Rectus diastase, eller skilte magemuskler, er noe mange damer får etter fødselen. For de fleste trekker de seg sammen igjen, men noen for en vedvarende åpning som på dette bildet. Eksperter har lenge anbefalt en type trening som behandling, men forskere ved Norges idrettshøgskole har nå en studie som tyder på at den ikke virker likevel. Men vi er nødt til å spørre oss om det egentlig er så farlig å ha et slikt mellomrom, mener professor ved NIH, Kari Bø. (Foto: Tetiana Mandziuk / Shutterstock / NTB scanpix)

Forskerne aner ikke hvordan du skal trene mammamagen

I årevis har forskerne uttalt seg om hva slags magetrening som virker for å lukke skilte magemuskler, såkalt rectus diastase. – Nå har vi forskning som viser at vi har tatt feil, sier professor.

Rectus diastase

En svekkelse langs midtlinjen til magemusklene. Antakelig har rundt 60 prosent av kvinner dette seks uker etter fødsel, og drøyt 30 prosent har det 12 måneder etter fødsel.

Når du er gravid, strekker og skiller musklene seg langs magens midtlinje for å gjøre plass til den voksende babyen.

Noen damer opplever at magen spretter tilbake etter at barnet er ute av kroppen, men hos en del andre samles ikke musklene på midten igjen. Det forblir et mellomrom mellom musklene som det går an å kjenne med fingrene og se – for eksempel hvis du ligger på ryggen og løfter hodet.

Hvis du da kjenner en kløft langs magens midtstripe som kanskje er dypest i navleområdet, kan det hende at du har rectus diastase. Hos noen buler magen som en følge av dette, og noen vil se en slags spiss på midten av magen hvis de trener musklene. Svært mange har dette den første tiden etter fødsel, og hos noen blir mellomrommet værende.

Inntil ganske nylig har eksperter som Kari Bø, professor ved seksjon for idrettsmedisinske fag ved Norges idrettshøgskole, anbefalt øvelser som trener den indre tverrgående magemuskelen, transversus abdominis, for å redusere kløften.

Men i en ny studie finner blant andre hun og stipendiat Sandra Lødeng Gluppe ved NIH at denne treningen kanskje ikke virker mot skilte magemuskler likevel. Det ser faktisk ut til at musklene snarere glir litt lenger fra hverandre enn å dra seg sammen, slik forskerne trodde. Dermed aner de ikke hva slags trening som kan hjelpe, hvis noen i det hele tatt.

– Jeg er ikke redd for å innrømme at jeg har tatt feil om dette, sier Bø.

Etablerte seg en sannhet på 1990-tallet

– Det var kanskje først og fremst på slutten av 1990-tallet at det etablerte seg et syn om at øvelser som spesielt trente den indre tverrgående magemuskelen, hjalp med å lukke en rectus diastase, sier Kari Bø.

Øvelsen gjøres ved at du trekker inn navlen mot ryggraden uten å krumme eller bevege ryggen på annen måte. Dette kan gjøres i mange ulike utgangstillinger og varianter, hvor planken er et eksempel på en veldig avansert og vanskelig transversustrening, ifølge henne.

– Hva var dette synet basert på?

– Det har vært en stor tro på at de indre musklene er viktige for stabilitet og viktige for å lukke diastasen, men forskere har ikke undersøkt om øvelsene virkelig gjør det. 

Det eneste alle fremdeles er enige om, er at du ikke bør gjøre mageøvelser som fører til at magen buler som en spiss midt på, ifølge professoren.

Tanken blant fysioterapeuter og trenere har også vært at transversus-trening er viktig for å forebygge og behandle ryggsmerter, men dette har det vært stor debatt om og flere forskere har ment at den lille muskelen ikke kunne ha en slik virkning, ifølge Bø.

– Nå har det også kommet flere randomiserte studier og meta-analyser som stiller spørsmål ved om transversus- og coretrening har noen effekt på ryggsmerter. I den voldsomme populariteten som transversustrening fikk, begynte man også å trene den for rectus diastase i tro på at denne muskelen kunne lukke mellomrommet som oppstår når man er gravid. Det er blitt en ledende teori at det skulle være bra for ryggproblemer og bekken også under og etter graviditet.

Så ingen effekt

Men nå publiserer de norske forskerne altså en ny studie i tidsskriftet Physical Therapy, der de har testet magetrening på nybakte mødre og vurdert om den trekker sammen muskelkløfta langs magens midte.

