Mors antibiotika gir ikke astma

Danske forskere viste en sammenheng mellom mors antibiotikabruk under graviditeten og barnets risiko for astma. Nå viser ny studie at det er immunforsvaret som står bak.

Publisert
Antibiotika er ikke i seg selv årsaken til utvikling av astma hos barnet. Det er snarere årsaken til morens antibiotikainntak som ligger bak, viser ny forskning. (Foto: Microstock)
Antibiotika er ikke i seg selv årsaken til utvikling av astma hos barnet. Det er snarere årsaken til morens antibiotikainntak som ligger bak, viser ny forskning. (Foto: Microstock)

For halvannet år siden viste en stor studie fra Dansk BørneAstma Center at barns risiko for å utvikle astma var omkring 20 prosent høyere hvis moren hadde brukt antibiotika under graviditeten.

Jo mer antibiotika mødrene brukte, jo større var risikoen. Forskerne mente det forstyrret den naturlige bakteriefloraen i kroppen.

Konklusjonene vakte stor oppsikt og anerkjennelse over hele verden.

Nå viser en ny studie fra det samme senteret at fortolkningen av resultatene var feil.

Antibiotika fører ikke til økt risiko for astma. Risikoen stammer derimot fra årsaken til antibiotikabruket: et dårlig immunforsvar hos moren.

– Vi velter vår egen teori med et brak. Det er et eksempel på at forskningen fungerer som den skal – nemlig å forsøke å motbevise sine egne konklusjoner, sier Danmarks ledende ekspert på barneastma og leder av senteret, Hans Bisgaard.

Antibiotikainntak etter fødsel øker også risiko

Formålet med den nye studien var å undersøke om astmarisikoen økte bare hvis moren hadde fått antibiotika under selve graviditeten.

Derfor undersøkte forskerne mødre som ikke bare hadde tatt antibiotika under graviditeten, men også før og etter.

Det viste seg at bruken av antibiotika i alle tre perioder var forbundet med økt risiko for at barnet utviklet astma.

– Derfor kan ikke risikoen være forbundet med antibiotikaens innflytelse på fostret, sier Hans Bisgaard.

Den nye studien viser også at det er en direkte sammenheng mellom antallet antibiotikabehandlinger og risikoen for astma.

– Antibiotikabruk er koblet til antallet infeksjoner, men er ikke årsaken til utvikling av astma, forklarer Bisgaard.

Han slår imidlertid fast at resultatet av den forrige studien ligger fast:

– De to studiene er strider ikke mot hverandre. Begge viser sammenhengen mellom antibiotikainntak og risikoen for astma. Det bekrefter vårt tidligere funn, men fører også til en ny tolkning av resultatene, sier han.

Risiko skyldes gener

Ifølge Bisgaard viser den nye studien at sammenhengen skyldes morens immunforsvar. Hvis moren har et svakt immunforsvar, vil hun få flere infeksjoner og dermed ha et større forbruk av antibiotika.

Det kan forklare sammenhengen mellom astma og antibiotika.

Samtidig har immunforsvaret en viktig genetisk komponent som blir arvet fra mor til barn. Derfor vil en mor med et svakt immunforsvar ha risiko for å få barn som også har det.

– Det er konklusjonen vi må trekke på bakgrunn av disse nye resultatene, sier Bisgaard.

Han forteller at forskerne vil følge opp med flere studier, der de skal undersøke antibiotikabruk hos far og søsken.

– Alt tyder på at det er en klar genetisk komponent i dette, utdyper han.

Fortsatt et problem

Den nye studien frikjenner ikke antibiotika helt.

Antibiotika forstyrrer ifølge Bisgaard den naturlige bakteriefloraen i kroppen og kan føre til forskjellige lidelser, deriblant astma og allergi.

– Antibiotika er nok involvert i utviklingen av en lang rekke sykdommer. Men antibiotika under graviditeten fører ikke til astma, sier Bisgaard.

Undersøkt mer enn 900 000 barn

Forskerne studerte et register over 900 000 barn født mellom 1997 og 2010. Her fant de både sykehusinnleggelser og bruk av inhalatorer.

Det kunne de koble til morens inntak av antibiotika under graviditeten samt 80 uker før graviditeten og 80 uker etter fødselen.

De tok høyde for blant annet fødselsvekt, kjønn og fødselstidspunkt og morens alder, røyking, sosiale forhold og astma.

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.