- Vi må forske på embryonale stamceller

Forskning på voksne stamceller vil gi bedre resultater enn den mer kontroversielle forskningen på befruktede egg, mener det politiske flertallet. - En feilslutning, sier stamcelleforsker Steinar Funderud.

Publisert

I juni i år kommenterte Sosialkomiteens flertall (H, Frp, SV, KrF og Sp) i innstillingen til en stortingsmelding om evaluering av bioteknologiloven (fra mars 2002), at de “har merket seg at så langt har forskning på adulte stamceller vist mest lovende resultater?”

Dette er begrunnelsen for at flertallet (H, SV, KrF og Sp) ikke vil åpne for forskning på embryonale stamceller, men går inn for en videreføring av forbudet mot forskning på befruktede egg.

Den voksne stamcellen har begrensede muligheter

- Dette er en feilslutning av dimensjoner. Det finnes ikke tilstrekkelig med data som støtter dette, sier stamcelleforsker Steinar Funderud ved Radiumhospitalet.

Han får støtte av Arne Sunde, professor i cellebiologi ved NTNU:

- Dette er politikernes tolkning av naturvitenskap - men desverre er ikke verden slik. Vi vet rett og slett ikke hva som er best og hvor dette vil ende. Sist uke kom det en rapport som viser at embryonale stamceller har enda større potensialer enn vi tidligere har trodd. Neste uke kan det komme oppsiktsvekkende nytt om de adulte stamcellene. Så lenge vi befinner oss så langt fra den kliniske virkelighet, kan man heller ikke trekke konklusjoner, sier han.

delta i debatten!

Hva mener du om forskning på stamceller? Klikk her for å delta i debatten.

Bredere repertoar enn man trodde

I utgangspunktet kan de embryonale stamcellene bli til alle kroppens celler, mens de adulte (voksne) stamcellene har mer begrensede muligheter.

Forskning de siste årene tyder imidlertid på at adulte stamceller har bredere repertoar enn man først trodde, men at de likevel neppe kan gi opphav til alle kroppens celletyper, slik de embryonale kan.

Men som både Sunde og Funderud understreker: Vi er i forskningsfronten - alt kan forandre seg.

Formeringsevne

"- Det er viktig å forske langs forskjellige veier parallelt, sier stamcelleforsker Steinar Funderud. Foto: Forskning/Eva Brænd"
"- Det er viktig å forske langs forskjellige veier parallelt, sier stamcelleforsker Steinar Funderud. Foto: Forskning/Eva Brænd"

- Hva er for eksempel vekstpotensialet for adulte stamceller? spør Sunde.

- Hvis vi skal bruke stamceller terapeutisk - la oss for eksempel si at vi skal bruke dem til å erstatte beinmargen til en pasient - da er det viktig at cellene kan formere seg raskt. Noen få celler må bli til milliarder - på kort tid! Vi vet ikke om adulte stamceller kan klare noe slikt. Vi vet at de embryonale kan, fortsetter forskeren.

- På den annen side: Hva annet kan embryonale stamceller finne på å gjøre? Vil de oppføre seg akkurat slik vi vil at de skal? Har vi full kontroll på dem? Se, det vet vi ikke enda, sier Sunde.

- Trenger begge deler

Foreløpig vet forskerne derfor ikke hvilke veier som er best å følge, adulte eller embyonale, eller begge deler. Og heller ikke hvilke faktorer som skal til for å ha suksess.

- Derfor er det viktig å forske langs forskjellige veier parallelt; for å komme fram til kunnskapen, sier Funderud.

- I andre land foregår konkurransen som et vennlig kappløp. I Norge vil vi forby den ene deltakeren, bemerker Sunde.

Eksisterende cellelinjer er tilstrekkelig

Funderud presiserer at det ikke er snakk om å bruke nye embryoer til forskning i Norge. Det finnes nemlig embryonale cellelinjer tilgjengelig som man kan importere fra utlandet, og som vil dekke det nåværende behovet for forskning på slike stamceller.

- I den politiske argumentasjonen framstår det som om man nesten røsker befruktede egg ut av hendene på mødrene. Det er et veldig svarthvitt - og politisk sterkt bilde. Men det stemmer jo ikke, sier Funderud.

Offisielt finnes det litt over 60 embryonale stamcellelinjer i verden. Dette er celler som har sitt opphav fra et overflødig embryo etter kunstig befruktning; et embryo som ville gått i søpla uansett. Disse cellene dyrkes i næringsløsning, og kan i prinsippet dele seg uendelig, uten å forandre seg.

