Etter en lang dag med konsentrasjon foran PC-skjermen, er du kanskje blant dem som syns det er fristende å lene hodet til siden, og «knekke opp» nakken.

Eller kanskje er du blant dem som irriterer deg over knekkelydene som stadig vekk ljomer i kontorlandskapet, når kollegaen din tilsynelatende øver seg på å bli slangemenneske?

Men er det å «knekke opp» nakken farlig?

Vi har spurt tre eksperter – en kiropraktor, en manuellterapeut og en nevrobiolog – for å prøve å finne ut om det å «knekke opp» nakken er farlig, harmløst eller sunt.

To glassplater og en stekepanne

Nakken er komplekse greier. Hos mennesker består den av syv ryggvirvler – beinklumper stablet oppå hverandre – som fortsetter i samme dur nedover ryggen, før raden ender ved rumpa.

Langs nakkeraden, løper flere blodårer. Disse frakter blod til hjernen, og inni ryggraden går også nervesystemet – med alle signalene til og fra hjernen som styrer kroppen din.

Med tanke på hvor livsviktig nakken er, er det ikke rart om noen kanskje blir bekymret av knekkelyder i nakken.

Det du imidlertid hører, er sannsynligvis – og heldigvis – ikke lyden av ryggvirvler som klinker sammen, men heller samme type lyd som du hører når du «knekker» fingrer.

Denne lyden kommer fra ledd, og ledd knytter knokler sammen, uten at beinene våre gnikker og skraper mot hverandre.

Du kan se for deg et ledd som to glassplater som ligger oppå hverandre. Mellom disse «glassplatene» – eller leddflatene – ligger en liten skvett leddvæske, som lar platene gli pent over hverandre.

Volum

Det som lager knekkelyden når du «knekker opp» fingrer, tær og andre ledd, er at du trekker disse platene fra hverandre. Volumet øker i rommet mellom leddene, og skaper et tomrom. Dette gjør at gass som ligger i oppløsning i leddvæsken, trekkes ut og gjøres om til en liten gassboble.

Denne lille gasslomma klapper sammen igjen, og et knekk! er skapt. Det samme negative trykket er mye det samme som når du sliter med å løfte den våte stekepanna fra kjøkkenbenken.

Som regel tar det mellom 10 og 30 minutter før trykket bygger seg opp igjen, og det kan smelle på nytt.

– Når det gjelder kneppelyder i nakken oppstår de sannsynligvis i de små såkalte sideleddene, som er på siden av hver virvel, sier Per Brodal, nevrobiolog, og professor i medisin.

– Det hender at det kommer noen lignende lyder ved at sener glipper over hverandre og sånt, men det er mer vanlig ved ankelen.

Faren for slag

Et raskt søk på internett om cracking neck, resulterer i en rekke nyhetsartikler med skrekkeksemplene:

En tjuefire år gammel ambulansearbeider som ble delvis lam etter et voldsomt knekk, da hun strakk seg litt i nakken. Tjueseksåringen fra Oklahoma som rev over en blodåre til hjernen og mistet følelsen i halve kroppen, da han ville tøye sin såre nakke. NBC2 har lagt ut en video der en professor forklarer hvorfor det kan være så farlig.

Et fellesord som dukker opp i søk om dette er farlig eller ikke, er slag, blodpropper og rifter i viktige blodårer.

Alle de tre ekspertene forskning.no har snakket med, kjenner til spørsmålet om slagfare.

Tim Raven er kiropraktor, og jobber for tiden med en doktorgrad i nakke. Han sier at sammenhengen mellom profesjonell «oppknekking» av nakke og slag, har vært undersøkt i flere store studier.

Det er viktig å merke seg at studiene gjelder profesjonelle oppknekkere, som kiropraktorer, og ikke selvpraktiserende hobbyknekkister. På fagspråket kalles tøying og strekking av ledd for manipulasjon.

Må være en svakhet

– Først er det viktig å vite at denne typen slag som ofte nevnes er ekstremt sjeldent, sier Raven.

Han forklarer at en av de mest definitive studiene som er gjort, er fra Canada. Der så de på tilfeller av en bestemt type slag, og om pasienten hadde vært hos enten kiropraktor eller fastlegen i forkant av hendelsen.