De gjorde dette som en del av en annen studie der de testet effekten av bekkenbunnstrening etter fødselen – en studie som forskning.no skrev om da den kom ut i 2015. Det var 175 førstegangsfødende damer med i studien.

Studien var gjort randomisert og kontrollert, det vil si at damene ble delt inn i to grupper på en måte at de tilsvarte hverandre og fikk så helt ulike løp å følge. Den ene gruppa ble satt i gang med et treningsprogram som altså trente bekkenbunnen, men også transversus-musklaturen: tre sett med 8–12 repetisjoner.

Den andre gruppa fungerte som sammenligningsgrunnlag og levde livet sitt som normalt. 

Deltakerne i treningsgruppa hadde vært mødre i seks uker da de satte i gang med programmet. Hver uke i fire måneder fikk de veiledede timer. Men da det var gått seks måneder, var det ingen nevneverdig forskjell på damene som hadde trent og de som ikke hadde det. Det samme gjaldt etter et år. Langt færre hadde mellomrom ved disse sjekkene, men det var omtrent like mange i hver gruppe.

Forskerne har dessuten sett på damenes mager med ultralyd under mageøvelsene og observerte at musklene snarere gled litt fra hverandre enn å trekke seg sammen. Dermed mener Kari Bø nå at vi rett og slett står tomhendte i treningsbehandling av rectus diastase

Både damene i treningsgruppa og damene i kontrollgruppa trente magemuskler hjemme, men de sistnevnte gjorde på eget initiativ og uten innblanding fra forskerne. Forskjellen på de to gruppene blir dermed at treningsgruppa i tillegg hadde veiledet trening en gang i uka og bekkenbunnstrening under økten og hjemme i fire måneder.

Kari Bø er professor ved Norges Idrettshistorie. Fra høsten av skal blant andre hun og Sandra Lødeng Gluppe studere flere sider ved skilte magemuskler. Hvordan oppleves det å ha det? Og er det egentlig skadelig? (Foto: Norges idrettshøgskole)

Tanken var nemlig at også bekkenbunnstrening kan hjelpe på diastasen, ifølge Kari Bø.

– Flere studier har vist at transversus-muskelen aktiveres når vi trener bekkenbunnsmusklene, og utgangspunktet vårt var at magemuskeltreningen virket mot diastase, men det gjorde det ikke. De fikk hverken effekt av bekkenbunnstrening eller magemuskeltreningen.

Hun understreker at det er en svakhet ved studien: De hadde ingen deltakere som hadde ekstra stort gap mellom magemusklene. 

– Vi sitter altså igjen med at vi vet lite om hva som fungerer for å lukke dette mellomrommet hos kvinner som har det i ganske liten eller moderat grad, men enda mindre om hva som hjelper kvinnene som har et stor mellomrom. Så her er det mange ubesvarte spørsmål.

Flere studier har vist liknende resultater, som en Kari Bø var med på å publisere i tidsskriftet Physiotherapy i 2015, men de har vært eksperimentelle og ikke hatt den samme kvaliteten som den nye studien, ifølge henne. 

– Ikke overraskende

Helena Frawley er førsteamanuensis ved Monash University i den australske byen Melbourne. Hun er spesialist i blant annet kvinnehelserelatert fysioterapi og inkontinens.

Frawley skriver i en e-post til forskning.no at hun kjenner til de norske forskerne og mener at arbeidet deres generelt er svært bra. Frawley er ikke selv en ekspert på temaet i den norske studien, men hun veileder et doktorgradsprosjekt om diastase.

Hun har lest den nye studien og sier at dette er godt utført forskning. Frawley er ikke overrasket over resultatene.

– Jeg ville ikke ha forventet at et treningsprogram som fokuserer mest på bekkenbunnstrening, skulle ha noen signifikant effekt på om deltakerne hadde diastase eller ikke, skriver hun i e-posten.

Kari Bø understreker imidlertid at deltakerne i treningsgruppa i tillegg til hjemmetreningen gjorde mageøvelser under den veiledede ukentlige økta i de fire månedene som studien varte, i tillegg til bekkenbunnsøvelsene som antakelig trener transversusmuskelen.

Forskjellen på gruppene var nettopp de ukentlige veiledede øktene med bekkenbunnstrening og magetrening.

