Når graviditeten blir uventet tung

Over sju prosent av gravide bruker krykker på grunn av alvorlige bekkenplager under svangerskapet. Nå vil forskere se nærmere på de som fortsatt sliter etter at de har født.
24.10 2011 05:00

15 prosent av gravide kvinner som forskere ved Folkehelseinstituttet har data om gjennom Den norske mor og barn- undersøkelsen, rapporterte om bekkenleddsyndrom.

Det viser en ny studie av dette datamaterialet som omfatter over 74 000 norske kvinner. Bekkenleddsyndrom er når man i svangeskapet får smerter over alle tre ledd i bekkenet; det foran og de to bak i bekkenet (se illustrasjon nedenfor). 

Over sju prosent av kvinnene i studien hadde så store plager at de gikk med krykker i svangerskapet, ifølge en stor studie

- Det er overraskende mange, men det har vært en noe synkende trend de siste årene studien pågikk. Det kan ha noe å gjøre med at man kanskje sjeldnere blir rådet  til å bruke krykker.

Det sier manuellterapeut Elisabeth Krefting Bjelland, en av forskerne bak studien. Studien er en del av hennes doktorgradsarbeid ved Folkehelseinstituttet.


Forskerne har brukt betegnelsen bekkenleddsyndrom. I studien defineres det som å ha vondt på alle de tre punktene som her er markert med rødt.

Noen sliter etter fødselen

- Det vi vet sikkert er at disse kvinnene ikke hadde tatt fram krykkene dersom det bare var et moderat problem for dem.

- De får vansker med å gå, problemer med å stå og sitte lenge, og de har smerter når de snur seg om natta, sier hun.

Tidligere studier viser at de som sliter mest med plagene også er de som oftest har vedvarende også etter fødselen. Rundt 2-3 prosent av alle gravide kvinner ser ut til å ha betydelige bekkenplager i opptil et par år etter fødselen.

Ifølge Bjelland er finnes det ingen dokumentert måte å trene vekk bekkenplager i svangerskapet på. Når man fremdeles sliter i etterkant av fødselen, er det derimot mer å gjøre med det.

- For disse kvinnene er det viktig at de kommer i gang med veiledet trening hos fysioterapeut, sier hun til forskning.no

Vil forske videre

Bjelland og kollegaene ønsker å forske videre på de kvinnene som har vedvarende bekkensmerter også etter fødselen.

De fleste blir bra, men det er få som har fulgt de som er hardt plaget, også etter fødselen, sier hun.

Siden datagrunnlaget i Den norske mor og barn-undersøkelsen er så stort, er det mulig å studere konsekvensene hos de som er hardest rammet.


(Foto: Colourbox.no)

Langt flere en 15 prosent hadde merket enkelte svake smerter i løpet av graviditeten, men Bjelland og kollegaene har valgt å fokusere på gruppa som rapporterer om betydelige eller moderate smerter.

- Vi valgte å studere denne subgruppen fordi det tidligere er vist at kvinner med smerter i alle tre ledd har dårligere fysisk funksjon, er mer sykemeldt og at de har dårligere prognose etter fødsel.

Føler det som en nedtur

Som manuellterapeut, møter Bjelland mange kvinner som føler det som en nedtur at svangerskapet har satt dem ut av spill fysisk. Det har de nemlig verken ønsket eller forventet.

Manuellterapeuter er fysioterapeuter med tilleggsutdanning i blant annet trygdefaglige emner. Manuellterapi gjøres med manuelle, eller såkalt ikke-invasive metoder.

- Kvinnen er ofte veldig preget av at nettopp hun har fått slike plager. Kvinner har en forventning om å fungere godt i svangerskapet. De vil trene og være i jobb, og mange kvinner i dag har veldig høye forventninger til seg selv.

- Mange sier de blir litt deprimerte og at de engster seg for hvordan det skal gå etter svangerskapet. Sånn sett er det er viktig at fastlege og fysioterapeut understreker for dem at det går bra med de fleste, sier hun.

(Foto forside: Colourbox)

Referanser:

E.K. Bjelland, A. Eskild, R. Johansen, M. Eberhard-Gran. Pelvic girdle pain in pregnancy: the impact of parity. American Journal of Obstetrics and Gynecology, august 2010.

E. K. Bjelland, M. Eberhard-Gran, C.S. Nielsen, A Eskild. Age at menarche and pelvic girdle syndrome in pregnancy: a population study of 74 973 women. International Journal of Obstetrics and Gynaecology, publisert på nett 6.september 2011.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

Emneord