Har du tenkt over at vikingene ikke hadde adgang til så mye frukt og grønnsaker med mye C-vitaminer?

Fortellingen om mangel på C-vitaminer handler om den engelske legen James Lind, som fant ut at han kunne kurere skjørbuk blant sjøfolk på langfart med sitrusfrukt.

Skjørbuk er en sykdom som skyldes C-vitaminmangel, og den gjør blant annet at tennene faller ut. Blir ikke sykdommen behandlet (med C-vitamin), kan man dø.

Men hva gjorde vikingene, som ikke hadde verken sitrusfrukter, poteter, appelsiner eller andre vanlige C-vitamin-kilder?

Vikingene var ulike – akkurat som oss

Vi har spurt Else Roesdahl, som er professor emerita i middelalderarkeologi ved Institut for Kultur og Samfund ved Aarhus Universitet.

Roesdahl avliver først av alt myten om de nesten overmenneskelige vikingene som spredte skrekk og redsel i hele Europa.

Les også

I 865 ble England invadert av en diger vikinghær som herjet i over 10 år

De var, akkurat som folk før og etter dem, helt vanlige mennesker i alle mulige størrelser og varianter.

Noen var sunne og friske, mens andre var underernærte.

De rike hadde sunn og næringsrik mat, mens trellene, som du kan lese mer om i denne videnskab.dk-saken, fikk restene – et kosthold som ikke alltid ligger på linje med dagens retningslinjer.

– Det var mange som hadde alvorlige problemer. Men det var ikke slik at alle led av mangelsykdommer, forklarer Roesdahl.

Odin beskriver vikingtidens mennesker

Else Roesdahl forteller om et dikt fra vikingtiden (Rigstula), der Odin, forkledd som vandringsmann, besøker folk fra ulike samfunnsklasser og beskriver det han ser.

Diktet gir et godt innblikk i mangfoldet når det gjelder ernæring og helse.

Høvdingens og bondens familie ser godt ut, og maten er god, mens trellene er utslitte og kortvokste, og maten er mangelfull.

– Diktet beskriver trellene med klassiske tegn på at de arbeider for mye og ikke får nok mat. Samtidig kjenner vi til graver, blant annet fra Langeland, der en høvding er begravet med en trell. Høvdingen var høy, noe som er et tegn på at han i hvert fall ikke har vært underernært, mens trellen har vært en god del lavere, forteller Roesdahl.

Vitaminmangel var nok ikke utbredt

Men hva med C-vitaminmangel? Var det vanlig?

Det var det antagelig ikke, ifølge Marie Louise Jørkov, som er førsteamanuensis ved Antropologisk Laboratorium, Retsmedicinsk Institut ved Københavns Universitet. Hun forsker på fortidens sykdommer.

Les også

Nå kan du male huset ditt i viking-farger

Hun har ikke spesifikt sett på vikingtiden, men har undersøkt skjeletter fra jernalderen, som var enda tidligere.

Jørkov mener vitaminmangel ville gitt utslag i skjelettene.

– Mangelsykdommer har selvsagt eksistert, men det har neppe vært utbredt. Det ble mye verre etter industrialiseringen, sier Jørkov.

Massevis av C-vitamin i Skandinavia

Det finnes nemlig skandinaviske planter som inneholder C-vitamin.

Det gjelder for eksempel løk, erter, hyllebær og pepperrot. Vikingene spiste alt dette.

Rå lever fra kylling inneholder også C-vitamin.

På Færøyene har man ifølge Else Roesdahl i nyere tid spist urten kvann for å få i seg C-vitamin, og vikingene kan ha gjort det samme. Den kan bli kjempestor.

– Det er nok ikke slik at alle vikinger hadde et sunt og variert kosthold med nok C-vitamin, men de privilegerte har i hvert fall hatt muligheten, sier Roesdahl.

Hun påpeker også at hungersnød kom med jevne mellomrom, og i de periodene kunne det bli lite mat for de fleste.

Sykdommer var et større problem

Vikingenes største problem var nok ikke underernæring, men sykdommer som tuberkulose. Leddgikt var vanlig blant de eldre.

Roesdahl forteller at det i tekster fra for eksempel Frankrike er beretninger om epidemier der hele vikinghærer døde av sykdom.

I vikingenes egne tekster ble det beskrevet som «Guds dom med blindhets mørke og vanvidd», men hva det var, vet ikke forskerne.

Les også

Spør en forsker: Hvorfor var vikingene så overlegne i kamp?

Vikingene led også av innvollsormer, som du kan lese mer om i denne videnskab.dk-saken. Det kan føre til symptomer på mangelsykdommer.

– Noen kan ha fått mangelsykdommer fordi de har vært infisert med parasitter, sier Marie Louise Jørkov.

Og livet var tøffere den gangen, enn det er i dag, så underernærte barn ble nok sjelden spesielt gamle.

Derfor finner vi ikke mange underernærte voksne i graver fra den tiden.

– Det var jo slik at de som skrantet, døde, og de sterkeste overlevde. Slik var premissene.

Skjørbuk var bare et problem på lange sjøreiser

Reisene til vikingene var nemlig ikke så lange at de ikke hadde adgang til C-vitaminer i så lang tid av gangen. Det tar nemlig rundt tre måneder å få skjørbuk.

– Skjørbuk var et stort problem på lange reiser, for eksempel fra England til India, men så langt reiste ikke vikingene. Sjøreisene til Island, Grønland, England og Frankrike skapte ikke slike problemer, forklarer Else Roesdahl.

Konserverte mat til vinteren

Folk som levde under vikingtiden, har hatt adgang til et ganske variert kosthold gjennom hele året.

Les også

Spør en forsker: Hvordan styrte vikingkongene?

De holdt sauer, geiter, høner, gjess, griser og kyr, og de kunne sanke epler, plommer og hyllebær.

De dyrket også korn, men i Danmark spilte ikke jakt noen stor rolle. Det var mest en overklassesport.

Om vinteren spiste de frukt, bær og grønnsaker de hadde konservert.

De brukte salting, tørking og røyking av kjøtt og fisk, og de lagde ost og smør av melk. Bær og frukt ble også tørket og lagret sammen med for eksempel nøtter.

– En stor del av en husmors oppgaver var å sørge for at familien hadde mat til hele vinteren. Slik var det helt fram til fryseren og kjøleskapet kom, sier Roesdahl.

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.