Bildet viser galakser dypt i rommet, noe av eldste i det synlige universet. (Foto: NASA)
Bildet viser galakser dypt i rommet, noe av eldste i det synlige universet. (Foto: NASA)

Finnes konkurrenter til Big Bang-teorien?

SPØR EN FORSKER: Big Bang er den mest kjente teorien om universets utvikling, men er det også den eneste?

I alle tider har mennesket sett opp mot stjerner og planeter og tenkt over hvordan universet har blitt til.

Berømte vitenskapsmenn har gjennom tiden undret seg og søkt etter forklaringen på universets fødsel.

I en epost spør en leser: Har det vært andre teorier om universets opprinnelse enn Big Bang-teorien?

Det vil vi også gjerne vite, så vi bringer spørsmålet videre til Johan Fynbo, som er førsteamanuensis ved Dark Cosmology Centre, Niels Bohr Institutet, Københavns Universitet.

Teorien om likevekt

Fynbo kan fortelle oss at det faktisk finnes en konkurrerende teori.

– Det er en teori som ikke nyter samme utbredelse og vitenskapelig anerkjennelse som Big Bang-teorien, sier Fynbo og presenterer oss for Steady State.

Teorien går ut på at universet har sett noenlunde likt ut til alle tider. Idéen ble utviklet omkring 1948 av blant andre astronomen Fred Hoyle.

– Hoyle var anerkjent og svært dyktig. Det var også ham som navnga Big Bang-teorien, i et radioprogram der han forsøkte å gjøre narr av den.

Big Bang var ikke et brak

Det er en utbredt misforståelse at Big Bang beskriver en eksplosjon.

Ved Big Bang utviklet universet seg raskt fra å være tett og varmt mot å bli større og kaldere. Dermed ble også forutsetninger lagt for at det kunne oppstå liv i universet.

Big Bang-teorien er ikke en teori om universets fødsel, men om tiden like etter.

Forskerne har fremdeles ikke svar på hvordan og hvorfor universet oppsto.

Kilde: Johan Fynbo

– Jeg tror han syntes idéen minnet for mye om religiøse forestillinger. Teorien om Steady State er utviklet som et svar til Big Bang-teorien, sier Fynbo.

Det perfekte kosmologiske prinsippet

Steady State bygger på det perfekte kosmologiske prinsippet, som betyr at universet skulle se likt ut til alle tider. For at det skulle være mulig, mente forskerne som ville etterprøve teorien at det måtte oppstå partikler i Universet kontinuerlig.

– For å forklare det, kan man sammenligne universet med en kasse med stein. Hvis kassen blir større og større, blir det samtidig større mellomrom mellom steinene.

– Derfor må det fortsatt legges flere steiner i kassen hvis universet ikke skal endre utseende. På samme måte må det også produseres flere partikler hvis universet utvider seg, forklarer forskeren.

Men forestillingene som lå til grunn for Steady State, viste seg å ikke holde vann. På 1960-tallet kunne forskere bevise at universet ikke ser likt ut til alle tider, men tvert imot endrer utseende over tid.

(Foto: Wikimedia Commons)
(Foto: Wikimedia Commons)

Big Bang vinner

Funnet av den kosmiske bakgrunnsstrålingen i 1965 ga Big Bang-teorien ekstra vind i seilene.

Den kosmiske bakgrunnsstrålingen viser at universet tidligere har vært flere tusen grader varmt. Det passer nettopp med forestillingen om at universitet utvidet seg fra tett og svært varmt, til stort og kaldt ved den utvidelsen vi kaller for Big Bang.

– Det er fremdeles forskere som arbeider med nye modeller av Steady State, hvor de korrigerer for noen av de oppdagelsene vi har gjort siden teorien ble utviklet.

– Big Bang er imidlertid klart den mest anerkjente teorien, fordi den enda ikke er skutt ned, og fordi den har forutsett en rekke oppdagelser, som for eksempel den kosmiske bakgrunnsstrålingen, sier Fynbo.

Ubesvarte spørsmål

Big Bang-teorien er ikke en endelig forklaring på Universets opprinnelse.

Et av de store spørsmålene til teorien er oppdagelsen av den mørke energien, som setter spørsmålstegn ved naturkrefter som tyngdekraften.

– Forestill deg at du kaster en blyant opp i luften. Normalt beveger den seg gradvis langsommere oppover, og på et tidspunkt faller den ned igjen.

– Men forestill deg at den plutselig flyr raskere og raskere oppover. Det er med andre ord ikke bare tyngdekraften som påvirker blyanten, forklarer Fynbo.

Akselererer

Forskerne antok tidligere at tyngdekraften fikk utvidelsen til å gå langsommere.

Men den mørke energien får utvidelsen av universet til å foregå raskere og raskere, i motsetning til hva forskerne tidligere hadde forventet.

– Det illustrerer at det fremdeles er store hull i forståelsen vår av universet, sier Fynbo.

Lenke:

Johan Fynbo, førsteamanuensis ved Niels Bohr Instituttet, Københavns Universitet

Powered by Labrador CMS