Fotoet er fra utgravningen av Slettabø i Rogaland i 1977. Dette var en steinalderboplass som fikk veldig stor betydning for forståelsen av yngre steinalder i Norge. På bildet ser man de tykke kulturlagene (de mørke, kullholdige lagene) som er avgrenset av lag med flyvesand. Undersøkelsen av boplassen ble ledet av Arne Skjølsvold. (Foto: hentet fra www.unimus.no)
Fotoet er fra utgravningen av Slettabø i Rogaland i 1977. Dette var en steinalderboplass som fikk veldig stor betydning for forståelsen av yngre steinalder i Norge. På bildet ser man de tykke kulturlagene (de mørke, kullholdige lagene) som er avgrenset av lag med flyvesand. Undersøkelsen av boplassen ble ledet av Arne Skjølsvold. (Foto: hentet fra www.unimus.no)

Steinalderen: De første jordbrukerne i Norge «ga opp» etter kort tid

Slutten av steinalderen var en tid med store endringer. Folk prøvde seg på jordbruk for første gang. Nå har forskere gjort en ny analyse av funn fra denne tiden i hele Sør-Norge.

Published

Den yngre steinalderen i Norge, som varte fra år 3900–1800 f.Kr. er en interessant periode å studere synes Svein Vatsvåg Nielsen. I løpet av steinalderens sluttepoke kom nemlig jordbruket til Skandinavia og Norge for første gang. Nielsen og to kolleger ved Kulturhistorisk museum ville se nærmere på hvordan befolkningen i Norge endret seg på denne tiden.

- Vi gikk inn for å bruke veldig mye arkeologiske data på en gang for å se om det kunne fortelle oss noe om endringer i befolkning og intensitet i menneskelig aktivitet, sier Nielsen til forskning.no.

Hvordan levde menneskene på denne tiden i Norge? Ble de påvirket av andre folkegrupper i Europa? Slike spørsmål har forskerne sett nærmere på i en artikkel som nå er publisert i tidsskriftet Journal of Anthropological Archaeology.

Her er eksempler på gjenstander som er funnet fra yngre steinalder. (Foto: Svein Vatsvåg Nielsen)
Her er eksempler på gjenstander som er funnet fra yngre steinalder. (Foto: Svein Vatsvåg Nielsen)

Nielsen og kollegene har studert data fra tidligere utgravinger fra Østlandet, Midt-Norge og Vestlandet.

- De siste årene har det skjedd en stor utvikling på metodene som brukes for å analysere store datasett. Utvikling innen dataprogrammer og kraft gjør at vi kan se på de gamle dataene på en ny måte, sier Nielsen.

Pilspisser og nøtteskall

Forskerne så på 643 radiokarbondateringer og arkeologiske gjenstander funnet på litt over 200 steder i Norge. De brukte karbondateringene som grunnlag for analysene av befolkningsendringer. Dette er en måte å datere arkeologiske funn på basert på konsentrasjonen av den radioaktive karbonisotopen 14C.

Prøvene er gjort av blant annet ildsteder, kokegroper, rester etter bygninger og brente nøtteskall. Forskerne gjorde ikke dateringene selv men baserte seg på tidligere studier.

En bølge som bredte seg fra Midtøsten til nord

De første som begynte med jordbruk var fra Midtøsten og levde for omtrent 11 500 år siden. Her begynte de å holde dyr og dyrke planter.

- Det er en gammel teori som sier at folk som drev med jordbruk fikk flere barn og mer stabile liv enn de som levde som jegere og sankere, sier Nielsen.

Noen av dem vandret ut, noen flyktet kanskje på grunn av trengsel.

- Ifølge denne teorien førte dette til en veldig saktegående bølge over Europa. Vi ville se om vi fant spor etter denne bølgen også i Norge. Derfor ga det mening for oss å sammenligne Østlandet med soner rundt: Vestlandet og Midt-Norge.

Den eldste kulturen med jordbruk i Skandinavia etablerte seg trolig rundt 3900 f.kr. Norge var temmelig seint ute, men forskerne mener å se spor etter denne «bølgen» også i Norge på begynnelsen av den yngre steinalderen.

