Kepler-452b er 60 prosent større enn jorden, og den befinner seg i den beboelige sonen rundt en stjerne som ligner solen. Illustrasjonen viser hvordan en tegner forestiller seg at planeten kunne se ut.  (Illustrasjon: NASA, JPL-Caltech, T. Pyle)
Kepler-452b er 60 prosent større enn jorden, og den befinner seg i den beboelige sonen rundt en stjerne som ligner solen. Illustrasjonen viser hvordan en tegner forestiller seg at planeten kunne se ut. (Illustrasjon: NASA, JPL-Caltech, T. Pyle)

Spør en forsker: Hvor mange solsystemer finnes det?

Astronomene finner stadig flere planeter som kretser rundt andre stjerner enn solen. Men hvor mange finnes det egentlig, og hvor mange kan det være liv på? 

Publisert

For 20 år siden fant astronomene ut at det finnes planeter utenfor solsystemet. I dag er det observert tusenvis av disse såkalte eksoplanetene. Men hvor mange solsystemer finnes det egentlig – og hvor mange kan det være liv på?

Det vil vår leser, Jonas B. Kristensen, gjerne ha vitenskapens svar på. Han skriver:

«Etter vår første danske astronauts reise ut i rommet forestiller jeg meg at det i Danmark har blitt en generelt større interesse for universet og reiser ut i rommet. Jeg har i hvert fall blitt fascinert av Andreas Mogensens opplevelser.»

«Jeg har i den forbindelse et spørsmål til ekspertene: Hvor mange solsystem i universet har man kjennskap til, og i hvor mange av disse regner man med at betingelsene for liv er til stede?»

Tusenvis av planeter funnet 

Første del av spørsmålet er lett å besvare. Det finnes nemlig databaser på nettet som gir et godt overblikk over alle de eksoplanetene som hittil er funnet.

exoplanet.eu kan man se at det er funnet 1249 planetsystemer, 490 av dem med mer enn én planet. I alt har astronomene bekreftet eksistensen av 1969 eksoplaneter.

– Det er de vi er sikre på, sier førsteamanuensis Lars Buchhave, som har forsket på eksoplaneter på mange år. Han arbeider ved grunnforskningssenteret Starplan, som hører under Statens Naturhistoriske Museum ved Københavns Universitet, og han er tilknyttet Nasas Kepler-prosjekt, som nettopp har som formål å finne eksoplaneter.

– Romteleskopet Kepler har også funnet tusenvis av såkalte kandidater. De er fortsatt ikke bekreftet – noen av dem er sannsynligvis falske alarmer, forteller han.

De fleste eksoplanetene er funnet ved hjelp av romteleskopet Kepler. En del av dem er omtrent på størrelse med jorden og kretser rundt i den beboelige sonen om stjernen sin. Tallene til venstre angir stjernens overflatetemperatur, mens tallene nederst viser hvor mye energi eksoplaneten får fra stjernen sin (sammenlignet med det jorden får fra solen). Pilen peker på jorden, som naturlig nok ligger i den beboelige sonen (markert med grønn).  (Foto: (Illustrasjon: NASA Ames, W. Stenzel))
De fleste eksoplanetene er funnet ved hjelp av romteleskopet Kepler. En del av dem er omtrent på størrelse med jorden og kretser rundt i den beboelige sonen om stjernen sin. Tallene til venstre angir stjernens overflatetemperatur, mens tallene nederst viser hvor mye energi eksoplaneten får fra stjernen sin (sammenlignet med det jorden får fra solen). Pilen peker på jorden, som naturlig nok ligger i den beboelige sonen (markert med grønn). (Foto: (Illustrasjon: NASA Ames, W. Stenzel))

Forskerne regner likevel med at de aller fleste er ekte vare. Så vi kan tillate oss å si at forskerne har kjennskap til tusenvis av solsystemer.

Svimlende antall

En ting er hvor mange solsystemer forskerne vet om. Noe helt annet er hvor mange det faktisk finnes der ute.

– Det er jo mer interessant å spørre seg hvor mange vi forventer at det finnes i alt. Ut fra de eksoplanetene vi har funnet ved hjelp av Kepler, kan vi gjøre et anslag av hvor mange det er i galaksen vår. Det viser seg at det er vanligere å ha planeter omkring en stjerne enn å ikke ha det, sier Buchhave.

– Det er mer enn 100 milliarder stjerner i Melkeveien, og mange – over halvparten – har planeter omkring seg. Så det er et svimlende antall solsystem som finnes der ute.

Galaksen vår, Melkeveien, er bare 1 av vel 100 milliarder galakser i det observerbare universet. Så vi kan regne med at universet rommer mange milliarder billioner solsystemer. Et nærmest ufattelig høyt antall.

31 potensielt beboelige planeter

Hvor mange av dem kan det være liv på? Det er et spørsmål det er mye vanskeligere å besvare.

– Vi vet for lite om hvordan liv oppstår – hvilke omstendigheter som må være til stede, forteller Buchhave.

– Vi kan bare si at livet her på jorden ikke kunne eksistere uten vann i flytende form. Med det utgangspunktet kan man lage en veldig primitiv definisjon av «beboelig»: En beboelig planet er en steinplanet med en overflatetemperatur som tillater flytende vann.

Eksoplaneter i den beboelige sonen – den rette avstanden fra stjernen – er det etter hvert funnet noen av.

Ved University of Puerto Rico forsøker forskerne å holde rede på hvor mange potensielt beboelige eksoplaneter det er rapportert om, og tallet er per i dag nådd opp i 31.

Inntil nå er det funnet 31 potensielt beboelige eksoplaneter. De fleste er noe større enn jorden, men mindre enn Neptun.  (Foto: (Illustrasjon: PHL, UPR Arecibo) )
Inntil nå er det funnet 31 potensielt beboelige eksoplaneter. De fleste er noe større enn jorden, men mindre enn Neptun. (Foto: (Illustrasjon: PHL, UPR Arecibo) )

10 av dem er omtrent på størrelse med jorden, 21 er noe større.

Milliarder av beboelige planeter

Siden bare en forsvinnende liten del av stjernene i galaksen har blitt undersøkt, finnes det mange, mange flere beboelige eksoplaneter der ute. Akkurat hvor mange er vanskelig å si foreløpig.

Ved å analysere Kepler-data og gjøre noen antakelser omkring fordelingen av planeter omkring stjernene kan man likevel komme frem til at det må være milliarder av beboelige planeter i Melkeveien. Det rapporterte en gruppe forskere tidligere i år.

Spesielt omkring de røde dvergstjernene, som det er veldig mange av i galaksen, er det ofte steinplaneter som kretser rundt i den beboelige sonen. To forskere fra Harvard-Smithsonian Center for Astrophysics i USA har kommet frem til at omkring halvparten av de små stjernene har potensielt beboelige eksoplaneter – halvparten av disse er omtrent på størrelse med jorden, den andre halvparten er noe større.

Også mange av de stjernene som ligner solen, har kloder på størrelse med jorden i den beboelige sonen. Astronomer fra California og Hawaii har funnet ut at det må dreie seg om rundt seks prosent av stjernene – imidlertid er det mye usikkerheter knyttet til det tallet.

Levende vesener

Med milliarder av beboelige planeter i vår egen galakse må det være trillioner av dem i universet. Hvor mange av de beboelige planetene som faktisk er hjem for levende organismer, er imidlertid umulig å si.

Svaret til Jonas B. Kristensen må være at vi for tiden kjenner til noen tusen solsystemer, men bare 31 beboelige planeter – men at det må være veldig mange der ute.

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.