Frawley er uansett enig i de norske forskernes konklusjoner:

– Som forskerne skriver, vet vi ikke ennå hva som er den mest effektive treningsøvelsene, hvis noen i det hele tatt er det, for å behandle denne tilstanden, og det trengs mer forskning, skriver den australske forskeren i e-posten til forskning.no.

Men gjør det egentlig noe?

Er det så nøye om du har en slik mammamage med kløft eller kul på midten? 

Spørsmålet er om rectus diastase er mest kosmetisk, mener Kari Bø. 

– Men vi har jo så mange andre skavanker også, vi mennesker, fra hallux valgus (skjeve stortær red. anm.) til overstrukne knær. Og vi vet faktisk ikke om det er så farlig for verken rygg eller bekken dersom ikke mellomrommet mellom magemusklene lukker seg helt, sier hun til forskning.no.

Som en av flere studier under fanen «mammamage» skal Sandra Lødeng Gluppe med veiledning fra Bø, undersøke nettopp dette. De skal gjøre det ved å sammenligne ryggplager hos damer med diastase og damer uten.

Om kroppen fungerer godt rent teknisk, selv med magemuskler som ikke henger helt sammen, er ett spørsmål. Om du som dame med lett eller kraftig bulende mammamage faktisk plages av det, er et annet.

Kanskje synes du ikke at det er noe stort problem – og kanskje du rett og slett er stolt av mammamagen din?

Dette er den tredje av mammamagestudiene som Gluppe skal i gang med, også denne veiledet av Bø.

Kari Bø er opptatt av at nybakte mammaer ikke må bekymre seg hvis de har skilte magemuskler etter fødselen. Hun forteller at fysioterapeuter hun har kontakt med, får besøk at stadig flere damer med kun en liten muskel kløft på magen, og som bekymrer seg for dette og for trening. Dessuten er det mange aktører å finne som hevder å ha løsningen, men som ikke har grunnlag for dette, advarer professoren.

– Det er et stort press på at kvinner skal komme raskt i form etter fødsel og det er stor aktivitet på dette feltet på ulike nettsider for tiden. Der loves det at tilstanden både kan forebygges og behandles med ulike øvelser uten at de har noe data som tilsier at dette er mulig.

Skal forske mer – men på hvilke øvelser?

Kari Bø har selv anbefalt damer med diastase å trene transversusmuskelen.

– Ja, jeg har skrevet to norske bøker om trening under graviditet, og vi har trent transversus i ulike treningsformer opp gjennom årene Det kan hende at det er viktig i en del idretter som turn, rytmisk sportsgymnastikk og dans, men det er svært få studier på dette når det gjelder rygg og bekken også innen ulike idretter, så her trengs det mer forskning.

– Vi har nå gjort en rekke studier med bruk av ultralyd på magene til kvinner og sett på hva som skjer med diastasen når de trener transversus og andre øvelser Alle studiene finner det samme: Sammentrekning av transversus snarere åpner enn lukker diastasen.

– Kan anbefalingene fra deg og andre ha gjort vondt verre for noen?

– Nei, jeg tviler på at dette har vært til skade, for det er en veldig liten åpning som skjer. Men vi tror altså ikke lenger at denne treningen har hatt noen positiv virkning på å lukke igjen.

Fra høsten av kan de kanskje få vite mer hva slags type trening som kan virke, hvis noen. Bø har vært i USA, i New Zealand og Australia og snakket med fysioterapeuter om de nye funnene. Her har hun også spurt etter innspill om hva slags øvelser de burde prøve ut.

– Mange vil fortsette med transversus-trening og andre mener vi bør teste vanlige situps. Men de som jobber med pasienter, får jo daglig folk inn hele tiden som ønsker hjelp til dette. Siden vi ikke har noen god forskning på feltet, kan man selvsagt eksperimentere i praksis og prøve ut ulike øvelser, men vi vet altså ikke hva som virker.

– Det eneste vi er enige om er at de ikke bør gjøre øvelser der de ser at magen buler ut gjennom diastasen. Men det er ikke alltid like lett å slå fast uten ultralyd.

 

Referanse:

S. L. Gluppe, G. H. Tennfjord, M. E. Engh, K. Bø: Effect of a Postpartum Training Program on Prevalence of Diastasis Recti Abdominis in Postpartum Primiparous Women: A Randomized Controlled Trial. Physical Therapy (på nett), 17. januar 2018.

Powered by Labrador CMS