Ikke-blinde studier gir for positive vurderinger

Medisiner og metoder blir vurdert for positivt hvis ikke forskningen designes riktig.

Publisert
Ifølge Asbjørn Hróbjartsson brukes studier med ikke-blind effektvurdering typisk i forbindelse med mindre studier, ofte i forbindelse med ny kirurgi. (Foto: Colourbox)
Ifølge Asbjørn Hróbjartsson brukes studier med ikke-blind effektvurdering typisk i forbindelse med mindre studier, ofte i forbindelse med ny kirurgi. (Foto: Colourbox)

Begreper:

Blindtest: Kan bety en av flere ting: At pasienten ikke vet hvilken behandling han eller hun har fått. At den som vurderer behandlingen, ikke vet hvilken behandling pasienten har fått. At den som administrerer studien, ikke vet hvilken behandling de forskjellige pasientene får. Eller to eller alle tre ting på en gang.

Bias: Uttrykk for en skjevhet som kan oppstå hvis en vitenskapelig studie ikke er designet nøytral.

Når effekten av et nytt kirurgisk inngrep eller en ny medisin skal vurderes, gjøres det i vitenskapelige forsøk.

Noen pasienter behandles med den nye metoden, og andre med den gamle kontrollbehandlingen. Det gjør det mulig å undersøke metode som fungerer best.

Det er ulike måter å vurdere resultatene på. Det har lenge hersket bred enighet om at man oppnår den sikreste vurderingen ved å lage såkalte blindtester.

Det betyr at de som skal vurdere resultatene, ikke vet om de ser på data fra en pasient som har fått den nye eller den gamle behandlingen.

– I mange år har man antatt at dette spiller en rolle. Denne antagelsen, om såkalt observer bias, har man imidlertid ikke kunnet påvise, forteller Asbjørn Hróbjartsson, seniorforsker hos Det Nordiske Cochrane Center.

Stor skjevhet

Dette har Hróbjartsson og kollegene hans gjort noe med. De har nå påvist denne effekten.

– Det nye er at vi finner en ganske stor effekt. Og det viser seg dessuten at den varierer ganske mye. I noen studier er det ikke skjevhet, mens det i andre er svært mye. Men i gjennomsnitt er effekten betydelig, legger han til.

Forskerne har imidlertid ingen forklaring på hvorfor det varierer så mye.

– Vi fant ingen mønstre, men det betyr ikke at det ikke finnes. Det er trolig vanskeligere å vurdere egen behandling eller eget kirurgiske håndverk – men det fremgår ikke i materialet vårt, sier Hróbjartsson.

Rent design

Cochrane-forskernes studie er en såkalt metaanalyse. De ser på 16 studier fra andre forskere og sammenligner resultatene ved hjelp av avansert statistikk.

De sammenligner forskjellen på vurderingen i blinde og ikke-blinde studier. De kan påvise partiskheten fordi de, i motsetning til tidligere forsøk, har vært svært kresne med hvilke studier de tar med.

– Problemet med de tidligere undersøkelsene er at de har sammenlignet studie A, som var en blindtest, og kanskje utført i Danmark, med studie B, som ikke var det, og kanskje utført i USA. Det er også forskjell på om det er pasientene, behandlerne eller de som vurderer effekten som er «blinde», og det blir blandet sammen i de tidligere studiene, forklarer Hróbjartsson.

– Vi har sett på studier som både inneholder en blind og en ikke-blind vurdering. Da kan man se bort fra alle andre forklaringer. Det et svært rent design, sier forskeren.

Blindtester er veien fram

Løsningen er opplagt: Man bør bruke blindtester.

– Det kan være fristende, når man utfører en studie med få ressurser, å bruke ublinde vurderinger, fordi det er billigere, sier Hróbjartsson.

– Men nå er det altså klar evidens for at det gir skjeve resultater. Så her kan man ikke kompromisse, påpeker han.

Men det betyr ikke at alle ikke-blinde studier inneholder skjevheter. Noen studier har ingen partiskhet – men de fleste har det.

– Konklusjonen er basert på et solid materiale med mange studier på mange områder, sier Hróbjartsson.

Referanse:

«Observer bias in randomized clinical trials with measurement scale outcomes: a systematic review of trials with both blinded and nonblinded assessors», Canadian Medical Association Journal (2013), DOI: 10.1503/cmaj.120744

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.