Urgammel fødestue for stjerner funnet

13,1 milliarder år tilbake i tid fantes en galakse som fødte nye stjerner i stort tempo.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Galaksen z8 GND 5296 er et av de aller eldste objektene i universet som forskere med stor sikkerhet har påvist. Galaksen eksisterte da universet var bare 700 millioner år gammelt.

Den ble funnet av ved hjelp av romteleskopet Hubble og Keck-observatoriet på den amerikanske øygruppa Hawaii.

Lyset som når oss fra denne galaksen forteller om hvordan den så ut for 13,1 milliarder år siden. Det er bare 700 millioner år etter Big Bang.

Dette gjør galaksen til en av de aller eldste som er observert og et av de eldste fenomen i universet overhode som forskerne med stor sikkerhet kan si er observert.

En internasjonal gruppe forskere står bak oppdagelsen.

Da mørket var forbi

700 millioner etter Big Bang var universet i sin spede barndom. Det som kalles den kosmiske mørketida var da begynt å lysne.

De aller første stjernene kan ha blitt dannet for noen hundre millioner år tidligere. Disse kan vi ikke observere med dagens metoder.

Den nye galaksen som nå er funnet er foreløpig noe av det nærmeste vi kommer slutten på den kosmiske mørketida.

Fødte stjerner

I galakser dannes nye stjerner når gasskyer klumper seg sammen. Ulike galakser kan ha ulik evne til å være fødestue for nye stjerner.

Den nye galaksen z8 GND 5296 var veldig produktiv og fødte nye stjerner i stort tempo. Forskerne som beskriver den beregner at galaksen har dannet stjerner tilsvarende 330 ganger vår egen sols størrelse hvert eneste år.

Det er hundre ganger større stjerneproduksjon enn i vår egen Melkevei.

- Dette tyder på at det tidlige universet kan romme et større antall steder med intens stjernedannelse enn forventet, skriver forskerne i en artikkel i tidsskriftet Nature.

Biter i puslespillet

Øystein Elgarøy er professor i astrofysikk ved Universitetet i Oslo. Han mener at slike studier som den som nå er lagt fram kan gi oss viktig kunnskap om perioden da de aller første stjernene og galaksene ble til.

- Denne fasen av universets historie er vanskelig å observere, og kunnskapen vi har er derfor begrenset. Alle nye puslespillbiter, som denne galaksen, er derfor viktige og interessante akkurat nå, skriver han i en epost til forskning.no.

Han viser til at det tidligere er funnet en litt yngre galakse fra nesten samme periode med høy produksjon av stjerner. Slike produktive områder kan derfor ha vært vanligere enn man hittil har trodd.

- Voldsomt sted

For 13 milliarder år siden var universet preget av at de første galaksene hadde dukket opp, men de hadde ikke funnet den formen de har i dag.

Galaksene som da fantes hadde ikke noe rolig nabolag.

- Universet var et mer voldsomt sted, påpeker Elgarøy.

Rødforskyvning

Avstanden til den nylig oppdagede galaksen er enorm, og er beregnet til 30 milliarder lysår.

Siden universet ekspanderer i alle retninger og z8 GND 5296 raser bort fra oss i stor fart, blir lysbølgene bøyd.

Galaksen ser derfor mer rød ut enn den egentlig er. Dette kalles rødforskyvning og fortsetter inn i den infrarøde delen av spekteret som ikke er synlig for oss.

Tidligere er det observert gammaglimt - kraftige strømmer av energi fra eksploderende stjerner - som er noe eldre enn galakse z8 GND 5296.

Det er også med andre metoder rapportert om andre galakser som befinner seg enda nærmere Big Bang enn z8 GND 5296.

Referanser:

S. L. Finkelstein et. al.: ”A galaxy rapidly forming stars 700 million years after the Big Bang at redshift 7.51,” Nature 24. oktober 2013.

Powered by Labrador CMS