Derfor blir vi født etter ni måneder

Smalt bekken har vært viktigere enn en lett fødsel, sier en rådende teori. Nå lanserer antropologer et annet svar som kan bidra til å forklare hvorfor veien ut av mors liv er så trang.

Publisert
 (Foto: Colourbox.com)
(Foto: Colourbox.com)

Det er ikke langt, men det er trangt. Fødende kvinner, men også forskere, lurer på hvorfor det må gjøre så intenst vondt å presse ut en menneskebaby.

Med andre ord, de lurer på hvorfor fødekanalen hos oss mennesker er så trang at det bare akkurat går an å gi liv.

En teori er at vi mennesker er så smale fordi det var mer effektivt da vi begynte å gå og løpe oppreist, en gang i vår fjerne fortid.

Samtidig trenger vi et stort hode, så resultatet er en drakamp mellom de to fordelaktige trekkene.

Lengden på menneskets svangerskap ble omtrent så langt at hodet passer akkurat, sier teorien som på engelsk kalles the obstetric dilemma - fødselsdilemmaet. 

Teorien blir blir nå utfordret av en gruppe antropologer, skriver The Observer.

Annet svar?

Egentlig er problemstillingen todelt:

1. Var det behovet for å være smal, i kamp med behovet for stort fosterhode som sammen gjorde menneske fødselen trang?

2. Var det disse to faktorene som begrenset menneskets svangerskap til ni måneder?

Det er ikke bare spørsmålet om hvorfor vi ikke har bredere bekken, teorien om det obstetriske dilemmaet har svart på. Den har i samme slengen forklart hvorfor babyene våre blir født etter ni måneder:

Hodet kan rett og slett ikke bli større uten at babyen blir sittende fast, ifølge denne teorien.

Men forskerne som The Observer trekker fram i sin artikkel, mener det i hovedsak  er en energikrise i den gravide som gjør at fosteret kommer ut etter cirka 40 uker.

- Ikke et presset svangerskap

Allerede i fjor publiserte Holly Dunsworth ved University of Rhode Island, Herman Pontzer ved Hunter College i New York, og tre andre forskere, en artikkel i tidsskriftet PNAS.

Her argumenterer de for dette, og for at det mangler beviser for OB-teorien.

Dunsworth var skeptisk til OB-hypotesen, fordi hun mente at menneskets svangerskap ikke så ut til å være tvunget til en unaturlig brå avslutning, når hun sammenlignet med hvor lenge andre primater går med unger i magen, skriver den engelske avisa.

Energikrisehypotesen

Hun og forskerkollegaene mener istedet at fødselen begynner når fosterets energibehov overstiger morens mulighet til å møte dette behovet, ifølge den vitenskapelige artikkelen i PNAS. 

Forbrenningen til en gravid kvinne blir raskt mye høyere enn vanlig, fordi hun skal sørge for fosterets utvikling i tillegg til seg selv.

Men forbrenningsnivået løper aldri fullstendig løpsk, det har en grense, selv blant grupper av jordas kvinner som må jobbe hardt fysisk både som gravide og som nybakte mødre, ifølge artikkelen.

Opp på to - fødselsproblem?

Så til spørsmålet om hvorvidt menneskets utvikling til tobeinte gjorde fødslene trangere for oss.

På Hunter College har Herman Pontzer gjort et forsøk som testet gående og løpende studenter - både menn og kvinner. De hadde på seg maske for å måle oksygenbruk.

Kvinnene var like effektive som mennene, og det tolker forskerne som et tegn på at  vi mennesker kanskje likevel ikke hadde så store fordeler av å ha smale hofter at det ville begrense evnen til å føde.

De mener at dette understøtter teorien om at en intern energikrise i den gravide kvinnen fører til at fosteret blir født etter ni måneder.

Forskerne bak teorien avskriver ikke at størrelsen på menneskefosterenes hoder la evolusjonært press på kvinners bekkenbredde - men bare til et visst punkt, mener de. 

Nå i moderne tid, kan vi kvinner klage over pinetrange fødsler til vi blir blå - det er ikke lenger et sterkt nok krav til naturen om å skaffe oss bredere bekken.

I samfunn med god fødselsomsorg kommer selv digre fostere som oftest helskinnet gjennom overgangen til baby, og det gjør også deres smale mødre.

Tidlige fødsler

Forskerne spesifiserer imidlertid ikke hva slags rolle energikrisa som de mener leder til fødsel spiller i en tidlig fødsel.

En slik fødselskomplikasjon kan ha ulike årsaker. 

Les også mer om tidlig fødsel hos Norsk Helseinformatikk.

Referanser:

H. Dunsworth et.al. Metabolic hypothesis for human altriciality. PNAS online, 29.august 2012.

Why must childbirth be such hard labour? Artikkel i The Observer, 30.juni 2013

A. Blackburn Wittman, L. Wall. The Evolutionary Origins of Obstructed Labor: Bipedalism, Encephalization, and the Human Obstetric Dilemma. Obstetrical and gynecological survey, Vol.62, N. 11, 2007