Fødselsmåned kan påvirke babyens framtid

Barnehageplass er ikke det eneste å bekymre seg for når man lager barn. En ny studie fant flest tidligfødte blant vårbarna.

Publisert
Studie: Flest tidligfødte var blant mai-barn. (Illustrasjonsfoto: iStockphoto)
Studie: Flest tidligfødte var blant mai-barn. (Illustrasjonsfoto: iStockphoto)

Tidligere i år kunne vi lese om en studie som viste at det var forskjeller på høstbarn og vårbarns immunforsvar, og at dette kunne gi mai-barn en økt risiko for å få MS.

Antakelig er det den mørke vintertida utenfor mammas mage som ga babyene en mangel på D-vitamin, som igjen påvirket immunforsvaret, tror forskerne.

En ny studie tydet på at mai som fødselsmåned kom uheldig ut også på en annen måte. I en kartlegging av 600 000 mødre og babyer i USA skilte mai seg ut som måneden da flest blir født for tidlig.

Født etter influensatiden

Forskerne ved University of Princeton, som står bak denne studien, tror influensaepidemienes topp i januar og februar kan ha bidratt til et høyere antall tidlig fødte som de fant i mai, sammenlignet med andre måneder.

Også den norske influensasesongen regnes for å nå en topp i vintermånedene etter nyttår.

Dette er ikke den første studien som peker på en mulig ulempe ved å ligge i magen under en influensaepidemi.

I 2009 publiserte forskere fra Nasjonalt folkehelseinstitutts Divisjon for mental helse en studie tyder på at det å bli født etter en influensaepidemi kan gi lavere intelligens.

Det er hvis mor blir syk at risikoen antakeligvis inntreffer. Norske menn som ble født seks til ni måneder etter at hongkongsyken herjet vinteren 1969, hadde lavere intelligens-score, enn menn som ble født de samme månedene, noen år tidligere.

Babyens helse videre i livet bestemmes av mange faktorer. Noen studier antyder en sammenheng mellom fødselsmåned og enkelte negative helseeffekter. (Foto: Colourbox.com)
Babyens helse videre i livet bestemmes av mange faktorer. Noen studier antyder en sammenheng mellom fødselsmåned og enkelte negative helseeffekter. (Foto: Colourbox.com)

Forskerne hadde ikke opplysninger om hvilke mødre som ble syke under svangerskapet, ifølge Dagens medisin, som skrev om funnene da de kom ut. Men en av forskerne Willy Bjarne Eriksen, forklarer hvordan de likevel regnet seg fram til at barna av hongkong-syke mødre kan ha fått lavere IQ.

- Ved å sammenligne de gjennomsnittlige IQ-verdiene, og ved å forutsette at 20 prosent av mødrene ble syke under svangerskapet - noe som er et realistisk tall ut fra tidligere studier om hongkongsyken - kom vi frem til at barn av mødre som ble rammet av influensa i de første tre til fire månedene av svangerskapet, kan ha fått en IQ-reduksjon på i gjennomsnitt fra tre til syv poeng som følge av infeksjonen, sa han til Dagens medisin.

Hjerterisiko om våren

Et søk i PubMed, en database for medisinske studier, gir en lang rekke treff på vitenskapelige artikler der fødselsmåned er undersøkt som helsefaktor.

En av dem, som ble publisert tidligere i år, antyder at de som er født på våren også oftere dør av plutselig hjertedød.

De litauiske forskerne kartla drøyt 1500 dødsfall ved Lithuanian Medical Science University hospital i Kaunas.

Flest blant pasientene hadde hatt bursdag i januar og april, og et lavere antall hadde hatt bursdag mot slutten av året, ifølge studien som ble publisert i Journal of Basic Clinical Physiology and Pharmacology.

- Skjulte sosiale faktorer

Man må ha tunga rett i munnen når man skal peke på årsak og virkning i slike studier. Hvis fødselsmåneden ser ut til å ha vært en risikofaktor for for eksempel tidlig fødsel, må man være sikker på at det ikke er noe annet som ligger bak

Det påpeker forskerne fra University of Princeton, som fant flere tidligfødte enn normalt i mai måned.

Man må være helt sikker på at det ikke egentlig dreier seg om hvem moren er, understreker de. Det ser nemlig ut til at mødre med lav sosioøkonomisk status - for eksempel de unge, lavt utdannede og fattige - oftere får barn i månedene med blant annet flest tidlig fødte, ifølge forskerne.

Om dette er fordi disse mødrene kanskje i mindre grad har planlagt familieforøkelsen, enn en gift 30-åring har gjort, eller om det kan skyldes andre faktorer, er de ikke sikre på.

Høyde

En studie av menn på den kinesiske landsbygda der forskerne understreker at de har prøvd å ta med opplysninger om moren i betraktning, fant indikasjon på at fødselsmåneden hadde noe å si for hvor høye mennene var.

Blant de drøyt 800 mennene fra 600 familier i provinsen Hebei , var de med bursdag i vintermånedene – november til januar – i gjennomsnitt én centimeter kortere enn de som ble født i de andre av årets måneder.

Men selv om forskerne altså fant at fødselsmåneden var innvirkende faktor på høyden, var det andre sammenhenger som var sterkere knyttet til en lavere høyde som voksen, som for eksempel familiens økonomi og farens klassestatus.

De er nok ikke alene om å finne at andre faktorer er viktigere for barnas helse, enn når de er født.

Referanse:

J. Currie, H.Schwandt. Within-mother analysis of seasonal patterns in health at birth. Proceedings of the National Academy of Sciences of the United States of America (PNAS), 8.juli 2013.