Krysset kanin og menneske - fikk stamceller

Kinesiske forskere hevder å ha skapt menneskelige stamceller ved å spleise celler fra voksne mennesker med kanineggceller uten kjerne - en form for kloning.

Publisert

Kanin spleiset med menneske, du tygger litt på det, og ser kanskje for deg mennesker med alt for lange ører? Ingen grunn til panikk, Hugh Hefner får ha sitt harem av langørede, brystfagre og kaninstumpede kvinner i fred.

Når forskerne spleiser kanineggcella med menneskecella, beholder den nemlig bare en ørliten del av arvestoffet fra kaninen - i noen av mitokondriene som leverer kjemisk energi til cella. Resten av arvestoffet er menneskelig - og uansett er det ikke snakk om å dyrke frem noe levende vesen.

Universalceller

Hva er poenget med dette? Jo, det handler om stamceller. Stamceller er på en måte universalceller, som kan brukes til alt mulig - det vil si de kan dele seg og bli til en hvilken som helst celletype som trengs i kroppen. Når cellene er produsert, kan de føres inn i pasienter og behandle sykdom.

Et menneske som har hatt hjerneslag kan for eksempel få nye hjerneceller. En pasient med leverskader kan få laget nye leverceller. I teorien kan man gjøre dette med alle kroppens celler.

Det er knyttet store forhåpninger til at nye behandlingsformer med stamceller kan kurere mange alvorlige og per i dag uhelbredelige sykdommer, som for eksempel Parkinsons, Alzheimers, hjerteinfarkt eller diabetes. Forskning.no har tidligere presentert en omfattende artikkelserie om stamceller (alle artiklene under temaet finner du her).

Følelsesladet debatt

Spleisingen av kaninceller og menneskeceller er et forsøk på å finne nye kilder til slike celler, uten at det utløser et voldsomt ramaskrik fra motstandere.

Stamceller kan nemlig hentes fra ulike kilder. Flere av disse kildene er av en slik natur at diskusjonen lett blir meget følelsesladet.

For eksempel kan stamceller hentes fra en befruktet eggcelle - et embryo. Egg som blir til overs ved kunstig befrukting, og som uansett ville blitt ødelagt, er kilden til stamcellelinjene som finnes i verden i dag.

Embryonale stamceller størst potensial

"Et embryo."
"Et embryo."

Blant alle de forskjellige kildene til stamceller har de befruktede eggene det største potensialet, fordi de kan bli til alle typer celler i et menneske. Voksne kropper har også stamceller, men de er ikke like fleksible.

En eggcelle som er befruktet utenfor livmoren kan fortsette å dele seg og produsere stamceller uendelig i kultur - cellene spesialiserer seg ikke, og embryoet begynner ikke å utvikle seg til et menneskefoster uten at det stimuleres av miljøet i livmoren.

Et befruktet egg som doneres til forskning kan altså gi forskerne en uendelig lang linje av stamceller. I dag er det mulig å kjøpe celler fra slike linjer, og offisielt skal det finnes over 60 av dem (les mer om verdens stamcelleforskning her).

Forbudt i Norge

Norge er ett av landene som ikke tillater dette. I november i fjor ble det bestemt at det skulle være forbudt å drive med denne typen forskning her i landet.

Derfor er det ikke lov verken å dyrke embryonale stamceller selv, eller å bruke stamceller fra cellelinjer som har blitt dyrket frem fra menneskelige embryo. Britene derimot, meldte at de dyrket frem sine egne embryonale stamceller for første gang i august i år.

De fleste forskere mener at stamcellenes potensial til å behandle alvorlige sykdommer veier opp for de etiske bekymringene omkring det å bruke embryo som er til overs ved kunstig befrukting. Vedtaket om å forby forskning på alle de forskjellige typene embryonale stamceller gikk også mot flertallsoppfatningen hos rådgivende organer og høringsinstanser i Norge.

Det som setter følelsene i kok hos motstanderne, er at et potensielt menneskeliv ødelegges og brukes i forskning. Helsedepartementes argument er for eksempel at det ikke er etisk akseptabelt at ett menneskeliv blir til middel for et annet menneskeliv.

Ny kilde til embryoniske stamceller?

Det er ikke vanskelig å skjønne at forskningen på stamceller er viktig, men siden motstanden er så stor mot å bruke befruktede egg, må forskerne se seg om etter en annen måte å skaffe universalcellene på.

Da er vi tilbake til spleisingen av menneskecella og kanincella. Målet er å skape nye kilder til embryoniske stamceller til forskningsformål, og etter hvert til medisinsk behandling. De kinesiske forskerne har tatt eggceller fra kaniner, fjernet cellekjerna og det meste av arvestoffet, og deretter spleiset kanincellene med celler fra voksne mennesker.

Forskerne hevder at dette fører til en reprogrammering av menneskecellene, slik at de begynner å oppføre seg som stamceller, og har potensial til å dele seg til en rekke forskjellige celletyper, inkludert muskel- og nerveceller. Ved å endre vekstforholdene kan forskerne få stamcellene til å produsere mange forskjellige celletyper.

