Glimt fra fortida

Om få år vil nye teleskoper finne mange flere eksploderende stjerner. De vil gi oss glimt av fortida til universet.

Denne videoen av Parijat Singh er satt sammen av enkeltbildeopptak tatt 15. og 16. mars. Den viser hvordan supernovaen 2012aw plutselig lyser opp ved galaksen Messier 95.

Supernovaen 2012aw i stjernebildet Løven en av mange eksploderende stjerner. Bare i år er det oppdaget 56 supernovaer, ifølge en oversikt fra den internasjonale astronomiske union.

Selv om den er i selskap med mange flere, er 2012aw likevel ganske sjelden.

- Det er ikke ofte at supernovaer glimter til så nær oss, sier Håkon Dahle. Han er astronom ved Institutt for teoretisk astrofysikk på Universitetet i Oslo.

Ser inn i fortida

2012aw er 38 millioner lysår fra oss. Det betyr at lyset forlot den eksploderende stjernen i Eocen-perioden, da våre tidlige forfedre primatene klatret i trærne.

- Jo fjernere en supernova er, desto lengre tilbake i fortida ser vi. Hvis vi sammenligner fjerne supernovaer med de vi kan observere mer presist relativt nær oss, som 2012aw, kan vi forstå mer om hvordan stjerner og galakser ble dannet i universets tidligste tider, sier Dahle.

Videre og bredere

Og framtida til supernovajegerne ser bokstavelig talt lys ut. Astronomene vil finne mange flere supernovaer, trolig hundretusener hvert år.

- Det bygges nye teleskoper som kan fange inn flere stjerner i hvert bilde, sier Dahle.

Large Synoptic Survey Telescope (LSST) skal bygges sør i Atacama-ørkenen i Chile. Det åtte meters speilet skal brukes til å lage et lyssterkt bilde av et relativt bredt synsfelt på 3,5 grader, tilsvarende 7 måneskiver ved siden av hverandre. (Illustrasjon/foto: LSST Corporation)
Large Synoptic Survey Telescope (LSST) skal bygges sør i Atacama-ørkenen i Chile. Det åtte meters speilet skal brukes til å lage et lyssterkt bilde av et relativt bredt synsfelt på 3,5 grader, tilsvarende 7 måneskiver ved siden av hverandre. (Illustrasjon/foto: LSST Corporation)

Ett av disse teleskopene er Large Synoptic Survey Telescope (LSST), som bygges 50 kilometer innover i ørkenen, på fjelltoppen El Peñón sørøst for kystbyen Coquimbo i Chile.

Teleskopet vil få et 8 meter stort hulspeil som samler stjernelyset inn mot en bildebrikke på hele 3200 megapiksler. Hvert bilde vil spenne over et synsfelt på 3,5 grader.

Det tilsvarer 7 måneskiver lagt ved siden av hverandre. Her er altså det brede synsfeltet prioritert framfor den store forstørrelsen.

Leteprogrammer

LSST vil trolig ta over 200 000 bilder i året, langt flere enn mennesker rekker å se gjennom. Derfor trengs automatiske leteprogrammer.

- I dag klarer de automatiske leteprogrammene bare å lete over himmelen en gang i måneden. Med det brede synsfeltet til LSST og nye søkeprogrammene kan hele den sydlige stjernehimmelen over El Peñón dekkes hvert tredje døgn, forteller Dahle.

Håkon Dahle, fotografert i kontrollrommet til det japanske Subaru-teleskopet ved Mauna Kea-observatoriet på Hawaii. (Foto: Via Håkon Dahle)
Håkon Dahle, fotografert i kontrollrommet til det japanske Subaru-teleskopet ved Mauna Kea-observatoriet på Hawaii. (Foto: Via Håkon Dahle)

Amatører kan bidra

Det er viktig å oppdage supernovaene så tidlig som mulig. Da kan astronomene følge de innledende dødsriene til de eksploderende kjempestjernene.

- Her kan også amatørastronomer bidra, sier Dahle. – Galakser i vårt nærmeste kosmiske nabolag blir ofte fotografert av amatørene. Dermed kan de slumpe på å oppdage supernovaer i disse områdene tidlig.

Dahle er selv amatørastronom på fritida.

- Jeg kommer helt sikkert til å rette inn det 20 centimeters speilteleskopet mitt mot supernovaen en av kveldene som kommer, sier han.

Lenker:

Italian Supernovae Search Project, som fant supernovaen 2012aw

Liste over supernovaer som er oppdaget etter 1. januar 2011, fra den internasjonale astronomiske unionen

Video av 2012aw, tatt av Parijat Singh

Large Synoptic Survey Telescope, offisielt nettsted

Powered by Labrador CMS