Etter at den koreanske stamcelleforskeren Woo Suk Hwang ble avslørt som en juksemaker, er det ingen som vet om det faktisk er mulig å klone menneskelige embryo for å hente ut stamceller.

Hwang påsto at han hadde fått til å dyrke stamceller med DNA som var identisk med bestemte pasienter - såkalte skreddersydde stamceller. Det ble stor skandale da det viste seg at han og flere forskere ved laboratoriet hadde fabrikkert resultatene.

Lang prosess

Den 6. juni annonserte forskere ved Harvard at de hadde fått grønt lys til å prøve å få dette til. Klarsignalet er et resultat av to år med “den mest omfattende etiske og vitenskapelige vurderingen i manns minne”, ifølge rektor Steven Hyman.

Fem institusjoner og åtte institusjonelle vurderingsinstanser har godkjent forskningsprosjektene. En stor gruppe forskere kommer til å arbeide sammen om dette, ved Harvard Stem Cell Institute.

Harvard er den andre amerikanske forskningsinstitusjonen til å sette i gang denne typen arbeid. University of California, San Fransisco jobber også med forskningskloning.

Å skaffe egg

Forskere ved Harvard har allerede laget 31 stamcellelinjer ved å bruke overtallige egg fra klinikker for assistert befruktning. Disse stamcellelinjene har blitt distribuert til forskere rundt om i verden.

Én av de største utfordringene ved denne typen forskning, er å få tak i nok egg. Andre forskningsgrupper bruker egg som blir til overs ved klinikker for assistert befruktning.

Disse eggene kan imidlertid være vanskelige å arbeide med nettopp fordi de ikke ble befruktet, og fordi de kanskje kommer fra kvinner som har vansker med å bli gravide.

Forskerne planlegger derfor også å søke etter frivillige kvinner som kan donere egg spesielt til kloningsforskningen. De kommer ikke til å få betalt, men de vil få kompensasjon for utgifter i forbindelse med inngrepet.

Fra pasient til petriskål

Ekspertene mener at dersom de lykkes med denne typen kloning, også kalt somatisk kjerneoverføring, vil de ha et mye mer effektivt redskap for å studere sykdommer som diabetes og Parkinsons.

Med stamceller som har identisk DNA med syke pasienter, kan forskerne i en viss forstand flytte studien fra pasienten og over i petriskålene.

Ved å observere stamcellene i laboratoriet kan de se hvordan de oppfører seg annerledes enn friske celler, for å lære mer om hva som går galt i det sykdommen utvikler seg.

Kanskje kan dette bidra til å finne nye behandlingsmetoder, men i beste fall ligger dette mange år frem i tid.

Reprise

Den ene av forskningsgruppene ved Harvard skal prøve å bruke hudceller fra diabetespasienter til å lage embryonale stamceller. En annen gruppe vil studere nevrodegenerative sykdommer.

Å se slike celler utvikle seg vil være litt som en reprise av det som skjedde når pasienten vokste fra et embryo til en voksen person. Det kan gi informasjon om når og hvordan cellene begynte å utvikle seg annerledes enn friske celler.

Forskerne håper også at de pasient- og sykdomsspesifikke stamcellene kan brukes til å teste nye medisiner.

Et annet mål er å reparere genetiske defekter i embryonale stamceller som er årsaken til pasientens sykdom. Slike friske stamceller kan i teorien deretter transplanteres tilbake i pasienten.

Kontroversielt

Forskningen har mange motstandere, som protesterer mot teknikken på religiøst og filosofisk grunnlag.

Årsaken er at prosessen involverer ødeleggelsen av et befruktet egg. Enkelte amerikanske stater har innført et direkte forbud mot denne typen forskningskloning.

Harvard annonserer sin nye forskningssatsning samtidig med at politiske restriksjoner på stamcelleforskning er i ferd med å bli et hett tema i USA i forbindelse med at det skal være valg i november.

- Rettferdiggjør

Fordi det er forbudt å bruke føderale midler til denne typen forskning i USA, finansieres denne forskningen helt og holdent privat.

- Samtidig som vi forstår og respekterer de oppriktige trosoppfatningene til de som er imot denne forskningen, er vi like oppriktige i vår oppfatning om at de medisinske liv eller død-behovene til utallige lidende barn og voksne, rettferdiggjør det å gå videre med denne forskningen, sier Lawrence H. Summers, president ved Harvard University.

Det finnes bare en håndfull forskningsmiljøer rundt i verden som jobber med dette offisielt. Så langt er det bare én forskningsgruppe som har rapportert at de har fått et klonet menneskeembryo til å vokse til en blatocyst, men de hentet ikke ut stamceller.

Lenker:

Instituttet: Harvard Stem Cell Institute
Harvard University Gazette: Approval granted for Harvard Stem Cell Institute researchers to attempt creation of disease-specific embryonic stem cell lines
Science: Harvard Embarks on Research Cloning
Nature: Harvard enters human stem-cell race