Å generere embryo ved å ved å klone celler fra pasienten selv, såkalt terapeutisk kloning, vil også gi legene stamceller som genetisk sett er like de pasientens kropp er bygd opp av, slik at de ikke blir avvist.

Blandet mottagelse

"Av stamceller kan det for eksempel dyrkes hudvev, som på dette bildet."
"Av stamceller kan det for eksempel dyrkes hudvev, som på dette bildet."

Ryktene har gått om Huizhen Shengs arbeid i et par år. Nå har hun endelig publisert forskningsresultatene sine, og reaksjonene har ikke latt vente på seg. Arbeidet har blitt beskrevet som et viktig fremskritt, mistenkt for ikke å være vitenskapelig nok, og sensasjonalisert som en bisarr blanding av menneske og dyr.

Publikasjonen kommer sannsynligvis også til å blåse nytt liv i diskusjonen om de etiske problemene ved reprogrammering på tvers av forskjellige arter. Hva slags krysningsarbeid skal vi tillate?

Studien som er publisert i den kinesiske journalen Cell Research, beskriver hvordan Shengs forskningsgruppe har brukt donorceller fra forhuden på en fem år gammel gutt og to menn, i tillegg til celler fra ansiktshuden på en 60 år gammel kvinne, og satt dem inn i kanineggene.

Mislykkede forsøk

Tidligere forsøk på kloning på tvers av artsgrenser har blitt foretatt, for eksempel for å prøve å redde truede dyrearter. Forsøkene har imidlertid ikke klart å lage levedyktige embryo, bortsett fra i noen tilfeller hvor artene har vært svært nært beslektet.

Ett eksempel er forsøket på å klone en vill okse kalt gaur, ved hjelp av eggceller fra kuer. Selv når artene var såpass nært beslektet, døde gauren bare to dager etter fødselen.

De fleste forskere har derfor ikke hatt noe tro på muligheten for hybrider mellom for eksempel mennesker og kaniner. Andre forskere har prøvd å få menneskelige stamceller fra menneske-ku- og menneske-kanin-embryo, men cellene har som regel dødd etter fem delinger, lenge før det har vært mulig å hente ut noen stamceller.

- Vanskelig å tro

- Hvis dette er sant, er det veldig viktig, men resultatene deres er vanskelige å tro, sier Robert Lanza til New Scientist. Han har gjennomført slike mislykkede eksperimenter selv, ved Advanced Cell Technology of Massachusetts.

Lanza mener slike eksperimenter er dømt til å mislykkes av veldig grunnleggende biologiske årsaker. Cellenes mitokondrier kommuniserer ikke veldig godt med cellekjerner fra fjernt beslektede arter, slik at cellene, og eventuelt vevet som dyrkes av dem, ikke får den energien det trenger.

Er linjene stabile?

Andre forskere bemerker at den kinesiske forskergruppen ikke har klart å holde cellene i live lenge nok til å vise at de har den samme egenskapen som menneskelige embryonale stamceller til å dele seg uendelig.

- Jeg er overbevist om at cellene har kapasitet til å differensiere seg til forskjellige celletyper, men det er uklart hvor lenge de kan vokse i kultur. Det ville være veldig overraskende om cellelinjene var stabile, sier Doug Melton til Nature. Han er biolog ved Harvard University.

At de kan vokse i uendelig lange cellelinjer vurderes som et viktig kriterium for stamceller.

Vanskelig å få studien publisert

"Slik kan kloning se ut."
"Slik kan kloning se ut."

Lanza mener Sheng burde gjøre det mulig for andre forskere å teste cellene hun har dyrket fram, for å sjekke om de virkelig har en menneskekjerne, mitokondrier fra kaniner og egenskaper som stamceller.

- Det ville være veldig enkelt for dem å overbevise alle sammen, sier han.

Sheng har slitt en god stund med å få overbevist ekspertene. Studien hennes ble sendt inn til fagfellevurdering første gang for to år siden, og skal ha blitt vurdert og avvist av flere journaler før den kom på trykk i kinesiske Cell Research.

- Jeg var frustrert over at det tok så lang tid å få arbeidet publisert. Fremdeles kan det ta en stund før folk aksepterer arbeidet. Men det vitenskapelige samfunnet har rett til å stille spørsmål ved detaljene i arbeidet, og vi har et ansvar for å svare på dem, sier Sheng til Nature.

Hun skal nå i gang med å teste de nye teknikkene i dyremodeller.

- Det vil være viktig å se om cellene tolereres av immunsystemet, og om de kan korrigere dyremodeller av menneskelige sykdommer, sier Sheng til Nature.

Referanse:

Hui Zehn Sheng m.fl; Embryonic stem cells generated by nuclear transfer of human somatic nuclei into rabbit oocytes; Cell Research; 13 (4); 251-263; 2003.