– Det viser seg å ikke være større risiko for slag om man har vært hos kiropraktor fremfor allmennlege. Siden kiropraktorer ofte bruker manuell behandling på nakken, og legen ikke gjør det, var konklusjonen at det var en tilfeldig sammenheng mellom slag og «knekking» av nakken.

Raven sier samtidig at det ikke er gjort studier på om «selvknekking» har noe for seg.

– Forskning viser oss at belastning på blodårene med manipulasjon ikke er tilstrekkelig til å skade karveggen. Det må foreligge svakhet fra før. Slike svakheter er en sjelden sak, og kan påvirkes helt tilfeldig av normale nakkebevegelser, som for eksempel vasking av hår, sier han.

– Det er ikke noe forskning jeg kjenner til som støtter påstanden at jevnlig «oppknekking» av nakken, gjort selv eller i behandlingsøyemed, øker sjansen for denne typen slag som er, rett og slett, sjelden og tilfeldig.

Pasienter må sjekkes

Gro Camilla Riis, manuellterapeut ved Norsk idrettsmedisinske institutt (NIMI) og lektor ved OsloMet, trekker også frem studier gjort på forholdet mellom (profesjonell) manipulasjon og slag, av både norske myndigheter og forskere i Australia.

– Det har ingenting med manipulasjonen å gjøre. Det har med at pasienten som kommer, ofte har et symptom som er vondt i hodet – og vondt i hodet er en markør for et begynnende slag.

Hun forteller at som profesjonell behandler, så må hun stille mange spørsmål om pasientens helsehistorie, før hun kan avgjøre om det er trygt å gjennomføre en behandling eller ikke.

– Hvis jeg lener hodet til én side, og så knekker det, og så lener jeg hodet til den andre siden, så knekker det?

– Dette er helt ufarlig.

Eggeskall-årer

Nevrobiolog Brodal sier at det har vært diskusjon om mulige skadevirkninger og kritikk mot kiropraktorer, når det gjelder manipulasjon av nakken.

I sjeldne tilfeller er det rapportert om alvorlige bivirkninger, så han mener at det er viktig at slik behandling utføres av erfarne klinikere som kan vurdere hva som er trygt for den enkelte pasient.

Han sier samtidig at når man blir eldre, kan årene som løper tett langs nakkevirvlene bli stive og eggeskall-aktige. Han sier det er sannsynlig, men ikke sikkert bevist, at sterke bevegelser av nakken kan føre til at disse blodårene lukkes, og fremkalle hjerneslag. Derfor mener han at man bør være ekstra tilbakeholden med manipulasjon av nakken hos eldre.

– Noen mennesker med leddgikt har en svakhet i de øverste nakkeleddene fordi leddbåndene er svekket. Men jeg er sikker på at verken kiropraktorer eller manuelle terapeuter anvender manipulasjon av nakken i slike tilfeller, sier han.

– Uansett er manipulasjon av nakken noe som bør utføres av profesjonelle. Å gå løs på hverandre, og drive å vri og vende i nakken, skal man ikke gjøre.

Er det farlig?

– Mange tøyer nakken fram til det knekker fordi det kjennes godt ut etterpå. Det er i bunn og grunn ikke usunt å gjøre en slik bevegelse, sier kiropraktor Tim Raven.

– Dersom det må gjøres ofte for å oppnå den «gode følelsen» som mange gjør, er det nok ikke noe løsning for det som plager vedkommende. Da bør det oppsøkes hjelp til å finne en bedre løsning.

Han sier at han ikke kjenner til forskning som bygger opp under det at å knekke opp nakken selv, skal føre til at nakken blir svakere eller påføres noen varig skade.

Raven trekker samtidig fram forskning som viser at fingerknekking er assosiert med redusert gripestyrke og lett hevelse rundt leddet, men sier at dette ikke uten videre kan overføres til leddene i nakken uten en egen studie.

– Det er uansett lurt å ha en sterk og smidig nakke slik at behovet for å knekke ikke oppstår. Da er det trening som gjelder.

Nevrobiolog Brodal sier lyden bare forteller at leddet blir midlertidig utvidet, og at dette hverken er noe bra eller dårlig som sådan.

