Hvor stor skade kan røyking under svangerskapet påføre barnet? Forskere viser nå den langsiktige effekten røyken kan ha på barnets DNA. (Foto: Shutterstock)
Røyking i svangerskapet setter spor i barnets gener
Med en enkel blodprøve fra barnet kan forskere se klare tegn etter røykingen, selv etter fem år.
Det er vel ingen tvil: Du burde ikke røyke mens du er gravid. Det er det mange grunner til. Men nå viser forskere hvilken effekt røyken har på barnet – helt nede på DNA-nivå.
Forskere har tidligere vist at røyking kan påvirke barnets gener. Selv mormors røyking under sitt svangerskap kan føre til astma hos barnebarnet.
Nå kan en ny studie bekrefte at ikke bare har røykingen en effekt på barnets gener; den fortsetter å ha en effekt fem år etter fødselen.
Blodprøver gav svar
En enkel blodprøve kan gi svar på så mangt. Forskere fra Johns Hopkins University tok en titt på blodprøvene hos 531 barn hvor mødrene hadde røyket daglig i løpet av andre trimester. Barna var mellom tre og fem år gamle.
Forskerne tok utgangspunkt i en tidligere studie som viste en epigenetisk mønster som typisk dukket opp i blodprøven hos nyfødte barn hvor moren hadde røykt under svangerskapet.
Men hva er et epigenetisk mønster?
Epigenetikk viser oss hvordan noen av genene våre kan skrus av og på, eller justeres. Det styres av bestemte molekyler som sitter på ulike deler av DNAet vårt. Du kan tenke på disse molekylene som lysbrytere: Enten kan de skru lyset av eller på, eller de kan dimme lyset opp eller ned.
Den forrige studien viste at barna med røykende mødre typisk hadde et spesifikt mønster av på- og avslåtte lysbrytere, som er annerledes fra barn som ikke har vært utsatt for røyking. Altså kan det se ut til at røykingen har tuklet med bryterne.
Det var dette mønsteret forskerne bak den nye studien fant igjen i blodprøvene, fem år senere. Funnene samsvare nesten alltid med morens røykevaner mens hun var gravid. Likevel påpeker de at det også kan være en sammenheng med passiv røyking senere i livet.
Vil finne flere sammenhenger
– Vi visste ikke at noe som er så enkelt å skaffe som en blodprøve, kunne inneholde bevis på eksponering. Ikke bare i løpet av livet ditt, men også før du ble født, sier Daniele Fallin i en pressemelding. Hun ledet studien.
Nå tror forskerne at det skal være mulig å finne fram til tilsvarende mønster som kan vise at barnet har blitt utsatt for andre giftstoffer.
Spørsmålet forskerne nå stiller seg er om andre giftstoffer dermed kan kobles til en rekke forskjellige diagnoser, for eksempel fedme og hjertesykdom.
Problemet er at metoden må bli litt annerledes. Å koble epigenetiske mønster til røyking er ikke særlig vanskelig, siden du kan spørre moren direkte om hun har røyket. Det er ikke like enkelt å spørre om barnet har vært utsatt for giftstoffer som moren ikke engang er klar over at hun kan ha blitt utsatt for selv.
Referanse:
Ladd-Acosta, C. (et al) Presence of an epigenetic signature of prenatal cigarette smoke exposure in childhood. Environmental Research (2015) Oppsummering.
