Barna som hadde fått mest brystmelk i løpet av de første 28 dagene etter fødsel, fikk mer dyp, grå hjernesubstans enn barn som hadde fått brystmelk færre dager, viser den nye studien. (Foto: Reuters, Yves Herman, NTB scanpix)
Morsmelk viktig for utviklingen av hjernen til for tidlig fødte
For tidlig fødte barn som fikk det meste av næringen sin som morsmelk, fikk høyere IQ, bedre hukommelse og ble bedre i matte senere i livet.
Denne uken er det den internasjonale ammeuken. I Norge blir rundt fem prosent av alle barn født for tidlig, altså før svangerskapsuke 37.
En norsk studie fra 2006 viste at morsmelk beskyttet barn som var født før svangerskapsuke 28 mot blodforgiftning – en alvorlig tilstand for tidlig fødte barn har høy risiko for å få.
Nå viser funn fra en ny, australsk studie av barn født før uke 30 at morsmelk også er viktig for hjernens utvikling.
Gjennom hele svangerskapet har fosteret behov for tilførsel av næringsstoffer fra mor gjennom morkaken. Mot slutten av svangerskapet vokser fosteret raskt og behovet øker. Dersom barnet blir født for tidlig, kan det derfor være nødvendig å gi dem morsmelk eller morsmelkerstatning med ekstra næring.
I den nye studien undersøkte forskerne effekten av morsmelk som hovednæringskilde, det vil si at morsmelk utgjorde over halvparten av barnets daglige næring. Forskerne fant ut at barna som fikk i seg mest morsmelk fikk mer dyp, grå hjernesubstans, og gjorde det bedre på ulike tester for intelligens og motorikk senere i livet.
Den grå substansen er der det er størst konsentrasjon av nervecellekropper i hjernen.
Brystmelk viktig for barnas IQ og skoleresultater
I studien fulgte forskerne 180 barn som var født for tidlig. Alle mødrene og barna i studien lå på sykehus de første 28 dagene etter fødselen, og forskerne registrerte antall dager der brystmelk var hovednæringskilden. Da barna hadde fylt to år ble hjernen målt ved hjelp av MR. De samme målingene ble gjort da barna var blitt syv år gamle.
Barna som hadde fått mest brystmelk i løpet av de første 28 dagene etter fødsel, fikk mer dyp, grå hjernesubstans enn barn som hadde fått brystmelk færre dager. Forskerne så blant annet at hjerneområdet hippocampus, som er et viktig senter for læring og hukommelse, var blitt litt større da barna var blitt syv år gamle.
Forskerne målte også IQ, skoleprestasjoner, oppmerksomhet, hukommelse, språk og synsoppfatninger, gjennom ulike tester. Motorisk funksjon ble også observert. Barna som fikk brystmelk som hovednæringskilde i flest dager hadde fått høyest IQ, bedre matteferdigheter, hukommelse og motorisk funksjon.
Brystmelk bedre enn morsmelkerstatning?
Studien er en såkalt observasjonsstudie. Det betyr at forskerne har observert barna og deres utvikling i deres naturlige omgivelser.
Det er mange ulike faktorer som kan påvirke barnas utvikling i deres syv første leveår, og som dermed kan påvirke resultatene på de ulike testene. I studien har forskerne justert for mors utdannelse som et mål på sosioøkonomisk status, men de har ikke tatt høyde for foreldrenes IQ eller hvordan de oppdrar barna sine. I tillegg er 180 barn en ganske liten gruppe.
Tidligere forskning har vist at koblinger mellom amming og barnets intelligens som regel forsvinner når man ser nærmere på bakgrunnen til foreldrene. Da viser det seg nemlig at mødre som ammer har en tendens til å være mer intelligente og har høyere utdanning.
Derfor kan det hende barna til ammende mødre var smartere i utgangspunktet.
Forskerne bak den nye, australske studien trekker imidlertid frem den lange oppfølgingstiden som en styrke, og understreker at funnene deres tyder på at det er viktig at mødre til for tidlig fødte barn forsøker å amme så godt det lar seg gjøre.
Referanser:
Belfort, Mandy B. m.fl.: Breast Milk Feeding, Brain Development, and Neurocognitive Outcomes: A 7-Year Longitudinal Study in Infants Born at Less Than 30 Weeks’ Gestation. The Journal of Pediatrics. 26. juli 2016.
Häggkvist, Anna-Pia m.fl.: Prevalence of breast-feeding in the Norwegian Mother- and Child Cohort Study and health service-related correlates of cessation of full breast-feeding. Public Health Nutrition. 25. juni 2010.