– Men hvis poenget er å tvinge nakkeleddene i en ytterstilling, så kan jeg ikke se hva det skal være godt for.

– Så hvis du ikke hører knekk med en gang, så bør du ikke tøye hardere og hardere til du hører et knekk?

– Nei, jeg kan ikke se poenget med det.

Betennelsesreaksjon

Brodal sier også at det ikke er skadelig i seg selv, så lenge man også styrer det selv, men at du kan risikere en betennelsesreaksjon hvis du knekker ofte.

– Og da blir det vondt. Så jeg har vanskelig for å se at det i seg selv er gunstig.

– Noe annet er når en trent kiropraktor behandler personer som har symptomer på låsninger og muskelspenninger. Da vet vi det kan ha god effekt hos mange. Det blir noe helt annet enn å sitte selv og vende leddet i ytterstilling. Det tror jeg ikke noe særlig på som en gunstig ting.

Nevrobiologen sier samtidig at han tror det å tøye og knekke litt for egen maskin, for eksempel foran jobbskjermen, ikke er særlig farlig så lenge man ikke tvinger nakken voldsomt.

– For det er noe med at når man gjør det selv, så setter du stopp når det blir for ubehagelig. Så hvis du ikke er helt ekstrem til å holde på med det, så vil jeg ikke tro det er farlig, sier han.

– Og hvis noen føler at denne selvbehandlingen hjelper veldig godt, så for all del.

Kiropraktoren mener

– Det skal mye til før en person klarer å påføre seg skade med å «knekke» egen nakke. Det er en iboende selvbeskyttende egenskap i menneskekroppen som forhindrer for voldsomme bevegelser, sier kiropraktor Tim Raven.

– I verste fall kan man få en strekk på muskel, leddkapsel eller leddbånd. Slike skader går over av seg selv etter kort tid, eller trenger litt behandling til hjelp.

Han sier at evolusjonen har gjort nakken til den strukturen den er, og at den beskytter ryggmargen og nervene mot skader. Han sier også den tillater mange former for bevegelighet, som at vi kan titte oss over skulderen, eller lete under vasken.

– Det gir ikke mening å tenke at nakken er så skjør at den ikke tåler noen «vanlige» bevegelser som vi alle sammen kan gjøre.

Han definerer alt som er innenfor kroppens fysiologiske grenser som normale bevegelser, selv om bevegelsen av og til er mer eller mindre brå.

Han legger samtidig til at alt kan skades, om man er for hardhendt.

Har det noe for seg?

– Hvis vedkommende synes det kjennes godt ut, så er det en helsegevinst i seg selv. Kanskje får det en person til å slappe mer av og trene bedre, enn om nakken var stiv. Som sagt tidligere, folk gjør dette fordi det kjennes godt ut, sier kiropraktor Raven.

– De ønsker ikke å skade seg, og dermed er det usannsynlig med skade. Det er overhodet ikke vanlig å få inn pasienter med «selv-knekking» som skademekanismen for nakkesmerte.

Raven sier at han ikke oppfordrer noen til å «knekke opp» nakken selv, men at man ikke skal skremme dem som allerede gjør det. Han sier også man ikke skal være redd for alminnelige bevegelser.

Men hvis det føles bra, kan ikke det være bra i seg selv?

Nevrobiolog Brodal utelukker ikke at placebo-effekten kan spille en rolle for dem som knekker opp nakken, som ved all annen behandling. Placebo-effekten er i vitenskapen en betegnelse på et fenomen der man kan føle seg bedre, fordi man tror noe virker.

– Det kan være en forventning at man har hørt at dette hjelper, så gjør man det. Uansett, blir man bedre av det, så er det jo bra, sier han.

En artikkel hos Healthline nevner også at oppknekking av nakken kan frigjøre såkalte endorfiner i nakkeleddet. Dette stoffet er kroppens egen smertestillende, og fungerer på mange måter som morfin. At dette stoffet slippes ut, kan være en forklaring på den gode følelsen mange får ved å knekke opp nakken.

Artikkelen sier samtidig at all tøying må gjøres varsomt, og ikke for ofte.

