Dette er galaksen Centaurus A. Et av røntgenglimtene kom fra et område i nærheten av denne galaksen. Den er mellom 10-16 millioner lysår unna oss.  (Foto: ESO/WFI (Optical); MPIfR/ESO/APEX/A.Weiss et al.)
Dette er galaksen Centaurus A. Et av røntgenglimtene kom fra et område i nærheten av denne galaksen. Den er mellom 10-16 millioner lysår unna oss. (Foto: ESO/WFI (Optical); MPIfR/ESO/APEX/A.Weiss et al.)

Hva ligger bak de gåtefulle røntgenglimtene?

Noen få, helt spesielle og ekstremt kraftige røntgenglimt har blitt oppdaget i rommet.

Et ekstremt kraftig røntgenglimt ble oppdaget i 2003, og et annet kom i 2007. Forskerne oppdaget blaffene med Chandra X-ray-teleskopet, som går i bane rundt jorden.

Men ingen vet hva disse glimtene er.

Nå har en internasjonal forskergruppe gått gjennom Chandra-arkivet på jakt etter lignende glimt. De har sett på målinger fra 70 forskjellige galakser og tusenvis av røntgenkilder, og de fant faktisk det de lette etter.

Chandra hadde registrert to lignende røntgenglimt. Men forskerne aner fortsatt ikke hva som lager disse glimtene.

Varte kort tid

Kraftige kilder til røntgenstråler er ikke ukjent i verdensrommet.  Sorte hull sender ut ekstremt mye stråling, også røntgen.

Rester etter enorme stjerneeksplosjoner kan sende ut røntgen, det samme kan nøytronstjerner og mange andre objekter.

Men det er noe annet med disse nye røntgenmålingene, som er beskrevet i en artikkel i tidsskriftet Nature.

De nye blaffene oppfører seg ikke som andre røntgenkilder. De varte svært kort, og gikk fra ingenting til full styrke på rundt ett minutt. Ettergløden varte i rundt en time.

De fire glimtene som har blitt observert kommer ikke fra objekter i vår egen galakse. Forskerne sier også at det ikke har blitt sett noe lignende i vårt eget galaktiske nabolag.

Dette er ikke så overraskende, ifølge forskerne. Det finnes nemlig veldig få røntgenkilder som er så kraftige i Melkeveien. 

Hva kan det være?

Kraftige røntgenglimt betyr ofte at kilden eksploderer eller ødelegges, som for eksempel supernovaer, som er stjerner som lyser mer enn hele galaksen sin, eller gammaglimt, som skjer når de store stjernene kollapser og blir til svarte hull.

Men de observerte røntgenglimtene gir ikke noe hint om at det er noe som ødelegges. Når forskerne sjekket det samme området en stund etter glimtene skjedde, er det derimot tegn på å være nøytronstjerner eller et system hvor en stjerne og et sort hull går i bane rundt hverandre.

Det mest spesielle med røntgenkildene ser ut til å være at de befinner seg i områder med gamle stjerner. Forskerne tror de befinner seg i kulehoper, store ansamlinger av svært gamle stjerner.

Men hva som står bak de spesielle røntgenglimtene er fortsatt et mysterium.

Referanser:

Irwin mfl: Ultraluminous X-ray bursts in two ultracompact companions to nearby elliptical galaxies. Nature, oktober 2016. DOI: 10.1038/nature19822. Sammendrag

Powered by Labrador CMS