Uklart om sjørøvere

Hvis EU-operasjonen som Norge deltar i fanger en somalisk sjørøver, kan vedkommende bli overlevert til Kenya og dømt der. - Det står ingenting i folkerettens regelverk om denne praksisen, sier norsk forsker.

Publisert
"Somaliske pirater i spinkle fartøyer. (Kilde: Wikimedia Commons)"
"Somaliske pirater i spinkle fartøyer. (Kilde: Wikimedia Commons)"

Folkeretten

Folkeretten er de lover og regler landene seg i mellom har blitt enige om å følge.

Alle internasjonale avtaler stater har bundet seg til å følge, som for eksempel FN-pakten, nedrustningsavtaler, konvensjoner og traktater, utgjør dermed folkeretten.

Slike avtaler kan være tosidige (bilaterale) eller flersidige (multilaterale), for eksempel ved at de vedtas i FN.

Folkeretten kalles gjerne for en ufullkommen rettsorden, i motsetning til nasjonale lover. Selv om folkeretten er blitt stadig mer formalisert, har den ingen fast lovgivingsmyndighet og ingen domstol som trer i kraft av seg selv.

Det fins heller ingen uavhengig tvangsmakt (dvs. et politi).

Folkerettens grunnregler er utviklet gradvis fra 1500-tallet og fram til i dag.

Kilder: Atlanterhavskomiteen, og FN-sambandet
 

- Folkerettens regler om dette innebærer at ethvert land med statsfartøyer kan ta sjørøvere til fange i internasjonalt farvann, og enten utlevere dem til landet de er fra, eller stille dem for retten i sitt eget land etter sitt eget lands lover.

- Det står ikke noe om at man kan utleve dem til et tredje land og dømme dem etter dette tredjelands lover. Dette er en praksis som åpner for en kreativ bruk av folkeretten, sier John Kristen Skogan ved Norsk utenrikspolitisk institutt (NUPI) til forskning.no.

Både USA, Storbritannia og EU har nå skrevet under på avtaler som tillater at somaliske sjørøverimistenkte blir overlevert til Kenya og dømt der.

Ønsker ikke piratrettsak i eget land

Den amerikanske avisa The Washington Post skriver at mange har vegret seg for å stille sjørøvere for retten i eget land, av frykt for at det ville bli vanskelig å sende dem ut av landet igjen etter den sonede dommen.

Å sende de arresterte sjørøverne til Somalia er sett på som svært risikablet. Det internasjonale samfunnet vet ikke om piratene der ville kunne vente dødsstraff eller menneskerettighetsstridig behandling.

I stedet har landene internasjonalt pekt ut Kenya som et aktuelt land å dømme sjørøvere i, fordi det er Somalias naboland, og fordi man mener landet har juridisk kapasitet til det.

- Kenya har hatt en sterk tradisjon for et solid rettssystem. Det har kapasitet, og definitivt evne til å ha piratrettssaker, sier jusprofessor David Crane ved Syracuse University til avisa The Washington Post.

Lørdag kveld ble den norske oljetankeren MV Front Ardenne forsøkt kapret i Adenbukta. Det kanadiske krigsskipet HMCS Winnipeg fulgte etter piratene hele natten etter det avbrutte kapringsforsøket, men endte opp med å løslate dem etter avhørene.

Mangel på klare regler

- Det blir spørsmål om de skal dømmes i Kenya alle sammen. USA planlegger jo å kjøre rettssak mot en av piratene selv.

"Afrikaforsker Morten Bøås i Fafo. (Foto: Fafo)"
"Afrikaforsker Morten Bøås i Fafo. (Foto: Fafo)"

- At det er usikkerhet rundt dette, og også det folkerettslige spørsmålet, viser at man ikke helt vet hva man driver med, og man har ikke funnet noen standardisert praksis enda.

Det sier Morten Bøås i forskningsstiftelsen Fafo. Det virker som det hersker en usikkerhet når det gjelder hva regelverket sier om hvor sjørøverne kan dømmes, mener han.

- Så vidt jeg har forstått, beveger man seg i en gråsone når det gjelder folkeretten, og det virker som de ulike aktørene er i usikre på akkurat dette også.

- Skal man enes om en praksis, må man få en enhetlig forståelse av hva problemet er, og hva man man kan gjøre med det, sier han til forskning.no.

- Byr på nye utfordringer

- Det blir et komplisert felt å jobbe i, og det vil by på mange nye utfordringer som vi ikke har stått overfor tidligere, sier Tom Staib ved juridisk seksjon ved Forsvarets stabsskole.

Han har jobbet mye med det folkerettslige og juridiske i militære operasjoner. Han kan heller ikke se at folkeretten sier noe spesifikt om at man kan utlevere sjørøvere til et tredjeland som Kenya.

- EU har jo en avtale med Kenya om at det er mulig å utlevere dit. I en EU-operasjon, hvordan vil da Norge forholde seg hvis den norske fregatten arresterer noen sjørøvere?

- Det er ikke EU som avgjør om Norge skal overlevere til et tredje land. Den avgjørelsen må tas av norske myndigheter.

- Danmark tok pirater som hadde operert i forhold til et nederlandsk skip - de overlot man til Nederland. I det tilfellet var piratene mistenkt for et forhold som kunne dømmes etter nederlandsk lovgivning, sier han.

Staib mener at dersom det skulle bli aktuelt for Norge å ha en utleveringsavtale med Kenya, ville man kunne trekke paralleller til problemstillingene som knyttes til å utlevere norske fanger til myndighetene i Afghanistan.

- Her kan det være grunn til å bekymre seg i forhold til norske forpliktelser etter den Europeiske menneskerettigheskonvesjon. Vil de få en rettferdig rettergang? Vil de bli utsatt for inhuman behandling?

"Somaliske pirater ombord på det kinesiske fiskefatøyet Tian Yu i november i fjor. (Kilde: Wikimedia Commons)"
"Somaliske pirater ombord på det kinesiske fiskefatøyet Tian Yu i november i fjor. (Kilde: Wikimedia Commons)"

- Vi vil uansett ha ansvar for å følge opp rettsforfølgelsen.

- Det er ikke akseptabelt at fanger vi eventuelt måtte overlevere blir behandlet i strid med de norske forpliktelser i forhold til menneskerettigheter, sier Tom Staib til forskning.no.

Hvorfor Kenya?

- Vi snakker også om problemer med kapasitet i forhold til for eksempel soningskøer i vårt eget juridiske system - det samme har de jo i domssystemet Kenya, bare mye større, sier Bøås.

Han tror ikke kenyanere flest er spesielt fornøyde med at somaliske sjørøvere framover vil ta opp plass i landets rettsapparat.

- Man må jo holde en ordentlig og betimelig rettssak mote disse sjørøverne, og jeg kan jo tippe at dette ikke er så veldig populært i Kenya. Den jevne kenyaner har en del andre problemer med Somalia, i forhold til problemer i grenseområdene.

- Piratvirksomheten skjer mange hundre nautiske mil ute til sjøs, så de spør seg kanskje; hvorfor skal vi få dette problemet, når det er andre lands skip som tar dem til fange? Sier Bøås.

Det er ikke lett for myndighetene i Kenya å si nei når Vesten spør om tjenesten det er å holde piratrettsakene, tror han. 

- Det er lett for Norge å si nei til en gjeng somaliske sjørøvere som skal ta opp plass i soningskøene våre, men hvis USA kommer med dem til Mombasa, ender Kenya kanskje opp med å si ja, sier Bøås til forskning.no.