Solas siste supersmell

Flekkene på sola er i ferd med å forsvinne rundt på baksida av stjerna, men i går kveld smalt det av en siste salutt. Kanskje den største på 100 år.

Den enorme ladningen gikk av i randen av solskiva, og de gigantiske gassløkkene som ble slynget ut kunne sees i profil.

- Dette er det sterkeste utbruddet i moderne tid, sier NASA-forsker Pål Brekke på telefon fra et Spaceweather-møte i Nederland. Antageligvis var det langt over en X20, og kanskje det kraftigste smellet på 100 år.

Men det kommer ikke opp mot det legendariske utbruddet i 1859. Det var så sterkt at folk kunne se at sollyset ble mye kraftigere.

Gårsdagens eksplosjon var ikke rettet mot oss, men får likevel en del konsekvenser for oss mennesker.

Like mye stråling

- Den første bølga av lys og røntgentråler treffer like sterkt som om utbruddet var rettet midt imot oss, sier Brekke. Akkurat på samme måte som lyset fra ei lyspære er like sterkt både under og ved siden av lampa.

"(Foto: SOHO, NASA)"
"(Foto: SOHO, NASA)"

Strålinga traff planeten bare minutter etter at det smalt, og skapte problemer for flykommunikasjon og militært radiosamband i timene etterpå.

Den andre bølga, en skur av protoner, var i utgangspunktet liten i denne eksplosjonen. Og det var nok like greit, siden vi fikk den midt i fleisen kort etter utbruddet.

Noen protoner og kanskje litt gass

- Protonskuren følger linjene i solas magnetfelt, som buer seg ut fra overflata. Dermed sleper stormen på en måte litt etter selve sola, og treffer jorda selv om området som eksploderte har snurret bort fra oss for lengst. Selv om skuren ikke er så kraftig, er den likevel sterk nok til at astronautene på romstasjonen igjen må gjemme seg.

Men den tredje bølga, selve solstormen, kommer ikke til å treffe. Den blir slynget rett utover fra punktet som eksploderer, og selv om gasskyen utvider seg etter hvert, er det liten sannsynlighet for at vi skal merke mye til den her nede.

- Utkanten av skyen kan nok treffe oss, men mesteparten forsvinner forbi. Jeg tror ikke det vil bli nevneverdige problemer eller mye nordlys, sier Brekke.

Men hvor lenge har egentlig denne serien av raseriutbrudd tenkt å vare?

Stadig like forbanna?

Brekke tror det verste er over for denne gangen.

- Nå har solflekkene snurret rundt til baksida av sola, og de første dukker ikke opp igjen på andre sida før om ti dager. Innen den tid tror vi de kommer til å ha roet seg en del.

Astronomene har utstyr som kan se hva som foregår selv på baksida av stjerna, og kommer til å følge nøye med. Har ikke solflekkene hisset seg ned innen fem-seks dager, er sjansene store for at vi har mer fyrverkeri i vente.

- Jeg tror som sagt det er over nå, men man skal aldri si aldri, sier Brekke. Vi hadde jo ikke ventet dette siste utbruddet heller.

Lenker:

SOHO WEB

Powered by Labrador CMS