Ny stjerne oppdaget innerst i Melkeveien

Helt innerst i Melkeveien er det oppdaget en ny stjerne som bare bruker 11 år på å gå rundt galaksens navle.

Publisert
Banen til Melkeveiens innerste stjerne er dokumentert ved hjelp av bilder fra W. M. Keck-teleskopet på Hawaii i Stillehavet. Laserstrålene brukes til å korrigere for påvirkninger på målingene fra Jordas atmosfære. (Foto: Ethan Tweedie Photography)
Banen til Melkeveiens innerste stjerne er dokumentert ved hjelp av bilder fra W. M. Keck-teleskopet på Hawaii i Stillehavet. Laserstrålene brukes til å korrigere for påvirkninger på målingene fra Jordas atmosfære. (Foto: Ethan Tweedie Photography)

Sentralt i vår egen galakse, Melkeveien, er det et supermassivt svart hull som tidligere er anslått å veie fire millioner ganger mer enn vår egen sol.

Dette midtpunktet, i regionen Sagittarius A, kan ikke sees. Ikke noe lys unnslipper de enorme kreftene.

Siden vi ikke kan se dette svarte hullet er kunnskapen om det basert på indirekte bevis.

Astronomer kan fange opp radiobølger fra regionen som indikerer at det finnes et svart hull der, men de kan også studere banene til stjerner som er fanget inn av gravitasjon og kretser rundt det massive midtpunktet.

Artikkelen fortsetter under animasjonen.

Ny rekord

Tidligere har astronomer greid å vise banen til den superraske stjerna S0-2. Den bruker 16 år på kretsløpet rundt det antatte svarte hullet i midten av galaksen. Viktige resultater i denne forskningen kom for ti år siden.

Inntil nå har S0-2, også kalt S2, hatt rekorden som den stjerna som har kortest kretsløp der inne. Nå har et internasjonalt team forskere oppdaget en annen stjerne som slår den tidligere rekorden.

Denne nye stjerna har fått navnet S0-102 og har et kretsløp på bare 11,5 år.
 

Funnet er publisert i siste utgave av tidsskriftet Science og er basert på observasjoner fra W. M. Keck-observatoriet på Hawaii.

Artikkelen fortsetter under illustrasjonen.

Stjernekartet viser kretsløpet til stjerner i den sentrale delen av Melkeveien. Kretsløpet til stjernen S0-2 vises som et bånd av røde og lyesrøde prikker, S0-102s kretsløp med gule og hvite prikker. Data om kretsløp fra observasjoner mellom 1995 til 2012 plassert på et bilde tatt av denne delen av galaksen i 2012. (Foto: (Illustrasjon: Andrea Ghez og hennes forskerteam ved UCLA, basert på data fra W. M. Keck Telescopes))
Stjernekartet viser kretsløpet til stjerner i den sentrale delen av Melkeveien. Kretsløpet til stjernen S0-2 vises som et bånd av røde og lyesrøde prikker, S0-102s kretsløp med gule og hvite prikker. Data om kretsløp fra observasjoner mellom 1995 til 2012 plassert på et bilde tatt av denne delen av galaksen i 2012. (Foto: (Illustrasjon: Andrea Ghez og hennes forskerteam ved UCLA, basert på data fra W. M. Keck Telescopes))

Påvirkes

Kretsløpene til de to stjernene S0-2 og S-102 kan avdekke hvordan tid og rom oppfører seg i nærheten av et slikt supermassivt svart hull der gravitasjonskreftene er svært store.

Oppdagelsen kan gi et helt nytt grunnlag for å teste Albert Einsteins generelle relativitetsteori, som forutsier hvordan tid og rom vil påvirkes under slike forhold.

Det finnes også andre stjerner nær det svarte hullet, men S0-2 og S-102 er de eneste som har et dokumentert kretsløp på mindre enn 20 år.

Sagittarius A ligger som navnet sier ligger i stjernebildet Sagittarius eller Skytten. Avstanden til Jorda er 26 000 lysår.

Referanse:

L. Meyer et. al.: ”The Shortest-Known–Period Star Orbiting Our Galaxy’s Supermassive Black Hole,” Science 5. oktober 2012. Se sammendrag.

Forsidebildet viser W. M. Keck-teleskopet på Hawaii. (Foto: Ethan Tweedie Photography)