Hvor mange stamcellelinjer trenger vi?

Professor Arne Sunde er i tvil om vi kommer til å trenge ytterligere cellelinjer eller ikke - og om hva vi i så fall må gjøre:

- Vi vet ennå ikke om vi kan klare oss med noen tusen cellelinjer, eller om vi må ha en egen linje for hver eneste pasient. I så fall er de nåværende metodene ubrukelige, de vil kreve alt for mange egg. Dette er noe alle innser, sier Sunde.

- Hva gjør vi i så fall? En gang i fremtiden kan vi antagelig gi vanlige kroppsceller de samme egenskaper som befruktede egg. De vil likevel ikke være egg, og de vil aldri kunne utvikle seg til et foster. I så fall er alle etiske argumenter borte - men for å komme dit, må vi forske! Og vi kan ikke komme dit uten gjennom egg og embryonale stamceller, sier Sunde.

- Norge, et kristen-konservativt land

- Norge er i denne sammenheng et kristen-konservativt, nærmest kalvinistisk land, mener Arne Sunde.

- I tillegg til oss, er det i Europa bare Irland, Tyskland og Østerrike som tenker på denne måten. Sverige, Danmark og Finland er for eksempel langt mer på vitenskapens side i denne saken, sier han.

Med "på vitenskapens side" mener Sunde å utnytte vitenskapens potensiale til fordel menneskeheten:

- Det finnes nesten ingen begrensninger for hva forskning på stamceller kan komme til å gi, for eksempel i forhold til fysiske skader, kreft, hjerteinfarkt - ja alle de store folkesykdommene, sier han.

Ydmykhet for ny kunnskap

Også Funderud mener stamcelleforskning sannsynligvis er det området innen medisinsk forskning som har størst potensial:

- I motsetning til de fleste vanlige medikamenter vi bruker idag, kan stamcellene komme til å gi en varig behandling for mange store lidelser, sier Funderud.

- Man må derfor ha en viss ydmykhet for den nye kunnskap, fortsetter han, og har ikke helt troen på at politikerne skjønner hvordan biologisk forskning fungerer.

- Man kan ikke avgjøre dette med et vedtak i Norge. Det er ikke som å bestille en oljeplattform - sånn fungerer ikke biologien. Vi har ikke kontroll på samme måte som ingeniørene, og får derfor stadig overrakselser, sier Funderud.

- Stein på stein

Det foregår mye forskning på stamceller rundt om i verden. Det kommer nye publikasjoner hele tiden, og forskerne lykkes med å utvikle forskjellige typer vev fra embryonale stamceller. Det samme skjer i den adulte stamcelleverden; stadig dukker det opp rapporter om at også disse cellene kan bli til mye forskjellig.

- Vi bygger stein på stein her. Fem år fram i tid kan vi kanskje se hvordan kunnskap fra de to forskjellige forskningsretningene kan befrukte hverandre; kanskje også hvordan vi kan anvende dette i en terapeutisk sammenheng, sier Funderud.

Ideelt mål

Han mener det virkelige etiske dilemmaet vil dukke opp på et seinere tidspunkt.

- La oss si at vi finner ut om fem - ti år at kilden til celler i celleterapi må være embryonale stamceller. Skal vi, eller skal vi ikke basere en behandling på denne typen kilde? Dette må samfunnet ta stilling til. Det er skremmende med en slik forhåndsselging som politikerne gjør. De risikerer at vi ikke når målet, sier Funderud.

Han er frustrert over det han karakteriserer som fundamentalisme i debatten: Man er ikke villig til å se noe annet enn at forskning på befruktede egg er uetisk.

Hvordan blir det i så fall med etikken, en gang i fremtiden, når utlendinger har utviklet effektive nye kurer mot kreft? Arne Sunde mener politikerne i en slik situasjon nok vil gjøre opp regningen på nytt:

Norsk dobbeltmoral

- Vi har lang tradisjon for denne typen dobbeltmoral her i landet, sier han.

- Vår forhold til kunstig befruktning er en klassiker. Jeg har utenlandske kolleger som åpent sier vi er umoralske - lar andre gjøre arbeidet vi selv føler oss for etisk opphøyde til å ta i - for så å benytte det som måtte komme av medisiner og behandlinger, forteller Sunde.

- Vi vet jo ikke om det vil skje denne gangen også, men den politiske kraften ligger hos pasienten. Og du skal ha sterk politisk ryggrad til å stå imot en kur mot kreft, avslutter han.