Stjernegåte løst

Etter å ha klødd seg i hodet i over 150 år kan astronomer endelig forklare hvorfor den merkelige dobbelstjerna Epsilon Aurigae lyser så svakt hvert 27nde år.

Publisert
"Illustrasjonen viser dobbelstjerna Epsilon Aurigae, hvor den minste av stjernene er omgitt av en enorm men svært tynn støvsky. (Illustrasjon: NASA/JPL-Caltech)"
"Illustrasjonen viser dobbelstjerna Epsilon Aurigae, hvor den minste av stjernene er omgitt av en enorm men svært tynn støvsky. (Illustrasjon: NASA/JPL-Caltech)"

Forskere ved blant annet University of Michigan har laget et instrument som gjør det mulig å observere dobbelstjernen Epsilon Aurigae under formørkelsesperioden.

Artikkelen om forskernes funn publiseres i det neste nummeret av tidsskriftet Nature.

For lite lys

Epsilon Aurigae er den femte mest lyssterke stjernen i stjernebildet Aurigia, eller Kusken, og har lenge vært en gåte for stjernekikkere.

Astronomer har nemlig lenge ment at stjernen er mindre lyssterk enn massen dens skulle tilsi. De har også observert at stjernas lysstyrke hvert 27nde år avtar i en periode som varer i nesten to år.

Dobbelstjerna er nå inne i en slik periode som varer frem til 2012. Den forrige formørkelsen skjedde i tidsrommet 1982-1984.

Tynn, men korrekt teori

Teorien har vært at man har observert et dobbelstjernesystem hvor det ene objektet er skjult av en tykk støvsky.

Dette kan forklare formørkelsesfenomenet, men teorien er også avhengig av at banen til støvskyen befinner seg på akkurat samme plan som det mørke objektets bane rundt den mer lyssterke stjerna

I tillegg må alt dette skje midt i synsfeltet fra utsiktspunktet vårt her på jorda.

At alle fenomenene skulle være på linje på denne måten ble sett på som heller usannsynlig, men var tross alt den beste forklaringen forskerne hadde.

Ny teleskopmetode

De nye observasjonene viser derimot at astronomenes teori er riktig.

- Observasjonene viser at den grunnleggende teorien var korrekt, til tross for at det var svært lite sannsynlig, uttaler John Monnier, som er en av forfatterne av den nye Nature-studien, i en pressemelding.

Monnier var også sentral i byggingen av instrumentet som ble brukt til å ta bildene som studien er basert på. Instrumentet heter Michigan Infra-Red Combiner (MIRC), og bruker en metode som kalles interferometri.

Denne metoden gjør at forskerne kan kombinere alle dataene som samles ved fire ulike teleskoper ved Georgia State University og deretter forsterke dem så de fremstår som om de kommer fra et teleskop som er hundre ganger så stort som det berømte Hubble-teleskopet

Her kan du se en liten videosnutt som er laget av MIRC-bildene.

Referanse:

John Monnier mfl: Infrared images of the transiting disk in the epsilon Aurigae System, Nature, publiseres 8. april