Den viktige innvandringspolitikken

Innvandringspolitikk er et følsomt tema. Den får noen til å stemme i protest og andre til å bytte parti. Hva får oss til å elske eller hate et parti?

Fremskrittspartileder Siv Jensen og finansminister Kristin Halvorsen. (Foto: Kjetil Ree, Wikimedia Commons)
Fremskrittspartileder Siv Jensen og finansminister Kristin Halvorsen. (Foto: Kjetil Ree, Wikimedia Commons)

The Britisk National Party

Høyreradikalt britisk parti, som blant annet mener innvandring har mye av skylden for høye boligpriser, belastning på miljøet, lange helsekøer, dårligere utdanning, lavere lønninger, mer arbeidsledighet, tapt britisk identitet, tapt samfunnsånd, mer stress og mindre lykke.

Vinner støtte på de britiske øyer, på samme måte som en rekke andre høyreradikale partier gjør i Europa.

Kilde: BNP sine nettsider

Er det slik at en innstrammet innvandringspolitikk blir mer spiselig hvis den blir lansert av Arbeiderpartiet, enn når den kommer fra valgprogrammet til Fremskrittspartiet?

I et forsøk på å kartlegge holdningene til innvandring og etniske minoriteter i Europa, presenterte engelske forskere sine forsøkspersoner for en rekke politiske utsagn i spørreundersøkelser.

I en av undersøkelsene deltok 1000 personer i et internettpanel.

Det viste seg at folk var mer enige i British National Party (BNP) sine innvandringspolitiske standpunkter, dersom de ikke visste hvilket parti som hadde kommet med utsagnet.

Mange ønsket altså ikke å bli assosiert med eller å støtte dette partiet, selv om de var enige i noe av det partiet står for, fordi BNP har lang historie for å være et høyreekstremt parti.

Hvor mye av stemmen din gir du basert på partiets image og enkeltsaker?

Tiltrekker noen, frastøter andre

Fremskrittspartiet kan ikke sammenlignes med det svært høyreradikale, britiske partiet BNP. Men Frp er det av de sentrale partiene i Norge som folk i størst grad forbinder med en streng innvandringspolitikk.

- Det er klart at en viss andel av befolkningen aldri ville stemmer på FrP, fordi de ser på blant annet innvandringspolitikken deres som utenfor grensen for det akseptable, sier Elisabeth Ivarsflaten.

Hun er førsteamanuensis ved Institutt for sammenliknende politikk ved Universitetet i Bergen.

Hun sikter blant annet til velgere som er for en liberalistisk innvandringspolitikk, og mange av velgerne i den andre enden av den politiske skalaen.

- FrP er jo et bevisst antielitistisk parti. Hele deres modell handler om å gjøre seg selv uakseptabel for elitene, så hvis du går gjennom alle sakene deres, finner du den rake motsetningen til den stereotypiske, høyt utdannede SVer, sier hun.

Gror fast, eller flyter fritt?

Men kan det ikke også hende at de høyt utdannede SVerne stemmer med ryggmargsrefleksen, eller fordi de rett og slett ikke liker Frp?

"Elisabeth Ivarsflaten. (Foto: Universitetet i Bergen)"
"Elisabeth Ivarsflaten. (Foto: Universitetet i Bergen)"

Det finnes mange teorier om hvordan velgere velger - alt fra at velgeren setter seg ned med en bunke informasjon og trekker en logisk konklusjon, til at hun gir blaffen.

Det sier valgforsker Anders Todal Jenssen på Insititutt for sosiologi og statsvitenskap ved NTNU.

- Andre teorier sier at vi agerer med affektiv hukommelse, i stedet for å huske alle mulige ting om partiet. Det vil si at vi husker på det vi liker og ikke liker, og koder kunnskapen etterpå i disse kategoriene. Dermed føyer vi den til det vi allerede har på lager.

- Da vet vi til syvende og sist at vi liker et parti og ikke et annet, men vi husker ikke helt hvorfor, sier han  til forskning.no.

Elisabeth Ivarsflaten mener det er forsket lite på i hvor stor grad man stemmer på dem man vil være som eller tilhøre.

- Det sto som selvsagt tidligere, da man enten stemte som kapitalist eller som arbeider. Nå, derimot, når velgere flyter mer, tror man at velgere stemmer mer ut ifra interesser, men dette er egentlig noe vi ikke vet så veldig godt, sier hun til forskning.no.

Velgerne har forandret seg

- Det har skjedd noe med velgere. Gruppeidentiteten er ikke så viktig som tidligere, og prosessen er blitt mer individualisert. Før stemte man faktisk kanskje mer i tråd med sine egne interesser enn man gjør i dag, sier Todal Jenssen.

Han tror imidlertid at man i mindre grad enn før stemmer som foreldrene sine, og i større grad ut i fra enkeltsaker enn tidligere tiår.

Selv om det kanskje betyr at velgerne tenker mer uavhengig enn tidligere, er det ikke sikkert at resultatet av det alltid blir så bra, mener valgforskeren.

