Mange nybakte mødre strever med ammingen etter fødselen. Jordmorforbundet ønsker mer statistikk om hvordan mor og barn har det også etter at de har reist hjem fra fødeavdelingen. (Illustrasjonsfoto: Frank May, NTB scanpix)
Mange nybakte mødre strever med ammingen etter fødselen. Jordmorforbundet ønsker mer statistikk om hvordan mor og barn har det også etter at de har reist hjem fra fødeavdelingen. (Illustrasjonsfoto: Frank May, NTB scanpix)

Jordmorforbundet ber om mer statistikk om nyfødte og barselkvinner

Jordmødrene vil ha tall på bordet som viser konsekvensene av at nybakte mødre og nyfødte sendes så tidlig hjem fra norske sykehus som de gjør nå.

Published

Det telles og måles og rapporteres på fødeavdelingene rundt om i Norge. Tallene som Folkehelseinstituttet (FHI) publiserte onsdag, viser som ventet lave tall når det gjelder mødredødelighet, alvorlige fødselsrifter hos mor og dødfødsler.

– Det som slår mot en, er hvor stabilt alt er, sier overlege Kristine Marie Stangenes i medisinsk fødselsregister til NTB.

Hun kan ikke se noen varsellamper som lyser, heller ikke store forskjeller mellom enkelte sykehus eller regioner når det gjelder skader.

Ikke hele bildet

Jordmorforbundets leder Hanne Charlotte Schjelderup er enig i at de ferske tallene overordnet sett er gode. Men statistikken fra fødeavdelingene gir ikke hele bildet av fødsels- og barselomsorgen i Norge, mener hun.

Jordmorforbundet etterlyser flere indikatorer som viser hvordan mor og barn har det de første ukene etter at de har reist hjem. Nybakte mødre skrives ut fra sykehuset stadig tidligere. Liggetiden er gått ned fra 4,1 til 2,8 døgn i snitt de siste 20 årene. Da overlates de til kommunens helsetilbud, og det varierer.

Bare et fåtall får hjemmebesøk av jordmor, slik de skal den første uka etter fødsel. Krumtappen i kommunenes oppfølging av småbarnsfamilier er helsesøster. Men Schjelderup påpeker at helsesøster har fokus på barnet, mens jordmor også har oppmerksomhet på kvinnen som har født, helsesjekk og blødningstaus og om ammingen er etablert.

– Vi ser i praksis at det er langt flere enn man tror som har behov for ekstra hjelp og veiledning av jordmor etter fødselen, sier Schjelderup.

Hun peker på at ammefrekvensen i Norge går ned og fødselsdepresjoner blant mødre går opp. Jordmorforbundet ønsker mer kontinuitet, både i selve oppfølgingen av mor og barn og i statistikken.

– Vi mangler en sammenheng i fødselsomsorgen og oppfølging i den aller mest sårbare fasen, som er de første dagene etter fødselen. Foreldrene havner i et gap i oppfølgingen før kommunene tar over, mener Schjeldrup.

Vekttap og nye innleggelser

Jordmorforbundet ber om at medisinsk fødselsregister fanger opp antall spedbarn med en vektnedgang over normalen på 10 prosent i løpet av den første uka. Dessuten etterlyses statistikk over reinnleggelse inntil 14 dager etter fødselen. Fødselsregisteret har tall på gjennomsnittlig liggetid, men Jordmorforbundet vil ha mer detaljert statistikk om antall liggedøgn.

Om utskriving fra barsel skjer etter kvinnens eget ønske er en annen indikator jordmødrene vil ha inn. Retningslinjene sier at kvinner skal ha medbestemmelse. Men barselsenger er blitt et knapphetsgode, sier Schjelderup.

Det pågår en debatt om hvor mange liggedøgn man skal regne med når det nå planlegges og bygges nye sykehus rundt om i landet.

Jordmorforbundet er bekymret for at det blir stadig mindre plass til nybakte mødre og de nyfødte på sykehusene. Den bekymringen deles av Legeforeningen, påpeker Schjelderup.

– Andre kilder

Stangenes ved FHI forstår ønsket om mer statistikk.

– Vi trenger gode kilder til informasjon om barseltiden, men det er ikke sikkert at det skal bli en del av medisinsk fødselsregister. Det kan være vi må gå til andre kilder for å få det, sier hun og viser til at fødselsregisteret først og fremst baserer seg på informasjon sendt inn fra fødeavdelingen ved fødsel.