Stamceller fra eget blod på få timer

Et lite britisk selskap hevder å kunne gjøre vanlige blodceller om til celler som kan regenerere skadet eller sykt vev. Stemmer dette kan det velte vitenskapelige dogmer og revolusjonere medisinsk behandling.

Publisert

Det lille familieselskapet TriStem har i flere år hevdet å kunne tappe en halvliter blod fra hvem som helst, ta ut de hvite blodlegemene, og få dem til å gå tilbake til en “stamcellelignende” tilstand i løpet av noen få timer.

Møtt med skepsis

Dersom selskapet virkelig klarer dette, vil det kanskje ikke være nødvendig å streve med konvensjonelle stamceller. I dag er dette ett av de heteste og mest omdiskuterte forskningsfeltene. Du kan lese om kontroversene, og om hva en stamceller egentlig er for noe i flere artikler hos forskning.no.

Ett av dogmene på feltet er at det ikke er mulig å få spesialiserte celler til å gå tilbake til en uspesialisert tilstand, eller å gå over fra en type celle til en annen.

Londonbaserte TriStem hevder imidlertid at celler fra ditt eget blod kan erstatte skadet eller sykt vev hvilket som helst annet sted i kroppen - i alt fra hjertet til hjernen og nervene. Påstandene er blitt møtt med stor skepsis fra de fleste ekspertene på feltet. Nå kommer det imidlertid endelig en studie som viser at det i alle fall er hold i noen av dem.

Starter forsøk på mennesker

I tillegg har selskapet klart å få tillatelse til å starte forsøk med mennesker. I november fikk TriStem grønt lys for å teste teknologien for å lage stamceller fra blod.

Studien som viser at selskapet er mer enn et luftslott, publiseres i januar i tidsskriftet Current Medical Research and Opinion, melder New Scientist. Dette er et tidsskrift med fagfellevurdering, men det overbeviser ikke alle.

- Jeg ville være ekstremt skeptisk til disse funnene og ville trenge flere beviser, sier stamcelleekspert Evan Snyder fra Burnham Institute i California. New Scientist rapporterer at dette er en typisk respons fra mange forskere de har vært i kontakt med.

Beinmargstamceller

- Jeg var ekstremt skeptisk. Men de gjorde det foran øynene mine, med mitt eget blod. Det er fantastisk, sier Tim McCaffrey, en forsker på hjerte- og karsykdommer som ble bedt om å evaluere påstandene fra TriStem.

I artikkelen som publiseres i januar kommer det fram at forskerne har klart å omdanne hvite blodceller til blodproduserende stamceller som finnes i beinmargen, og som klarer å generere nesten alle de forskjellige typene menneskelige blodceller.

Selskapet hevder de kan gjøre mye mer, som for eksempel å få hvite blodceller til å bli herteceller, nerveceller, beinceller, bruskceller, leverceller og bukspyttkjertelceller. Ingen av disse påstandene er foreløpig understøttet av publiserte vitenskapelige studier.

Kan løse flere problemer

Skulle det stemme, har teknikken enormt potensial. For det første unngår den alle de omdiskuterte etiske problemstillingene assosiert med embryoniske stamceller, som er den mest allsidige typen stamceller.

I tillegg ville denne teknikken også gjøre det lettere å behandle mennesker med deres egne celler, og unngå hele avstøtningsproblematikken. Den eneste andre måten å skaffe pasienter celler som passer perfekt i kroppen, vil være via en annen omdiskutert teknikk, nemlig terapeutisk kloning, som for øvrig ikke har vært noen suksess på menneskeceller så langt.

Voksne stamceller fra ulike deler av kroppen kan kanskje løse noen av disse problemene, men debatten raser fremdeles om hvor allsidige disse cellene faktisk er. I tillegg er det kostbart å hente dem ut og få dem til å bli mange.

Tidlig ute

Det finnes også andre forskningsmiljøer som hevder at de kan “transdifferensiere” celler, men ingen hevder å kunne gjøre det så raskt og enkelt som TriStem. Hva som egentlig er mekanismene bak det hele, er imidlertid fortsatt uklart.

Grunnleggeren av selskapet, Ilham Abuljadayel, kaller cellene for stamcellelignenende celler for å unngå debatten om de virkelig er stamceller eller ikke. Hun søkte om patent på retrodifferensiering allerede i 1994, og grunnla TriStem i 1999 sammen med sin ektemann, Ghazi Dhoot, som den gangen var bankinvestor.

Patentkrangel

Dersom disse teknikkene skulle vise seg å bli viktige i fremtiden, kan vi vente oss en heftig krangel om patentrettigheter, hvor store pengesummer står på spill. Enkelte mener at det ikke er mulig å patentere stamceller, men i USA har de fleste forskningsgruppene som arbeider med dette skyndet seg å patentere cellene basert på overflatekarakteristikker.

Det er usikkert om dette holder, fordi overflatekarakteristikker kan forandre seg når kulturforholdene endrer seg. Kan man virkelig skille disse cellene fra hverandre? Andre forskere har tatt patent på metodene som brukes for å hente ut cellene - og dette er heller ikke uproblematisk.

TriStem tok imidlertid sin patent tidligere enn de andre, og i tillegg er dette patentet mye bredere. Den patenterer retten til alle metoder for å lage udifferensierte celler fra spesialiserte celler.

Kritikk

TriStems kritikere undrer seg over hvorfor selskapets forskningsresultater ikke publiseres i et mer anerkjent tidsskrift, og hvorfor Abuljadayel ikke har en permanent vitenskapelig stilling. Mer faglige innvendinger går ut på at teknikken kanskje ikke omdanner, men bare dreper vanlige hvite blodceller, slik at det kun er stamcellene som blir igjen.

Dette blir avvist av McCaffrey, som har evaluert TriStems påstander. Han sier testene viser at de hvite blodcellene fortsatt er i live, og at det ikke dør veldig mange celler i prosessen.

- Antallet overlevende celler ligger rundt 90-95 prosent, sier han.

Resultatene fra de kliniske testene som settes i gang på mennesker nå, vil være klare i slutten av mars 2004, mener Abuljadayel. Her skal pasienter med alvorlig mangel på beinmarg få blodstamceller derivert fra passende donorer.

Referanse:

Andy Coghlan; A body repair kit, within hours, from your own blood; New Scientist; 29. november 2003.