I vårt eget solsystem kretser planetene rundt solen i nesten sirkelrunde baner. Men hvordan ser planetenes baner ut i andre solsystem? Det har danske forskere utviklet en ny metode til å måle.  (Illustrasjon: NASA)
I vårt eget solsystem kretser planetene rundt solen i nesten sirkelrunde baner. Men hvordan ser planetenes baner ut i andre solsystem? Det har danske forskere utviklet en ny metode til å måle. (Illustrasjon: NASA)

Små planeter har sirkelrunde baner

Danske forskere har utviklet en ny metode til å måle banene til planeter. Det kan gi viktig kunnskap om hvordan planetene har blitt skapt – og om det kan være liv der.

Publisert

Du vet at planeter kretser rundt andre stjerner – slik jorden kretser rundt solen – i en helt bestemt bane.

Men hittil har det vært sparsomt med kunnskap om hvordan disse banene ser ut – altså om de er mer avlange eller mer sirkelformede.

Nå har danske forskere utviklet en ny metode til å måle dette.

– Vi har for første gang kunnet måle banen for små planeter som befinner seg utenfor vårt eget solsystem, forteller Vincent Van Eylen, som er ph.d.-student ved Stellar Astrophysics Centre ved Aarhus Universitet.

Banene var sirkelrunde

Forskerne observerte 74 små eksoplaneter – som kretser rundt andre stjerner. De fleste gikk i nesten sirkelformede baner.

– Hittil har man bare kunnet måle banen for store eksoplaneter. De er som regel nokså avlange, forteller Van Eylen.

Den loddrette aksen viser hvor avlange planetenes baner er, mens den vannrette aksen angir masse. De røde prikkene er planeter fra vårt eget solsystem, mens de blå prikkene er de 74 eksoplanetene som er observert i den nye undersøkelsen. De grå og svarte prikkene angir eksoplaneter der banen er kjent.  (Foto: (Illustrasjon: Aarhus Universitet))
Den loddrette aksen viser hvor avlange planetenes baner er, mens den vannrette aksen angir masse. De røde prikkene er planeter fra vårt eget solsystem, mens de blå prikkene er de 74 eksoplanetene som er observert i den nye undersøkelsen. De grå og svarte prikkene angir eksoplaneter der banen er kjent. (Foto: (Illustrasjon: Aarhus Universitet))

Vincent Van Eylen påpeker at denne kunnskapen kan si noe om mulighetene for liv på disse planetene.

– Formen på banen påvirker klimaet på planeten. Hvis banen er veldig avlang, blir klimaet ustabilt, forteller han.

Jorden, Mars, Jupiter og de andre planetene i vår solsystem har noenlunde sirkelrunde baner.

Antagelig ikke liv

På de 74 eksoplanetene som forskerne undersøkte i denne omgang, er det derimot små sjanser for å finne liv.

De befinner seg ikke i den riktige avstanden fra stjernen til at det kan være flytende vann der.

Den ny metoden kan måle formen på andre planetbaner, og det kan kanskje hjelpe forskerne på sporet av liv på andre planeter.

– Vi vet nå at metoden virker, så vi må bare vente på flere data, sier professor Simon Albrecht fra Aarhus Universitet i en pressemelding.

Ifølge en dansk planetforsker ved Harvard University, Lars Buchhave, kan metoden også gi oss et innblikk i planetenes historie.

– Banene kan si noe om hvordan planetsystemet ble dannet, forteller Buchhave, som også forsker på eksoplaneter.

Slik har forskerne gjort

Vincent Van Eylen forklarer at forskerne har brukt data fra den berømte satellitten Kepler, som gjennom flere år har studert stjernehimmelen og funnet hundrevis av eksoplaneter.

Kepler oppdager planetene fordi de «skygger» litt for stjernen sin når de suser inn foran den.

Ved å måle varigheten av fallet i stjernens lysstyrke, og sammenligne det med kunnskapen om de enkelte stjernene, kunne forskerne regne ut formen på planetenes bane.

– Hvis banen er helt sirkulær, vet vi nøyaktig hvor lang tid det vil ta planeten å bevege seg inn forbi stjernen. Når vi måler hvor raskt planeten beveger seg, kan vi regne ut hvor stort avvik der er fra en perfekt sirkel, forteller Van Eylen.

Den nye studien er publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Astrophysical Journal.

Referanse:

Vincent Van Eylen & Simon Albrecht: ‘Eccentricity from transit photometry: small planets in Kepler multi-planet systems have low eccentricities’, Astrophysical Journal, 2015

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.