- Mye tyder på at mange velgere stemmer på kandidater som står for noe helt annet enn det de tror, så sånn sett kan man diskutere om folk egentlig har en rimelig sjanse til å gjøre seg opp en mening, sier han

- Veldig ofte når folk for eksempel stemmer ut i fra en sak, glemmer de kanskje at politikerne skal sitte der i fire år og bestemme alle mulige saker, og ikke bare den ene, sier han til forskning.no.

Hvor viktig er innvandringspolitikken?

- Jeg tror innvandringspolitikken betyr mye mer enn vi får øye på umiddelbart. Det er lenge siden det har vært en toppsak i valget og på mediedagsordenen, men hvis vi ser på hvordan opinionen er strukturert, ser vi tydelig at den er mer en del i denne enn noe annet stridsspørsmål, sier Todal Jenssen.

"Anders Todal Jenssen. (Foto: NTNU)"
"Anders Todal Jenssen. (Foto: NTNU)"

- Jeg registrerer at følelsene er sterke på dette området, og det er vel ingen tvil om at noe av det som gjør det til et stridsspørsmål, er at mange velgere har vært uenige med sitt eget parti i denne saken, sier han.

I følge Todal Jensen har det vist seg at mange av partienes velgere ønsker seg en mer restriktiv innvandringspolitikk - de oppfatter seg som mer restriktive enn det partiet de stemmer på.

- Det betyr at når det har vært et tema, har det gjort at mange har blitt minnet på at de foretrekker et mer innvandringsrestriktivt parti. Det har nok bidratt til å løfte Fremskrittspartiet til det nivået de har i dag.

- Hva vil skje hvis Arbeiderpartiet begynner å fronte Fremskrittspartiets innvandringssynspunkter?

- Det ser vi jo allerede. Ap har jo tatt opp i seg flere av FrP sine gamle standpunkter om innvandring. Men hvis for eksempel Ap eller Høyre sier at de vil stramme inn på familiegjenforening, da sier FrP: Jaja! Det sa vi allerede i fjor - nå sier vi at det ikke er nok, nå må vi ha enda mer innstramming!

- Fremskrittspartiet rykker da ut i mer ekstreme posisjoner, og så står Ap og Høyre der med skjegget i postkassa, sier Todal Jenssen til forskning.no.

Ryggmargsrefleks og sakseierskap

- Jeg tror det er en del ryggmargsreflekser ute og går når folk forholder seg til innvandringspolitikk i Europa. Det er tross alt ikke så lenge siden det var liten kontakt mellom vest, øst og sør, og det er nok en viss overlegenhetsholdning fra vestens side, sier Ivarsflaten.

Samtidig tror hun altså at det for enkelte velgere er uaktuelt å stemme for en strengere innvandringspolitikk. Men hun tror ikke det er personene i velgerens nærmeste krets som er avgjørende for om en person føler at det er aksepabelt å stemme på Fremskrittspartiet i dag.

- Det er ikke gjort så mye forskning på akkurat dette i Norge, men jeg tror nok det er viktigere at partiet har en bred plattform og at det nasjonalt er regnet som innenfor politisk akseptable grenser. Tidligere valgresultater viser jo at en stor del av befolkningen synes det er akseptabelt å stemme FrP, sier hun.

Siv Jensen (Foto: Foto: Bård Gudim)
Siv Jensen (Foto: Foto: Bård Gudim)

- Hvis Kristelig folkeparti hadde begynt å fronte FrP sin innvandringspolitikk – hadde mange av FrP inne velgere søkt dit fordi KrF for mange framstår som et mer prektig parti?

- Antakelig ikke, for nå er det også dette med sakseierskap. Nå eier Frp innvandringssaken, så i alle valgkamper der det blir tema, regner man med at FrP vil tjene på det, nesten uansett hva de sier. Så godt etablert er de i den saken.

- Men jeg er ikke i tvil om at de andre etablerte partiene som for eksempel Kristelig folkeparti eller Arbeiderpartiet vil kunne styre sine velgere i en mer restriktiv retning i innvandringspolitikken dersom de skulle ønske det, sier Ivarflaten til forskning.no.

Motsatt innvandringsappell

- Det vi holder på med nå er å utarbeide eksperimenter for å forstå holdninger til for eksempel innvandring bedre. Vi vil se på i hvor stor grad disse påvirkes av kontekst, kilder, og ulike former for argumenter, sier Ivarsflaten videre.

Innvandringsspørsmålet i politikken er komplisert, og de partiene i Europa som har kjørt kun på dette i valgkamp, har ikke lyktes, i følge Ivarsflaten.

Hun mener det også trenges mer forskning på hvordan partiene kan gjøre de motsatte av Europas høyreradikale partier har gjort; å mobilisere velgere ved hjelp av en liberal innvandringspolitikk.

- Hvis partier rett og slett argumenterer sterkt for arbeidsinnvandring i stedet for å begrense innvandring - hvor mange velgere kunne beveges i denne retningen? Og under hvilke forutsetninger? Det er jeg ganske interessert i, sier hun til forskning.no.

Kilder: The British National partys nettsider
 

Powered by Labrador CMS