Tummas Marni Poulsen spør: «Jeg har lest, hørt og sett mye om den framtidige månebasen og synes det er veldig spennende. Jeg har imidlertid et spørsmål: Hva gjør man i forhold til meteornedslag? Månen er jo helt blottet, den har ikke noen atmosfære.»

Det er allerede rikelig med utfordringer for de framtidige beboerne på månen. De skal beskytte seg mot den kraftige strålingen og de svært store temperaturforskjellene som er mellom dag og natt på månen, men må de også frykte å få en meteor i hodet?

Svaret er ja.

– Månen er en liten klode uten atmosfære, og det betyr at selv det minste støvkorn fra rommet vil nå overflaten, forteller de danske astronomiformidlerne Helle og Henrik Stub.

– Nå skulle man ikke tro at små millimeterstore støvkorn ville være så farlige, men når de treffer månen med en fart på mange tusen kilometer i timen – faktisk langt raskere enn en geværkule – kan de lett punktere en romdrakt.

250 000 kilometer i timen

Hver dag rammes jorden av 33 tonn meteorer, med de fleste brenner opp i atmosfæren. Månen rammes også av massevis av meteorer, men her er det jo ingen atmosfære til å stoppe dem.

Og som Helle og Henrik Stub forklarer, er det god fart på romsteinene – de kommer farende i mellom 70 000 og 250 000 kilometer i timen. Og med slik en fart kan en meteor skape store ødeleggelser.

En meteorstein på fem kilo kan skape et krater med en diameter på ni meter og spre 75 tonn materiale.

Men forskerne vet faktisk ikke hvor mange større meteorer som treffer månen hvert år. Og derfor har Nasa satt i gang en undersøkelse – Lunar Impact Monitoring – for å få vite mer om dette emnet.

Man holder simpelthen øye med månen gjennom teleskoper på jorden, for å snappe opp lysglimtet fra eksplosjonen som oppstår når meteoren treffer.

Nasa følger med

– Nasa prøver å få oversikt over hvor stor meteorfaren er. Det skjer med en delvis automatisk overvåking av månen med forskjellige – og for øvrig ikke særlig store – teleskoper, forteller Helle og Henrik Stub.

– Men med moderne elektronikk er det ikke vanskelig å registrere det lysglimtet et nedslag gir. Lysglimtet oppstår fordi bakken på månen ved selv et mindre nedslag varmes til opp et par tusen grader og derfor smelter og gløder – det har altså ikke noe med brann å gjøre.

Siden november 2005 er det blitt oppdaget 188 nedslag som var store nok til å kunne sees fra jorden. Hvert nedslag tilsvarer typisk eksplosjonen av et par hundre kilo TNT, noe som absolutt ikke ville være sunt for en månebase.

På den andre siden har månen et stort overflateareal, mange tusentall kvadratkilometer, slik at man ikke skal være redd for å få noe stort i hodet på en vanlig månevandring. Og Apollo-astronautene gikk jo omkring i opp til tre dager uten å være plaget av meteornedslag.

Begravet under månestøv

Det er altså en meteorfare, men den er ikke så stor at det er umulig å bygge en base. Og Nasa er i full gang med å eksperimentere med forskjellige former for innkvartering. Det er enda ikke klart om den første månebasen skal bygges av faste moduler, som en romstasjon, eller om den skal være oppblåsbar.

Uansett vil det være nødvendig å beskytte basen godt. Man kan for eksempel isolere den med månestøv, forklarer Helle og Henrik Stub:

– I tillegg til meteorer må astronautene beskyttes mot kosmisk stråling og de store temperaturutsvingene, og begge deler kan man klare ved å isolere basen med to-tre meter månestøv eller grus.

Lavarør kan være det perfekte hjem

Det er også mulig at man kan bruke naturlige huler som utgangspunkt for en fast bebyggelse. Og her har forskerne store forhåpninger til såkalte lavarør, som ble dannet fra de vulkanene som en gang var aktive på månen.

En japansk satellitt har faktisk tatt bilder av noe som ligner et lavarør, som kanskje kan brukes. Røret har en sirkulær åpning som er 65 meter i diameter, og forskerne mener at det er mellom 80 og 88 meter dypt.

– Lavarør vil helt fra starten gi en god beskyttelse, forteller Helle og Henrik Stub.

– Så må man bare håpe at det er noenlunde lett å komme inn og ut av en slik underjordisk base både med kjøretøy og astronauter.

Så meteorer eller ikke – det skulle nok være mulig å bo på månen.

______________________________

© videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.

Referanse og lenker

NASA lunar Impact Monitoring

Possible lunar lava tube skylight observed by SELENE cameras. Geophysical Research Letters 36, 12. november 2009.