Vellagret ost

Hittil eldste funn av melkefett i krukker viser at ost ble ystet i Polen for 7500 år siden.

Publisert
Biter av en krukke fra Smolsk i Polen og 34 andre krukker i samme område viser at ost ble ystet for 7500 år siden. Krukkene ble brukt til å sile løpen fra ostemassen. (Foto: (Illustrasjon: Nature/Richard Evershed, University of Bristol, Storbritannia))
Biter av en krukke fra Smolsk i Polen og 34 andre krukker i samme område viser at ost ble ystet for 7500 år siden. Krukkene ble brukt til å sile løpen fra ostemassen. (Foto: (Illustrasjon: Nature/Richard Evershed, University of Bristol, Storbritannia))

Ost og rødvin er mye, mye eldre enn fredagskosen og gullrekka på TV.

En romersk rødvin fra år 350 regnes som verdens eldste vin. Den oppbevares i det tyske vinmuseet i Pfalz.

Rester av melkefett

Men denne flaska blir rene ferskvaren sammenlignet med osterestene som nå er funnet i Polen av forskeren Richard Evershed og kollegene hans i Storbritannia, Polen og USA.

For 7500 år siden tok de første jordbrukere grep om juret, og lot melken sile ned i kar av keramikk.

Idag kan forskerne se rester av melkefett i skår fra de samme karene. Dette er de hittil eldste tegn på osteproduksjon, ifølge en artikkel i tidsskriftet Nature.

Silte vekk mysen

Karene er nemlig ikke tette. Små hull med diameter to til tre millimeter viser at de har vært brukt som en slags sil.

Sila ble brukt for å la mysen renne vekk. Mysen blir dannet når melka tilsettes løpe. Etter at mysen er rent fra, er kaseinet eller ostestoffet tilbake.

Oppfinnsom lagring

At både rødvin og ost er gamle næringsstoffer, er ikke tilfeldig. Begge deler er oppfinnsomme måter å få maten til å holde seg på, lenge før kjøleskap og dypfrysere.

Hvis saften begynner å gjære på flaska, hvorfor ikke gjøre en kunst ut av gjæringen?

Og hvis bakterier går løs på melka, hvorfor ikke bli venner med de snille bakteriene og dele maten med dem?

Tålte ikke melk

Men forskerne mener at de gamle ostemakerne hadde enda en god grunn til å yste.

Osten inneholder nemlig ikke sukkerarten laktose. Den ble også silt fra med mysa.

Den gangen hadde våre forfedre i Europa ennå ikke vent seg til å drikke melk. De tålte ikke laktose. De var det som på fagspråk kalles laktose-intolerante.

Men ost tålte de. Og vi kan bare gjette oss til hvilke fyrige dufter de liflet nesene sine med.

Referanse:

Mélanie Salque et.al: Earliest evidence for cheese making in the sixth
millennium BC in northern Europe
, Letter, Nature 13. desember 2012, doi:10.1038/nature11698