Svangerskapets lengde bestemmes tidlig

Hormonforandringer før kvinnen selv vet om graviditeten er med på å bestemme når fødselen skal skje.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

(Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)

Det antyder amerikanske forskere i ny studie som nettopp er publisert i nettutgaven av tidsskriftet Human Reproduction.

Forskerne ser blant annet en sammenheng mellom hormonendringer og svangerskapsvarighet.

Hendelser så tidlig som de første to ukene av en graviditet kan være med på å fastsette fødselstidspunkt, mener de.

For eksempel var graviditeter 12 dager kortere der kvinnen opplevde sene økninger i progesteronnivåer, sammenlignet med når disse nivåene steg raskere.

Andre tidlige forhold kan også spille en rolle. Funnene antyder at når embryoer brukte lengre tid på å feste seg til livmorveggen, tok det også lengre tid før babyen kom.

Flere forhold som påvirker

- Jeg synes det er veldig interessant å observere at ting som skjer veldig tidlig i svangerskapet, uker før kvinnen selv vet at hun er gravid, kan relateres til når fødselen vil skje.

Det sier postdoktor Anne Marie Jukic ved amerikanske National Institute of Environmental Health Sciences i en pressemelding.

Høy fødselsvekt hos mor ga også litt lengre svangerskap og det samme dersom hennes tidligere svangerskap hadde vært litt lange.

Overlege og professor Britt-Ingjerd Nesheim er spesialist i fødselshjelp og kvinnesykdommer tilknyttet Oslo universitetssykehus.

Hun synes sammenhengen mellom hormonforandringer tidlig i graviditeten og svangerskapsvarighet er veldig interessant.

Overlege og professor Britt-Ingjerd Nesheim. (Foto: Universitetet i Oslo)

- Det betyr selvsagt ikke at det nødvendigvis er et årsaks-virkningsforhold, men at det er en samvariasjon, skriver Nesheim i en epost til forskning.no.

Det er altså ikke utenkelig at lengden på svangerskapet til den enkelte kvinne er fastlagt allerede fra befruktningen skjer.

Tre hormoner

Dessverre er det ikke mulig for kvinner å gå i butikken neste uke og kjøpe en test som forteller dem akkurat når fødselen skal skje.

Bakgrunnen for funnene er noe mer komplisert.

Amerkanske forskere har gransket urinprøvene til 130 kvinner fra North Carolina Early Pregnancy Study, en studie gjennomført på 1990-tallet.

Disse kvinnene tok morgenurinprøver i seks måneder mens de prøvde å bli gravide. Når de hadde blitt det, tok de urinprøver i åtte uker til.

Forskerne har foretatt analyser for tre hormoner som knyttes til starten på en graviditet.

Bekreftet femukers-variasjonen

Dagen for eggløsning ble påvist ved et fall i forholdet mellom østrogen og progesteron.

At et embryo hadde festet seg til livmorveggen kunne fastslås ved en første vedvarende økning i hormonet hCG, som kvinner har lite eller ingenting av når de ikke er gravide.

Slik kunne forskjerne granske utviklingen, og dermed med stor nøyaktighet fastslå tidspunktet for unnfangelse.

Men selv med slike opplysninger i hånd varierer lengden på et vanlig svangerskap naturlig med fem uker.

Akkurat det kommer ikke som noen stor overraskelse, fordi det allerede er slik at dersom fødselen skjer innenfor uke 37-42, nettopp fem uker, så regnes dette som å føde på termin.

- Dette er ikke noe nytt, men gir en fin bekreftelse på hva man har ment å vite, sier Nesheim.

Noen få prosent føder på termin

Gravide kvinner får som regel en antatt termindato rundt 280 dager etter første dag i siste menstruasjon. 

Men bare rundt 4 prosent føder etter 280 dager og 70 prosent føder innenfor 10 dager av den beregnede termindatoen, selv når den er beregnet med ultralyd, bemerker forskerne i studien.

- Vi er litt overrasket. Vi vet jo at lengden på en graviditet kan variere fra kvinne til kvinne, men en del av denne variasjonen har alltid vært knyttet til feilvurderinger med hensyn til å fastsetter hvor langt man har kommet i svangerskapet.

- Vi har ikke disse feilkildene i vår analyse, og likevel varierer svangeskapene til kvinnene med fem uker. Det er fascinerende, sier Jukic.

Referanse:

Length of human pregnancy and contributors to its natural variation.  A.M. Jukic, D.D. Baird, C.R. Weinberg, D.R. McConnaughey, A.J. Wilcox. Human Reproduction journal. doi:10.1093/humrep/det297

Powered by Labrador CMS