Et team forskere under ledelse av Pierre-Jean Texier ved University of Bordeaux, Frankrike, har undersøkt 270 dekorerte fragmenter av strutseegg datert til å være 60 000 år gamle.

Funnstedet er steinhelleren Diepkloof i provinsen Western Cape i Sør-Afrika.

Strutseeggene har blitt brukt som vannbeholdere, tror man. Strutseegg har et hardt skall, og egner seg for formålet. Ett enkelt egg kan romme én liter vann.

Det antas at steinaldermenneskene gjorde om strutseegg til en vannbeholder ved å bore et enkelt hull i toppen av egget og tømme det. Etter at innholdet var spist, ble eggeskallet en bruksgjenstand i dagliglivet.

Risset inn

Dekoren er laget ved å risse inn mønster med en spiss gjenstand. Ingen hele egg er funnet i steinalderbosettingen, men et mangfold av dekorerte fragmenter.

Forskerne slår fast at dekoren ikke er tilfeldige skriblerier, men gjort ut i fra klare regler. Samtidig er det også individuelle uttrykk.

- Det store antallet dekorerte biter viser at det var regler for å komponere utformingen, men også spillerom innenfor reglene som tillot preferanser på individ- eller gruppe-nivå, skriver forskerne i en artikkel i tidsskriftet Proceedings of the National Academy of Sciences.

Kulturuttrykk fra en så tidlig fase i menneskets utvikling er sjeldne. Det er imidlertid funnet smykker laget av skjell i Nord-Afrika og Israel som kan være så gamle som 100 000 år.

Også i Sør-Afrika er det funnet smykker og objekter med innrissede mønstre som er eldre enn de dekorerte strutseeggene.

Felles design

Det spesielle med forskningen som nå legges fram er det høye antallet funn på ett sted, og at de så tydelig viser at dekoren har vært utformet etter klare regler.

Mønstrene er enkle og består av bånd som antagelig har gått på tvers av eggene. Fire ulike mønstre er identifisert. Det vanligste mønsteret består av to parallelle linjer brutt av korte tverrgående skraveringer.

Geometriske mønstre som border og linjer har vært med oss i store deler av menneskehetens historie. I Norge er det funnet geometriske mønstre i keramikk og helleristninger fra perioden etter siste istid.

Slike mønstre er assosiert med abstrakt tekning og standardisering innenfor ei gruppe.

Forskerne skriver at eggeskallene fra Diepkloof-helleren viser enhetlige og repeterte mønstre, og at disse må ha vært laget ut fra ett felles design.

Innrissingene hadde ingen teknisk funksjon, eggeskallene var teknisk sett like gode vannbeholdere med og uten innrissing. Hensikten må derfor ha vært å kommunisere noe.

- Dette er meg!

Førsteamanuensis Sheila Coulson ved Universitetet i Oslo har lang erfaring fra utgravinger i det sørlige Afrika, men har ikke vært involvert i utgravningene i Western Cape.

Hun sier at funn av dekorerte eggeskall er kjent fra tidligere, men at det nye i det som nå legges fram er den nøyaktige dateringen og et større tilfang av fragmenter.

- Hvilken betydning mønstrene har hatt er åpent for tolkning. Men de har hatt et symbolsk innhold, sier Coulson, og slår fast at det dreier seg om identitet og tilhørighet.

- Dette var vannbeholdere man bar med seg og som var synlige for andre. Mønstrene sender ut et signal og sier: ”Dette er meg, og jeg tilhører en gruppe.”

Tilknytning

Hun sammenligner med om vi i dag ser noen med en militærgrønn feltflaske, og tenker at vedkommende er tilknyttet Forsvaret – eller om vi ser noen med en elegant rosa vannflaske og tenker at dette er en person som hører til på et fancy treningsstudio.

Mønsteret kan ha betydd tilknytning til en bestemt familie eller større gruppe.

- De som levde på den tiden ville være i stand til å forstå hva det betydde. Men vi vil nok aldri få vite akkurat hva de signaliserte, sier arkeologen til forskning.no.

Fragmentene av eggeskall finnes i ulike farger, og forskerteamet under ledelse av Pierre-Jean Texier har undersøkt om de er påført farge, for eksempel fra naturlig oker.

Det viser seg imidlertid at fargene som fragmentene nå har, antagelig har oppstått ved uhell. Det er nemlig farger som kan oppstå når eggeskall havner i ilden, og forskerne regner med at det ikke har vært foretatt noen tilsiktet farging av vannbeholderne.

Klippegrevling og flodhest

Diepkloof-helleren ligger nord for Cape Town. En steinheller er et naturlig krypinn under et overheng i fjellet – slike ble ofte brukt som boplass i steinalderen.

Det er gjort en rekke andre funn under utgravningene av helleren Diepkloof, inkludert redskaper og dyreknokler. Menneskene som bodde her hadde et rikt dyreliv innenfor rekkevidde.

De spiste klippegrevlinger, nakenrotter og antiloper fra det kuperte landskapet nær helleren. Men det fantes også savanneaktig landskap og våtmarksområder i nærheten, og både zebraer, flodhester og skjell sto på menyen. Sel fra kysten og skilpadder finnes også i utvalget.

Det er ikke funnet bein av struts, noe som tyder på at det først og fremst var eggene som ble brukt.

Fragmentene av eggeskall er svært små, maksimalt 2-3 cm store. I noen tilfeller har forskerne greid å pusle sammen litt større biter. Teoretisk må de ha vært minst 25 komplette eggeskall.

Funnene er knyttet til det såkalte Howiesons Poort-komplekset, steinalderfunn med spesifikke kjennetegn i redskapsteknologi. Det har fått navn etter et viktig funnsted i Sør-Afrika.

Referanse:

Pierre-Jean Texier, Guillaume Porraz, John Parkington, Jean-Philippe Rigaud, Cedric Poggenpoel, Christopher Miller, Chantal Tribolo, Caroline Cartwright, Aude Coudenneau, Richard Klein, Teresa Steele og Christine Verna: ”A Howiesons Poort tradition of engraving ostrich eggshell containers dated to 60,000 years ago at Diepkloof Rock Shelter, South Africa,” Proceedings of the National Academy of Science, Early Online Edition 1. mars 2010.