Mellom 1967 og 2004 ble forekomsten av alvorlige fødselsrifter tidoblet i Norge. Nå er utbredelsen av denne typen skader på vei ned igjen.
MagnusHolmfrilansjournalist
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Baghestan tror økningen i fødselsrifter mellom 1967 og 2004 skyldtes en kombinasjon av at vi er blitt bedre til å diagnostisere og registrere disse skadene og forandringer i fødepopulasjonen og i praksis på fødeinstitusjonene. (Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)
- I den daglige jobben min har jeg truffet kvinner som sliter med konsekvensene av alvorlige fødselsrifter, og jeg synes det er viktig å gjøre det vi kan for å forebygge disse skadene, sier Elham Baghestan, overlege ved Kvinneklinikken på Haukeland Universitetssykehus.
Alvorlige fødselsrifter som fører til skade på lukkemuskelen eller slimhinnen i endetarmen kalles gjerne sfinkterrupturer. Disse fødselsskadene kan få alvorlige konsekvenser, som for eksempel problemer med ufrivillig passasje av luft eller avføring.
Baghestan har skrevet doktoravhandling om alvorlige fødselsrifter hos norske kvinner. I arbeidet med avhandlingen undersøkte Baghestan 2,2 millioner fødsler registrert i Medisinsk fødselsregister. Hun fant en foruroligende utvikling:
På snaut fire tiår var forekomsten av alvorlige fødselsrifter nesten tidoblet, fra 0,5 prosent av alle fødende i 1967 til 4,1 prosent i 2004.
Reell økning
- Denne økningen skyldes sannsynligvis en kombinasjon av at vi er blitt bedre til å diagnostisere og registrere disse skadene, og at forandringer i fødepopulasjonen og i praksis på fødeinstitusjonene har ført til en reell økning i forekomsten av denne typen skader, mener Baghestan.
-Økt bruk av vakuum, det at det fødes flere store barn og at flere kvinner er eldre når de føder sitt første barn kan forklare en del av økningen, men økningen kan også skyldes faktorer som ikke er registrert i fødselsregisteret, som for eksempel bruk av forskjellige støtteteknikker, forklarer hun.
Asiater og afrikanere særlig utsatt
I doktoravhandlingen har Baghestan også undersøkt hvilke faktorer som øker risikoen for alvorlige fødselsrifter. Ikke overraskende fant Baghestan at førstegangsfødende har større risiko for sfinkterruptur enn andre, og at både store barn og instrumentell forløsning øker risikoen.
Hun fant også at asiatiske og afrikanske kvinner som føder i Norge er særlig utsatt for denne typen skader. Hun er imidlertid ikke sikker på hva dette skyldes.
- Dette har vi spekulert mye på, men vi er veldig usikre på hvorfor det er sånn. Det vi vet er at asiatiske kvinner også andre steder i verden har høyere forekomst av sfinkterrupturer. Det forholder seg imidlertid annerledes for kvinner med afrikansk opprinnelse.
Amerikanske studier viser for eksempel lavere forekomst hos afroamerikanske kvinner enn hos hvite amerikanere, sier Baghestan.
Denne forskjellen mellom afroamerikanske kvinner og afrikanske kvinner i Norge kan skyldes at man undersøker to helt forskjellige befolkningsgrupper.
- Mange afrikanske kvinner i Norge kommer fra de delene av Afrika hvor omskjæring er utbredt. Kulturelle faktorer kan også spille inn, men alt dette er bare spekulasjoner, understreker Baghestan, som mener dette er interessante og viktig tema for videre forskning.
På rett vei
Elham Baghestan er overlege ved Kvinneklinikken på Haukeland Universitetssykehus. (Foto: UiB)
Heldigvis er utbredelsen av alvorlige fødselsrifter nå på vei ned. I 2004 gjennomførte helsetilsynet en omfattende kontroll av norske fødeinstitusjoner, og fant at spesielt de større institusjonene hadde altfor mange alvorlige fødselsrifter.
I 2006 kom det en egen handlingsplan for å forebygge denne typen skader. Siden har det ifølge Baghestan vært et intenst fokus på forebygging, blant annet ved bedre kommunikasjon under fødselen og et spesielt håndgrep som skal bremse barnet og støtte både barnets hode og kvinnens underliv, det såkalte finskegrepet.
Annonse
Dette arbeidet ser ut til å ha gitt resultater, for i 2011 var andelen fødende som fikk alvorlige fødselsrifter halvert, fra 4,1 prosent til 2,1 prosent. Det forskes nå på hva som er årsaken til denne nedgangen, men Baghestan er ikke i tvil om at de forebyggende tiltakene har fungert.
-Det som er gjort i Norge er utrolig bra, og vi må bare holde kursen, fortsette det arbeidet som er gjort og ikke slippe taket i dette. Når vi får vite mer om hva som har fungert, kan vi fokusere enda mer konkret på dette, avslutter hun.