Leddvæske

– Grunnen til at det føles så bra tenker vi kanskje er fordi man får økt leddvæske i etterkant av et sånt knekk. Det smører liksom leddet, så det kjennes mer bevegelig ut, sier manuellterapeut Riis.

Hun sier også at ved profesjonelle behandlinger, kan «knekking» sende en flodbølge av signaler til hjernen. Denne stimulien kan distrahere nervesystemet, sier hun, og gjøre at du i en liten periode føler deg slappere i musklene.

– Det er jo en helsegevinst kan man si, i den form at man kan kjenne mindre ubehag, sier hun.

Hun tror all bevegelse kan gi en helsegevinst, og at alle fysiologiske bevegelser er helt uproblematisk for kroppen.

– Jeg har ikke belegg for å si at å knekke opp nakken er sunt, men vi kan heller ikke si at det er usunt, sier hun.

Uenighet

Nevrobiolog Brodal ser ikke bort ifra at denne bølgen av signaler til nervesystemet, kan midlertidig avspenne musklene.

– Det kan godt hende den bidrar til å nullstille et system. Omtrent som om du skrur PC-en av og på når den henger seg opp.

Han er derimot skeptisk til at oppknekking skal føre til mer leddvæske, og at det skulle vært en bra ting i utgangspunktet. Han sier det ikke er noe som tyder på at det smører leddet.

– At det skulle bli noe vesentlig mer leddvæske, det har jeg litt vondt for å tro. Jeg tror ikke det er noe forskning som viser det, sier han.

Han sier det ikke er noe poeng å øke leddvæsken, det skal bare være akkurat så mye at det smører leddflatene, som et tynt lag.

– Det å ha økt leddvæske er et tegn på betennelse i leddet, vanligvis.

– Så det stimulerer ikke til mer leddvæske?

– Nei det tror jeg ikke. Men det som kan skje hvis man driver og knepper og knepper, og bøyer i ytterstilling hele tiden, er at du får en betennelsesreaksjon. Og da kan du få mer leddvæske, men da er den jo et resultat av noe som ikke er ønskelig i det hele tatt.

Manuellterapeut Riis svarer at økt leddvæske og sirkulasjon er en naturlig reaksjon på fysiologiske bevegelser i ekte ledd i kroppen, og at betennelse er en helt annen tilstand.

Har metode noe å si?

Noen sverger til å ta én side av gangen, mens andre liker å rulle hodet rundt og ta hele rekka samtidig. Har valget av metode noe å si?

– Nakken er en utrolig sammensatt struktur som tillater bevegelser i mange retninger. Dersom den valgte bevegelsen kjennes greit ut for vedkommende er det nok ikke problem å gjøre det, sier kiropraktor Raven.

– Det er ingen forskning jeg kjenner til som viser at den ene bevegelsen er bedre enn den andre.

Manuellterapeut Riis sier at det er forskjell på å bruke nakkens egne muskler, kontra det å ta armene til hjelp.

Oppsummert

Kiropraktor Tim Raven sier at man ikke skal oppfordre folk til selvmanipulering av nakken, men heller ikke skremme de som allerede holder på med det.

Han understreker samtidig at man absolutt ikke skal la ufaglærte prøve å knekke opp nakken din.

– Dersom noen holder på med det og synes det er litt godt å gjøre av og til, da kan de holde på. Dersom noen må gjøre det ofte for at vedkommende skal ha det bra i nakken, er det nok tegn på at noe annet heller bør gjøres som gir en bedre, og vedvarende respons.

Manuellterapeut Riis sier at det, i fravær av symptomer som tyder på alvorlig sykdom, er helt uproblematisk å tøye og bøye hodet litt foran jobbskjermen, om man er anspent.

På temaet om det er forskjell på å bruke hendene til hjelp eller ikke, sier hun at du kan bruke hendene til hjelp for å få litt ekstra tøyefølelse, om du føler at det er godt.

Nevrobiolog Brodal sier at det handler mest om å bruke sunn fornuft.

– Hvis du sitter og holder på for å fremkalle knepp hele tiden, så er det nok ikke bra, men hvis du gjør det en gang i blant så er det sikkert helt ufarlig.