Slik bruker vi rusmidler

Nordmenn drikker lite, men stadig mer, viser ny statistikk over rusmiddelbruken i Norge. Og 2006 var et rekordår for cannabisbeslag.

Publisert

Les rapporten selv

Her kan du laste ned rapporten Rusmidler i Norge 2007.

Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS) har akkurat gitt ut rapporten Rusmidler i Norge 2007. Den viser at beslagene av amfetamin, kokain og cannabis stadig øker, mens heroin og ecstacy ser ut til å bli mindre vanlig.

Og selv om Ola og Kari drikker lite sammenlignet med europeere flest, kjøper vi stadig flere alkoholholdige varer.

Nærmer oss Europa

Siden 2001 har alkoholomsetningen i Norge faktisk vært lavere enn i noe annet europeisk land, sier rapporten.

Men mens forbruket per person i høykonsumland som Frankrike, Italia og Portugal stadig synker, stiger omsetningen av drikkevarer i de nordiske landene.

 

 
 

Salget av brennevin sank på 1980 og 1990-tallet, men er nå for oppadgående. Dessuten kjøper vi vin som aldri før. Det hører også med til historien at nordmennene skaffer seg alkohol på andre måter også.

Vi lager lovlig hjemmelaget øl og vin, og ulovlig hjemmebrent, selv om sistnevnte ikke har vært like populært de siste åra. Til gjengjeld tar vi med oss flere drikkevarer fra utlandet, både med og uten tillatelse.

Det uregistrerte alkoholforbruket utgjør antageligvis så mye som 25-30 prosent av alt vi drikker, står det i rapporten.

Unge drikker mer

Også de unge drikker mer. En undersøkelse av vanene til landets 15-20-åringer viser at det gjennomsnittlige konsumet har steget fra 3,04 liter ren alkohol i året i 1996, til hele 4,83 liter i 2007. Men alle drikker ikke like mye.

Nå er det faktisk færre unge under 19 år som oppgir å ha smakt alkohol, enn for 20 år siden. Det ser også ut til å være færre unge som har smakt alkohol i Oslo, enn i landet som helhet. Det betyr imidlertid ikke nødvendigvis at de yngste drikker mindre.

Den største prosentvise økningen finnes nettopp blant de aller yngste, og den gjennomsnittlige debutalderen har vært uforandret de siste åra, sier rapporten.

Død og pine

Drikkinga vår gir utslag på statistikken over både skader og dødsfall.

Selv om tallet på alkoholrelaterte dødsfall har vært relativt stabilt, har antallet sykehusinnleggelser økt i de siste åra.

Det er vesentlig flere menn enn kvinner som råker ut for både sykdom og død i forbindelse med alkohol.

Rekordbeslag i 2006

Bruken av ulovlige narkotiske stoffer er vanskeligere å kartlegge enn alkoholkonsumet. Men skal vi dømme ut ifra antall narkotikabeslag, er problemet ikke blitt mindre i de siste åra.

Antall beslag av både amfetamin, kokain og cannabis har økt betydelig siden midten av 1990-tallet, med rekordbeslag av hasj og kokain i 2006, står det i rapporten. Dette året ble det gjort cannabisbeslag i alle landets politidistrikter.

Men det er tatt mindre heroin i de siste åra, og antall beslag av ecstacy er halvert siden år 2000.

Det er imidlertid viktig å huske at disse tallene ikke bare gjenspeiler hvor mye stoff som er i omløp, men også i stor grad avhenger av hvor mye ressurser politiet og tollvesenet har brukt på å avdekke import og salg av narkotika.

Flere narkotikadødsfall

Det er ikke lett å få noe fullstendig bilde av hvor mange dødsfall som skyldes narkotika. Men det materialet som finnes, antyder at det har vært en sterk økning av slike tilfeller siden midten av 1990-tallet.

Det ser likevel ut til at kurven har flatet litt ut i de siste fem åra.

Dødstallene i rusmiddelstatistikken er hovedsakelig knyttet til heroin. De tyder på at mannlige rusmisbrukere har mye høyere risiko for å dø av stoffene enn de kvinnelige misbrukerne.

Men narkotikadødsfall er absolutt ikke noe hovedstadsfenomen, skriver forskerne. Det er bare noen få politidistrikter som har sluppet unna slike tilfeller.

Lenke:

SIRUS: Ressurser og narkotika