Å føde vaginalt er en stor belastning for kvinnekroppen og spesielt for bekkenbunnen, som består av muskler og bindevev.

I det barnet trenger ut gjennom åpningen av bekkenbunnen strekkes muskulaturen i bekkenbunnen opptil tre ganger sin egen lengde.

Vanligvis går dette helt fint. Etter fødselen restitueres de aller fleste nybakte mødre, men av og til skjer det skader under fødselen som kroppen ikke selv greier å reparere.

Har brukt tredimensjonal ultralyd

Jette Elisabeth Stær-Jensen har studert hva som skjer med bekkenbunnen under graviditeten og fram til ett år etter fødsel hos 300 førstegangsfødende kvinner.

Ved hjelp av ny tredimensjonale ultralydteknologien har det vært mulig for forskeren å studere deler av bekkenbunnsmuskulaturen inngående.

Særlig har hun studert størrelsen på åpningen i bekkenbunnen og avrivning av muskelen fra bekkenbenet.

I dag disputerer hun på studien om hvordan graviditet, vaginal fødsel og keisersnitt påvirker muskulaturen i bekkenbunnen og hvor mye og hvor raskt den restituerer seg det første året.

Forskningsgruppen hennes ved Akershus universitetssykehus (Ahus) har undersøkt hva som skjer med bekkenbunnen under graviditeten.

Det viste seg at størrelsen på åpningen i muskelen økte med 21 prosent fra midten til slutten av graviditeten.

Seks uker etter fødsel hadde 14 prosent av kvinnene som fødte vaginalt, fortsatt tegn på avrivningsskader i muskulaturen. Det vil si at bekkenmuskelen har mistet festet mot bekkenbenet.

Raskere bra etter keisersnitt

Bekkenbunnen til kvinner som fødte ved keisersnitt kom seg raskere tilbake til normalen. Allerede seks uker etter fødsel var åpningen mindre. Da hadde den samme størrelse som midt i svangerskapet.

Kvinner som fødte vaginalt hadde lengre restitusjonstid. Hos dem kom ikke muskelen tilbake til den størrelsen den hadde midt i svangerskapet.

Ti prosent av kvinnene hadde tegn til avrivning i muskelen ett år etter fødselen.

Problemer etter overgangsalder

– Det er viktig å vite hva som faktisk skjer med bekkenbunnmuskulaturen under denne perioden i en kvinnes liv, sier professor Marie Ellström Engh ved Kvinneklinikken ved Ahus.

Hun har veiledet Stær-Jensen.

– Men for å se på effekten av disse forandringer må man ideelt sett studere de samme kvinnene lenger frem i livet. Problemene dukker ofte ikke opp før etter at kvinnen har kommet i overgangsalderen, sier Engh.

Store mørketall

Muskulaturen i bekkenbunnen utgjør en av de viktigste musklene i kvinnekroppen. En velfungerende bekkebunn hjelper til med å holde tilbake urin, avføring og luft. Den hjelper og til med å holde livmor, skjede, blære og tarm på plass.

Studier av eldre kvinner har vist at vaginal fødsel er en av risikofaktorene for å utvikle urinlekkasje, avføringslekkasje og fremfall av livmor og skjedevegger senere i livet.

– Vi antar at 20–40 prosent av den kvinnelige befolkningen har problemer. 10 prosent av kvinner blir operert for problemer med fremfall eller urininkontinens i løpet av deres liv. Men mørketallene er store, sier Engh.

Dette koster samfunnet mye. I Sverige er den økonomiske støtten fra staten til inkontinensbind for kvinner beregnet til rundt 500 millioner svenske kroner i året.

Hvem får skader?

Forskerne er interessert i å vite hvilke kvinner som har størst risiko for å få avrivningsskader under fødselen.

– Dette er svært komplisert å studere fordi det er mange faktorer som henger sammen med hverandre, for eksempel barnets og bekkenets størrelse og hvor lenge fødselen varer, forteller Engh.

Det finnes store internasjonale studier der forskere forsøker å finne ut hvilke kvinner som har risiko for vanskelige fødsler.

– Lave kvinner som venter store barn, har en større risiko enn andre. Når det gjelder avrivningsskader finnes det lite forskning. En faktor som en forskningsgruppe i Australia har funnet, er noe lavere kroppsmasseindeks hos kvinner med avrivning, forteller Engh. 

Liten effekt av trening  

Forskerne ved Ahus har i denne studien samarbeidet med forskere på Norges idrettshøgskole, der professor Kari Bø har prøvd å finne ut om det har noen effekt å trene bekkenbunnen etter fødsel.

87 nybakte mødre fikk tilbud om ukentlig bekkenbunnstrening veiledet av fysioterapeut. I tillegg gjennomførte de daglig trening av bekkenbunnsmusklene hjemme. Kontrollgruppa besto av like mange kvinner. De fikk ikke spesiell oppfølging.

Forskerne forventet en effekt, men det fikk de ikke. Resultatene er overraskende fordi det går på tvers av funn fra tidligere forskning. 

Bør likevel trene

Kvinner med urininkontinens og underlivsprolaps blir likevel anbefalt å trene bekkenbunnsmusklene.

– Det bør de fremdeles gjøre, selv om denne studien av nybakte mødre antyder at det ikke har noen effekt, har Bø tidligere sagt til forskning.no.

Gruppa som Bø og kollegaene har forsket på, er nemlig litt spesiell. Fordi de nettopp har født vaginalt, er de fremdeles i en fase der underlivet er på vei tilbake til det normale. Dessuten var det en gruppe der noen hadde prolaps, mens andre ikke hadde det.