hemme barns pusting og hindre dem fra å bevege seg over i en mindre livstruende situasjon - med dødelige konsekvenser.

– Svært gledelig at mor og barn-omsorgen har lyktes

Dødelighet i nyfødtperioden regnes som et resultat av kvaliteten på svangerskaps-, fødsels- og barselomsorgen, og behandlingen av de nyfødte ved barneavdelingene.

Det skriver overlege Kristine Stangenes ved avdeling for helseregisterforskning og -utvikling, ved Folkehelseinstituttet, i e-post.

– Det er svært gledelig at studien finner at sosial ulikhet ikke lenger påvirker risikoen for et barn å dø som nyfødt og tyder på at det legges ned mye godt arbeid som reduserer effekter av sosial ulikhet ved livets start, mener hun.

Dette bør motivere til videre arbeid med å forebygge sosial ulikhet i helse for disse barna også gjennom oppveksten, oppfordrer hun.

Dødeligheten har sunket mest for gutter

På slutten av 60-tallet døde langt flere guttebarn enn jentebarn i Norge. Dødeligheten var 40 prosent høyere blant guttebabyer enn for jentebabyer i 1967.

Kjønnsforskjellen har jevnt og trutt sunket og er nå nesten borte.

Særlig falt dødeligheten blant guttebarn mellom 1980- og 90-tallet. Guttebabyers dødelighet falt med 70 prosent, på bare fem år.

I 1970 døde 15 guttebarn per tusen fødsler i familier med den laveste inntekten. Den var litt lavere blant rikfolk.

Blant jentebarn var dødeligheten 10 per tusen blant de fattigste og litt lavere blant de rikeste.

Knappe 50 år senere, i 2018, hadde dødeligheten falt til ned mot null for begge kjønn og begge sosiale klasser.

Velstående gravide stumpet røyken

Flere forskere har trukket fram at mødres røyking under svangerskapet tidligere utgjorde en risiko for lav fødselsvekt og for tidlig fødsel.

Informasjon om de negative effektene av å røyke som gravid hadde en umiddelbar effekt på utdannede mødre og helsen til deres nyfødte.

Lavt utdannede mødre endret røykevanene sine mye senere.

Siden 2.000 har Medisinsk fødselsregister inkludert spørsmål om røyking blant mødre. Forskerne ved NHH plottet dette inn sammen med inntektsopplysninger.

Nesten ingen gravide røyker lenger

– Vi fant en svært klar sammenheng mellom inntekt og røyking blant gravide, sier René Karadakic.

De fant ut at 20 prosent av mødrene i lavest inntektsgruppe, røyket på slutten av svangerskapet. Det gjaldt bare fem prosent av de mest privilegerte mødrene.

I 2018 rapporterte nesten ingen gravide med høyest inntekt at de røyket. Bare 1 prosent av de gravide med lavest inntekt oppga det samme.

Referanse:

A. Bütikofer, R. Karadakic, K. G. Salvanes: Income Inequality and Mortality: A Norwegian Perspective, Fiscal Studies, 27. Januar 2021.