Svein Vatsvåg Nielsen er stipendiat ved Arkeologisk seksjon, Kulturhistorisk museum. (Foto: Kulturhistorisk museum).
Svein Vatsvåg Nielsen er stipendiat ved Arkeologisk seksjon, Kulturhistorisk museum. (Foto: Kulturhistorisk museum).

Det er tydeligst på Østlandet. Her mener forskerne å se en oppblomstring av aktivitet som tyder på at det ble flere mennesker i området og at de fikk impulser utenfra. Om det var lokale jegerfolk som lærte seg et og annet triks fra naboer i sør, eller om det var innflyttere som fortrengte fangstfolket, er ikke godt å si. Det kan kanskje fremtidig DNA-analyser av skjeletter vise.

- Vi tror at denne oppblomstringen av aktivitet skyldes at det ble drevet jordbruk for første gang rundt Oslofjorden, spesielt nord for Oslo i denne perioden.

Men noen direkte spor etter jordbruk finnes derimot ikke i materialet.

- På Østlandet er det veldig surt jordsmonn og sporene etter dyrking er blitt dårlig bevart. Det har vært pløyd om igjen i mange hundre år så de gamle sporene er nok forsvunnet.

Det er spredningen av en viss type økser som gjør at man kan tror det har blitt drevet jordbruk på Østlandet i denne perioden.

Mange fangstplasser langs kysten

Men jordbruket var nok hardt å få til i sin spede begynnelse. Og det ser ut til at mange ga opp og begynte å belage seg mer på fangst, samling og fiske igjen. Mens folkegrupper i Europa hadde fått teken på dyrking og dyrehold, ser det ut til at de første jordbrukerne i Norge sluttet med dyrking etter relativt kort tid.

Etter denne første perioden med tilsynelatende befolkningsvekst ser det nemlig ut til å komme en lang periode på vel 1500 år med mindre aktivitet som har satt spor, og deretter en befolkningsnedgang. Om det var utfordringer knyttet til klimaet i Norge eller hva som skjedde er ikke godt å si.

Men, det ble flere bosetninger i kystområdene. Bosetningene var sterkt knyttet til havet. Her var det masse mat å finne. Karakteristiske keramikkgjenstander forteller om en maritim kultur.

- Hvorfor skulle en gå tilbake til fangst? Noen har ment at det er helt naturlig at alle som har kommet til Norge har drevet med fangst. Det er helt enorme kystressurser. På en annen side så kan man si at de som innførte jordbruk her nok har vært vant til å drive med det i Nord-Tyskland og Danmark, hvorfor skulle de slutte med det? Disse argumentene har gått litt fram og tilbake, sier Nielsen.

Noen hardhauser holdt også til oppe på fjellene og langs kysten i Midt-Norge. På disse plassene er det ikke funnet så mye, så forskerne kan ikke si så mye om utviklingen der.

Store endringer mot slutten av steinalderen

Mot slutten av den yngre steinalderen så forskerne endringer i befolkningen igjen.

- Bosetningsmønsteret endrer seg veldig tydelig når vi nærmer oss 2300 år før vår tid. Da går disse kystplassene ut av bruk og det begynner å dukke opp langhus og korn på lokalitetene. Da ser vi at det kommer på plass en type bosetning som vi kjenner igjen fra bronsealder og jernalder.

Gårdsamfunnet begynte å ta form. Litt senere kom innvandrere fra den såkalte Klokkebegerkulturen langs sjøveien og tok med seg ny teknologi, nye skikker og kultur. Bronsealderen stod for døren.

Nielsen synes det har vært spennende å se på funn fra yngre steinalder i hele Sør-Norge samlet. Resultatene deres bekrefter tidligere studier av perioden. Det ser ut til at jordbruket ble innført i Norge to ganger, den siste gangen var det kommet for å bli.

- Vi mener å ha resultater som viser at det har skjedd store endringer i befolkningsstørrelsen i den yngre steinalder, det i seg selv er veldig interessant. Vi kan ikke telle menneskene, så vi er nødt til å bruke en annen inngang til disse spørsmålene, og hvis man aksepterer disse premissene, så mener vi å ha data som bekrefter dette, sier Svein Vatsvåg Nielsen.

Referanse:

Svein Vatsvåg Nielsen, Per Persson & Steinar Solheim: “De-Neolithisation in southern Norway inferred from statistical modelling of radiocarbon dates”. Journal of Anthropological Archaeology. Volum 53, mars 2019.